Den burmesiske hæren er anklaget for grove menneskerettighetsbrudd, og sist måned ble seniorgeneral Min Aung Hlaing oppført på USAs liste over burmesere som ikke får innvilget innreise til USA. Her er den mektige generalen under en militærparade i hovedstaden Nay Pyi Taw i 2016. Foto: Ko Myo / Anadolu Agency / NTB scanpix

Norsk selskap solgte avansert sambands-utstyr til burmesiske generaler

Vestfold-selskapet Jotron har solgt avansert sambandsutstyr til Myanmars flyvåpen. FN-granskere mener handel med det burmesiske militæret kan bidra til grove rettighetsbrudd. – Tragisk dersom vi har bidratt il den krevende situasjonen i Myanmar, sier Jotrons direktør.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 08.08.2019 13.18.24

Den burmesiske hæren, Tatmadaw, er beskyldt for å ha utført forbrytelser mot menneskeheten og etnisk rensing av Myanmars muslimske rohingya-minoritet.

Granskere fra UN fact-finding mission on Myanmar mener utenlandske selskaper kan ha bidratt til rettighetsbruddene.

«Enhver utenlandsk forretningsvirksomhet som involverer Tatmadaw (...) utgjør en høy risiko for å bidra til brudd på menneskerettighetslovgivning og internasjonal humanitær rett», heter det i en fersk FN-rapport. Den viser til at selskaper – fra blant annet Kina, India og Israel – har bidratt med å levere utstyr til hæren.

FN-granskerne trekker spesielt fram offensiven mot rohingya-muslimer i delstaten Rakhine i 2017, som sendte minst 700 000 sivile på flukt til Myanmars naboland Bangladesh.

Rapportforfatterne beskylder selskaper for å ha bidratt til militærets økonomiske og operasjonelle kapasitet – spesielt i etniske områder, og er tydelig i sin fordømmelse av selskaper som gjør forretninger med hæren, uavhengig av hva det måtte handles med.

 

«Sluttbruker: Myanmar Air Force»

I FN-rapporten listes nærmere 60 utenlandske selskaper med forretningsbånd til Myanmar-militæret. Som del av avsløringene av generalenes økonomiske nettverk, dukker også et Vestfold-basert selskap opp.

Elektronikk-selskapet Jotron leverte avansert teknologi til det burmesiske flyvåpenet i fjor, ifølge FN-granskerne. Selskapet, som er spesialisert på radiokommunikasjonsutstyr, har hovedkontor på Tjodalyng utenfor Larvik.

Ifølge rapporten kjøpte Tatmadaw sambandsutstyr av typen RRC-7700 Remote Radio Controller for Audio and Frequency Control over fjorårets forsvarsbudsjett, og Jotron skal ha mottatt 44 000 dollar (tilsvarende omlag 395 000 kroner) for handelen.

Bistandsaktuelt ringer Jotrons administrerende direktør Merete Berdal.

– Jeg kan bekrefte at vi har solgt fjernkontroll-utstyr for radiokommunikasjon fra-bakke-til-luft for flyplasser til Myanmar, sier Berdal.

Når Bistandsaktuelt snakker med direktøren første gang, forklarer hun at hun ikke kjenner detaljene i Myanmar-handelen, at hun må sjekke med Jotrons Singapore-kontor. Ett døgn senere kan hun fortelle at Jotron har solgt og levert sambandsutstyret til et selskap med adresse i Singapore, men bekrefter at det avanserte utstyret ble installert på en flyplass i det tidligere militærdiktaturet:

«Sluttbruker er Myanmar Air Force, installasjons-sted er ved Myanmar Military Air Base», er informasjonen Berdal har fått oversendt fra sitt Singapore-kontor.

Bistandsaktuelt spør hva direktøren tenker om at Jotron i FN-rapporten knyttes til Tatmadaws overgrep mot sivile, der en rekke rapporter har anklaget militæret for å ha utført voldtekter og regelrette henrettelser på sivile.

– Sterkt beklagelig

– Jeg vet ikke hva jeg skal si… Dette er sterkt beklagelig. Dersom det skulle vise seg at vi direkte eller indirekte har bidratt den krevende situasjonen i Myanmar, synes jeg det er tragisk, sier Berdal.

Jotron-sjefen sier det er klart at «vi har forsømt oss», at de burde søkt om eksportlisens og sier de skal bruke saken til å bedre egne rutiner.

– Det helt klart at denne rapporten og prosessen rundt fører til endring i håndtering av slike saker i Jotron.

Jotron er et familieeid selskap som omsatte for vel 530 millioner kroner i fjor. Ifølge Berdal er Jotron et av tre verdensledende selskaper på bakke-til-luft-kommunikasjon for flyplasser. Berdal påpeker at det Jotron-utviklede RRC-7700-sambandsutstyret er ment for sivil luftfart.

– Dette er ikke militært utstyr. Det er et avansert teknologisk utstyr som brukes på sivile flyplasser over hele verden, sier Jotron-sjefen som selv eier 51 prosent av aksjene i selskapet.

 

Vet ikke om utstyret er brukt militært

– Utstyret er altså overlevert Myanmars flyvåpen, men vet du om det er brukt i militære operasjoner?

– Nei, det vet jeg ikke – men utstyret vi har levert er utviklet etter standarder for sivil luftfart.

– I rapporten er FN-granskerne tydelig i sin fordømmelse av de utenlandske selskapene som gjør forretninger med Tatmadaw, uavhengig av hva det måtte handles med, og de mener altså at utenlandske selskaper kan ha bidratt til rettighetsbruddene gjennom samhandling med militæret og/eller militærkontrollerte selskaper. Hva tenker du om det?

– Det høres rimelig ut. Samtidig er det vanskelig for oss å vurdere hva som er militært og hva som er sivilt. Her må vi forholde oss til retningslinjer fra Utenriksdepartementet, sier Berdal.

– Vil FN-rapporten få følger for hvem dere samhandler med?

– Dersom vi hadde fått en ordre i dag for leveranse til Myanmar eller et annet land som er listet hos UD, ville vi ha søkt UD om eksportlisens på den konkrete saken, og de ville avgjort om ordren kunne leveres eller ikke. Det er en ordning som fungerer bra, og vi har tillit til at UD gjør riktige vurderinger i slike saker. Men i denne saken har vi forsømt oss og skulle søkt lisens. Vi har allerede satt i gang avviksbehandling basert på denne saken for å sikre at vi fanger opp sluttbruker og håndterer dette i henhold til retningslinjene fra UD i alle våre kontorer. Store prosjekter blir alltid håndtert fra Norge, og vi har full kontroll på disse. Men mindre ordrer håndteres også via våre utekontorer, og her må vi framover sikre en riktig håndtering hele veien, sier Berdal.

 

 

Publisert: 08.08.2019 13.18.24 Sist oppdatert: 08.08.2019 13.18.24