Copyright 2019 The Associated Press. All rights reserved.

Ti år gamle Kamran jobber fra daggry til solnedgang med å produsere murstein utenfor Kabul. Familien lever i dyp fattigdom og har sett lite til milliardbistanden Afghanistan har mottatt de siste 18 årene. Foto: AP / NTB scanpix

Foto: Rahmat Gul

Milliardbistanden finner ikke veien til Afghanistans fattige

USA og vestlige land har pøst tusenvis av milliarder kroner inn i Afghanistan de siste 18-årene, men afghanere flest lever fortsatt i bunnløs fattigdom.

Av NTB /AP Sist oppdatert: 29.07.2019 07.29.28

 

Hver eneste dag før daggry går ti år gamle Kamran til arbeidet på en mursteinsfabrikk i utkanten av Kabul, sammen med faren og flere andre slektninger.

Skolegang er for Kamran, i likhet med mange andre barn i Afghanistan, kun en fjern drøm og en luksus familien ikke har råd til. Faren Atiqullah må brødfø en familie på åtte, samt flere søsken, nieser og nevøer.

En av Kamrans onkler er syk og makter ikke å arbeide, en annen er død. Også disse to familiene må Atiqullah nå ta seg av.

– Barna mine våkner tidlig hver eneste morgen, og rett etter bønnen går de på arbeidet. De har derfor ikke tid til skolegang, forteller Atiqullah.

– Om man ikke jobber, kan man heller ikke overleve i disse dager, sier han.

 

Tusenvis av milliarder

USA og allierte land har siden invasjonen for 18 år siden brukt tusenvis av milliarder kroner i Afghanistan, mesteparten på egne militære styrker, men enorme beløp er også gitt i bistand i et forsøk på å fremme demokrati, stabilitet og vekst. Det meste har vært mislykket.

Afghanistan hadde i fjor den laveste økonomiske veksten i det sørlige Asia, med rundt 2 prosent. Krig, tørke og massiv korrupsjon var noe av forklaringen.

Afghanistan er ifølge Transparency International et av verdens mest korrupte land, og mye av bistanden utenfra havner i lommene på tidligere krigsherrer. De lever i godt bevoktede palasser, passes på av egne militsstyrker, kjører rundt i bilkortesjer og salter ned store beløp i Golfstatene.

 

Lutfattige

Afghanere flest er derimot lutfattige, og landet preges fortsatt av krig og alt annet enn stabilitet. Over alt ser man afghanere som sliter med å få endene til å møtes, det være seg barn som tigger på gata eller familier med barn helt ned i femårsalderen som jobber i mursteinsfabrikker.

Mellom 100 og 150 kroner er alt en familie på ti kan gjøre seg håp om å tjene i løpet av en langs arbeidsdag med mursteinsproduksjon.

Annenhver afghaner må nå klare seg med under 1 dollar, i underkant av 9 kroner dagen, ifølge Shubham Chaudhuri, som nylig gikk av etter tre år som leder for Verdensbankens virksomhet i landet.

– Enda mer oppsiktsvekkende er det at nesten tre av fire afghanere må klare seg med beløp helt ned mot dette. Fattigdommen i Afghanistan er i dag dyp og omfattende, sier han.

For ett år siden anslo FNs barnefond (UNICEF) at nærmere halvparten av alle afghanske barn ikke gikk på skole, og at ned mot 15 prosent av jentene i enkelte provinser fikk utdanning.

Nylig anslo FN at det er over 2 millioner barnearbeidere i alderen 6 til 14 år i Afghanistan.

 

Taliban-støtte

Omfattende misnøye med myndighetene og maktpersoner som lever godt på internasjonal bistand, har bidratt til økt oppslutning om Taliban.

Snart 18 år etter at bevegelsen ble styrtet, kontrollerer de i praksis nå rundt halvparten av landet.

De siste månedene har opprørerne holdt flere runder med fredssamtaler med USA, og det ryktes også at de i neste måned skal møte representanter for den afghanske regjeringen i Oslo. Håpet er at dette skal lede til en fredsavtale og tilbaketrekning av utenlandske styrker.

President Donald Trump har lovet en slik tilbaketrekning, vel vitende om hvilket pengesluk Afghanistan har vært for USA siden invasjonen.

 

Pengesluk

USA generalinspektør for afghansk gjenoppbygging (SIGAR), John F. Sopko, anslo i en rapport for to år siden at USA hadde brukt over 8.000 milliarder kroner på å stabilisere Afghanistan, uten å lykkes.

USA hadde på det meste 100.000 soldater i landet, men er nå nede i 16.000. Amerikanerne bruker likevel nærmere 400 milliarder kroner i året, men under 7 milliarder kroner av dette i form av sivil bistand.

Norge har også brukt over 20 milliarder kroner på Afghanistan, drøyt halvparten på det militære bidraget.

Et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg felte i 2016 en nedslående dom over det norske bidraget og konkluderte med at man hadde fått lite igjen for innsatsen. Det kan afghanere flest skrive under på.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.07.2019 07.29.28 Sist oppdatert: 29.07.2019 07.29.28