Ghana, kvinne med barn på ryggen øser opp korn

Regjeringen skal innen sommeren presentere en handlingsplan for landbruk og matsikkerhet innen bistand. Småbønder har vært en sentral målgruppe i norsk bistand, men er ikke særskilt nevnt i siste statsbudsjett. Bildet viser ghanesiske Cynthia Dorsaa som startet dyrking av kornslaget durra (sorghum) takket være mikrokreditt. Foto: Jason Florio / Redux / NTB scanpix

KrF vil trappe opp bistand til landbruk

KrF vil at det skal satses ses mer på bistand til landbruk og matsikkerhet. Rapport anbefaler å ikke glemme småbøndene.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 05.05.2019 12.22.15

Underernæring er på frammarsj i mange land. FN anslår at 821 millioner mennesker var utsatt for underernæring i 2017, en betydelig økning siden 2015. Kort fortalt får én av ni mennesker i verden for lite mat.

Det er det alvorlige bakteppet for at regjeringen innen sommeren skal legge fram en ny handlingsplan om matsikkerhet og landbruk i norsk bistand.

En ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo anbefaler at småbønder får en tydelig plass i den nye planen. Småskala bønder og fiskere har lenge vært en viktig målgruppe for norsk bistand. Samtidig har utvikling av næringsliv og kommersielt landbruk fått en sterkere plass de siste åra.

– Næringslivssatsing er utvilsom et viktig verktøy for utvikling, men vekst i matproduksjon og næringsliv knyttet til produksjonen fører ikke automatisk til økt matsikkerhet og utvikling hos grupper som er marginaliserte i utgangspunktet, heter det i rapporten.

Rapporten, som er laget på oppdrag fra Forum for utvikling og miljø, anbefaler også utvikling av gode systemer for å måle om landbruksbistanden gir de resultatene man ønsker.

 

KrF lover økt satsing

Det er flere måter å beregne omfanget av norsk bistand til matsikkerhet på. Ifølge regjeringen brukte Norge i 2017 2,1 milliarder kroner over bistandsbudsjettet på matsikkerhet og klimatilpasset landbruk.

Fafo-rapporten inkluderer imidlertid humanitær matvarebistand, og kommer til tallet 7,6 milliarder kroner i 2017. Det tilsvarer 22 prosent av all norsk bistand.

Et flertall på Stortinget ba i 2017 om at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk skulle bli et eget satsingsområde i norsk bistand. Da satt KrF i opposisjon. Nå er KrF i regjering og er i posisjon til å følge opp lovnadene.

– Vi er særlig opptatt av sammenhengen mellom matsikkerhet og hvor viktig det er med mat for god helse og for barns mulighet til å utvikle seg og til å lære på skolen. I tillegg må vi se på hvordan matproduksjonen kan tilpasses klimaendringene, sa statssekretær Aksel Jakobsen (KrF) da Fafo-rapporten ble presentert i forrige uke.

Jakobsen viste til at det er svært viktig å nå bøndene på landsbygda i Afrika, om FNs bærekraftsmål skal realiseres. Han varslet økt satsing på landbruk i norsk bistand, og viste til at KrF er blant partiene som lenge har arbeidet for å løfte dette saksfeltet.

Statssekretæren snakket positivt om næringsutvikling, men understreket at dette ikke må gå på bekostning av bistand til utsatte grupper.

 

Kritisk til å stryke småskala bønder

Ifølge rapporten var «småbønder» og «småskala fiskere» fraværende som målgruppe for norsk bistand i statsbudsjettet for 2019. I stedet brukte regjeringen mer generelle betegnelser som «bønder» og «fiskere og oppdrettere».

Ingrid Rostad, fungerende daglig leder i Forum for utvikling og miljø, mener at dette gjenspeiler en uheldig utvikling.

– FN mener at småbønder, under de rette forholdene og med målrettet støtte, kan være med på å skape en ny og bærekraftig landbruksrevolusjon som kan løfte en milliard mennesker ut av fattigdom. Vi mener derfor det er bekymringsfullt at småbønder ikke lenger var en uttalt målgruppe i statsbudsjettet for 2019, skriver Rostad i en epost til Bistandsaktuelt.

Rostad mener også at alt for lite av bistanden på dette feltet går til myndighetene i utviklingsland. Mer enn halvparten av den norske støtte går til multilaterale organisasjoner som Verdens matvareprogram, FNs organisasjon for ernæring landbruk (FAO) og Verdensbanken. I tillegg går en stor andel via norske frivillige organisasjoner.

Bare to prosent går direkte til myndighetene i mottagerland for norsk bistand. Rostad ber regjeringen se nøye på dette punktet, og understreker at myndighetene i mottagerlandene har et særlig ansvar for matsikkerhet.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.05.2019 12.22.15 Sist oppdatert: 05.05.2019 12.22.15