BNC

Graca Machel (t.h.) har hatt mye kontakt med norske politere. Hun mener Oljefondet har ikke levd opp til egne standarder og retningslinjer. I fjor høst overrakte hun en ledelsespris til Erna Solberg i Johannesburg. Bildet er fra et tidligere møte om utdanning. Foto: NTB scanpix

Mandelas enke refser Oljefondet etter korrupsjonsarrestasjoner

Mandelas enke er blant underskriverne av et krasst brev til det norske oljefondet. Som storinvestor i den sveitsiske banken Credit Suisse bør Oljefondet stille bankens ledelse til ansvar og foreslå at bankens ulovlig lån til Mosambik slettes, mener Graca Machel.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.02.2019 12.27.33

Bakgrunnen for brevet er den store gjeldsskandalen som rammer fattige i Mosambik.  Nylig ble tre tidligere ansatte i Credit Suisse siktet av amerikanske myndigheter for korrupsjon i forbindelse med at de organiserte milliardlån til miljøer i Mosambik tilknyttet regjeringspartiet Frelimo og sikkerhetstjenestene.

Statens pensjonsfond utland eier 5 prosent av aksjene i Credit Suisse som sto bak flere ulovlig lån til Mosambik. Landet sitter nå med en gjeld som vil kunne koste mosambikiske skattebetalerne mer enn 38 milliarder kroner.

Dette opprører ikke-statlige samfunnsaktører i Mosambik. De har nå sendt et brev til lederen for Statens pensjonsfond utland, Yngve Slyngstad. Der inviterer de lederen i Oljefondet til å «besøke Mosambik for å selv se skadene som er påført mosambikere gjennom den umoralske, uetiske og bedragersk  oppførselen som Credit Suisse og andre la til rette for».

Graca Machel er en de som undertegnet brevet på vegne av 21 organisasjoner tilknyttet Forum de Monitoria do Orcamento (FMO), budsjett overvåkingsforumet. Hun leder Foundation for Community Development. Fire millioner mennesker er knyttet til organisasjonene som står bak FMO.

Machel er enke etter Nelson Mandela  som døde for fem år siden, og var tidligere gift med Samora Machel, det uavhengige Mosambiks første president. Hun har vært utdanningsminister i Mosambik, og har hatt flere toppverv i FN. Hun samarbeider nå tett med Norge gjennom et partnerskap for mødre- og barnehelse. Senest i høst ga hun en ledelsespris til statsmininster Erna Solberg.

Sivilsamfunnsorganisasjoner i Mosambik ønsker et møte med Oljefondets Yngve Slyngstad og har invitert han og ledelsen i fondet til å besøke Mosambik for å se på konsekvensene av gjeldsskandalen for vanlig mosambikere. Foto: NBIM

Gjeldsskandalen

Bakgrunnen for henvendelsen fra FMO til Oljefondet er det norske oljefondets eierskap av aksjer verdt 19 milliarder kroner i Credit Suisse.

Sammen med BNP Paribas og russiske VTB la Credit Suisse til rette for tre forskjellige lån til mosambikiske selskaper tilknyttet sikkerhetstjenestene. Flere hundre millioner av dollar kan ikke gjøres rede for. Nå sitter Mosambik med en gjeld på 2,4 milliarder dollar og betjeningen av gjelden vil trolig koste landets skattebetalere 4,5 milliarder dollar. Lånene ble tatt opp på uærlig vis uten den nødvendige godkjenning av parlamentet i Maputo.

Ved årsskiftet tok amerikanske myndigheter ut en omfattende siktelse i saken mot Mosambiks tidligere finansminister Manuel Chang, tre tidligere Credit Suisse-ansatte og to andre kontraktører. De anklages for korrupsjon  og kriminell adferd. Banken bedyrer sin uskyld og mener de har ikke ansvar for handlingene til utro tjenere.

De mosambikiske sivilsamfunnsorganisasjonene har lest det norske Oljefondets retningslinjer for ansvarlige investeringer og mot korrupsjon. De skriver: «Credit Suisse og dets agenter som handlet til egen fordel har ikke oppfylt Fondets prinsipper og standarder, og har dermed eksponert  Fondet for betydelige tap og risiko.»

Machel roser prinsippene som ligger til grunn for Oljefondets investeringer, men mener at Oljefondet opptreden og avgjørelser i etterkant av gjeldskrisen i Mosambik viser at fondet «ikke har levd opp til egne standarder og retningslinjer». FMO mener at det var feil  av Oljefondet å godkjenne Credit Suisse-årsregnskap (2017 & 2018) til tross for at banken ikke hadde gitt fullstendige opplysninger om risikoen som knytter seg til innblandingen i Mosambik gjeldssak. Banken har trolig heller ikke tatt nok høyde for eventuelle tap, mener FMO.

