Barneekteskap er et global problem og regjeringen vil nå øke innsatsen mot skadelige skikker. Bildet er fra Afghanistan og viser en 40 år gammel mann og hans 11 år gamle brud.

 

Revidert budsjett: Mer til flyktninger i Norge og kamp mot barneekteskap

Regjeringen vil øke innsatsen mot barneekteskap og andre skadelige skikker med 44 millioner kroner. Det trengs samtidig 112 millioner bistandskroner mer enn planlagt til å bosette flyktninger i Norge - som blant annet skal tas inn via kutt i bistanden til Afrika og Afghanistan.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 14.05.2019 14.45.30

Det er blant hovedpunktene fra bistandsbudsjettets del av revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen la fram i dag.

Budsjettet inneholder regjeringens forslag til endringer etter statsbudsjettvedtaket for 2019 som Stortinget ble enige om i fjor høst.  Stortingspolitikerne skal vedta det reviderte budsjettet i juni.

 

Øker innsats mot barneekteskap

Den største påplussingen i det reviderte budsjettet er altså 44 millioner kroner mer til innsats mot barneekteskap og kjønnslemlestelse.

– Dersom vi skal nå målet om å avskaffe skadelige skikker innen 2030, må vi trappe opp innsatsen. Derfor øker regjeringen nå støtten til FNs innsats mot dette med 44 millioner kroner, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en pressemelding.

Totalt vil Norge bidra med 110 millioner kroner til FNs innsats mot skadelige skikker i 2019. Pengene  skal gå til FNs innsats mot barneekteskap, kjønnslemlestelse og kjønnsseleksjon (preferanse for sønner). Dette er første gang Norge støtter arbeidet med å avskaffe kjønnsseleksjon.

 

Mer til flyktninger i Norge

I det reviderte budsjettet går det også fram at regjeringen vil bruke mer bistandspenger på flyktninger i Norge. I det opprinnelige budsjettet var det satt av 550 millioner kroner til flyktningtiltak i Norge, mens summen regjeringen nå forslår er 662 millioner kroner, altså en økning på 112 millioner kroner

Dette skyldes «oppdaterte anslag» på flyktningutgiftene for 2019. OECD godtar at penger land bruker på flykninger i eget land regnes som offisiell bistand.

De 112 millioner kronene ekstra som regjeringen vil bruke på flytkningtiltak innenlands skal dekkes inn ved å hente penger fra andre poster i bistandsbudsjettet.

 

Mindre til Afrika og Afghanistan 

De største foreslåtte kuttene er:

57 millioner kroner i kutt til Norec i Førde (det nye Fredskorpset), som følge av «noe redusert aktivitet i en overgangsperiode»

24 millioner kroner i kutt i bistanden til Afghanistan

20 millioner kroner i kutt i regionbistanden

41 millioner kroner i kutt til International Financing Facility for Education IFFEd

11 millioner kroner i kutt i budsjettposten «Matsikkerhet og landbruk»

 

– Prinsipielt uheldig

Caritas Norge kritiserer regjeringen for forslaget om å bruke 112 millioner bistandskroner mer enn opprinnelig planlagt på flyktningtiltak i Norge.  

– Som et av verdens rikeste land bør staten Norge unngå å kutte i bistanden til noen av verdens fattigste land, selv om antallet flyktninger til Norge øker, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg.

Caritas Norge er også kritisk til kuttene på 11 millioner kroner som regjeringen foreslår i posten "Matsikkerhet og landbruk". Skretteberg påpeker at det betyr mindre penger til å forberede fattige i land som DR Kongo og Uganda på en verden der klimaet gjør matproduksjon vanskeligere.

– I en tid med klimaendringer, som forverrer forholdene for de aller fattigste, er arbeidet for økt matsikkerhet og bekjempelse av sult noe av det viktigste som finnes. Derfor synes vi det er trist at regjeringen velger å kutte i akkurat denne posten, sier Skretteberg.

 

– God nyhet

Plan International Norge er derimot fornøyd med at regjeringen vil øke innsatsen mot skadelige praksiser med 44 millioner kroner.

– Det er en god nyhet at regjeringen øker innsatsen i utviklingspolitikken til kampen mot skadelige praksiser som barneekteskap. Barneekteskap er vold mot barn og et grovt brudd på barns rettigheter. Nesten hvert andre sekund blir en jente i verden gift mens hun ennå er barn. Ifølge FNs bærekraftsmål skal verden utrydde barneekteskap innen 2030, og derfor er det også et godt signal internasjonalt at Norge trapper opp innsatsen, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær Plan International Norge.

Hun understreker at ulike skadelige praksiser rammer millioner av jenter hvert år og at jenter i humanitære kriser rammes hardt.

– Diskriminering av jenter forsterkes i humanitære kriser, og vi ser at barneekteskap øker i områder med konflikt og katastrofer. Unge jenters situasjon glemmes ofte i humanitære kriser, og Plan mener at regjeringen må sikre at humanitær respons omfatter bekjempelse av barneekteskap og sørger for at jenter er trygge og kan gå på skole, poengterer Partapuoli.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.05.2019 14.45.30 Sist oppdatert: 14.05.2019 14.45.30