«FMO tror at Credit Suisse var en kanal for ulovlig gjeldstransaksjoner. Vi appellerer til alle Credit Suisse-aksjonærer om å holde bankens ledelse ansvarlig og til å foreslå en kansellering av denne bedragersk og ulovlige gjelden,» skriver mosambikerne.

 

- Tydelige retningslinjer

I en kommentar til Bistandsaktuelt understreker Statens pensjonsfond utland at de som finansiell investor forventer at selskaper har tydelige retningslinjer og iverksetter effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Fondet mener at styrer bør sørge for at selskaper har tydelige retningslinjer, og for at relevante tiltak er integrert i selskapets strategi, risikohåndtering og rapportering.  Styrer bør også sikre at tiltak blir gjennomført og fulgt opp, og at ansvar er fordelt og kommunisert i organisasjonen.

- Etter at vi la frem vårt forventningsdokument i februar 2018, innledet vi dialog med flere selskaper om antikorrupsjon. Vår forventning er at selskaper setter i verk effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Vi har hatt dialog med Credit Suisse Group om rapportering om antikorrupsjon i utsatte sektorer, skriver Marthe Skaar, presseansvarlig i Norges Bank Investment Management.  

 

Krever etisk oppførsel

Mosambikisk FMO har skrevet et eget brev til Tidjane Thiam, administrerende direktør i Credit Suisse. De mener at:

  • At ledelsen i Credit Suisse har gjort lite til å finne en «moralsk og etisk løsning på gjeldskrisen».

 

  • At banken prøver seg på en legalistisk prosess for å unngå å ta ansvar og at banken legger all skyld på Mosambiks regjering.

 

  • At banken legger skylden på utro tjenere og tar ikke ansvar for mangler ved egne kontrollsystemer og prosesser.

 

  • At siktelsen i USA er riktig når den skriver at de tre tidligere Credit Suisse-ansatte hadde som delhensikt å fremme interessene til «Investeringsbank 1» (red.anm. Credit Suisse).

 

  • At Credit Suisse ved å ikke anmeldte de tre tidligere ansatte til myndighetene i USA eller Storbritannia i forkant av siktelsen, viser at banken godkjente deres oppførsel.

 

– Det er ikke Mosambiks folk som bør nedbetale gjelden, men selskapene og individene som tjente på kaoset, skriver FMO.

 

Tilbakeholdne

Norske myndigheter har tidligere vært svært tilbakeholdne med å kommentere Oljefondets ansvar i gjeldsskandalen, eller å ta opp gjeldssaken på høyeste hold med myndighetene i Mosambik.

"Det er en klar arbeidsfordeling i forvaltningen der Finansdepartementet fastsetter overordnede rammer, mens Norges Bank foretar de enkelte investeringer og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av departementet. Det er derfor ikke naturlig for meg å kommentere fondets investeringer i enkeltselskaper," skrev finansminister Siv Jensen i et svar til KrFs daværende stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i 2017.

I begynnelsen av november i fjor ba de viktigste sivilsamfunnsorganisasjonene i Mosambik, inkludert FMO, om et møte med Norges ambassadør i landet for å drøfte spørsmål rundt gjeldsskandalen. Møtet ble først holdt denne uken, tre måneder senere.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein svarte denne uken skriftelig på et spørsmål i Stortinget fra SVs Kari Elisabeth Kaski:

"I tråd med....Norges prioriteringer i utviklingspolitikken, fokuseres innsatsen i Mosambik på tiltak som kan bidra til bedre styresett, inkludert bekjempelse av korrupsjon. Kamp mot korrupsjon og behovet for åpenhet er et tema i dialogen med Mosambik på alle nivåer," skrev utviklingsministeren, uten å være mer konkret.

 

Låneskandalen i Mosambik

Mosambik sliter økonomisk på grunn av de hemmelige lånene som ble tatt opp av den mosambikiske etterretningen under den forrige presidenten, Armando Guebuza.  Nåværende president Filipe Nyusi var på det tidspunktet forsvarsminister og skal ha undertegnet noen av dokumentene i saken.

Mosambiks sikkerhetstjenester tok opp til sammen 2,2 milliarder dollar i lån til tre forskjellige selskaper, angivelig for å etablere en tunfiskindustri og skaffe hurtigbåter til sjøforsvaret. Dette skjedde i perioden 2013-16.

Lånene var ulovlige og ikke klarert av parlamentet. En granskning betalt av bistandsgivere viser at 500 millioner dollar er ikke gjort rede for. Ytterligere 713 millioner ble betalt for overpriset utstyr som knapt har vært mulig å bruke.Staten i Mosambik har måttet overta lånene. Riksadvokaten, som har nære bånd til regjeringspartiet Frelimo, tok først ut tiltale mot 18 personer i saken etter at USA hadde fått Sør-Afrika til å arrestere landets tidligere finansminister. Ingen er hittil arrestert i Mosambik. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.02.2019 12.27.33 Sist oppdatert: 07.02.2019 12.27.33