Presidentsønnen, Jose Filomeno dos Santos, satt 7 måneder i dette fengsel i Luanda, Angola, siktet for omfattende korrupsjon. Angola ba om internasjonal hjelp for å få pengene han hadde ført ut av landet tilbake fra banker i Storbritannia og Mauritius. Foto: NTB scanpix

Økende press for en global domstol mot korrupsjon

Da Sudans president Omar al-Bashir nylig ble avsatt viste det seg at han hadde forsynt seg grådig av landets oljeformue. Det samme hadde den tidligere presidentfamilien i Angola gjort. Dette er bakgrunnen for kravet om en internasjonal anti-korrupsjonsdomstol, og økt internasjonalt samarbeid mot ulovlige pengetransaksjoner.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 12.06.2019 14.02.39

– Korrupsjon er blitt altomfattende. Korrupsjon utgjør 5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt, og med en verdi på 2,6 billioner dollar. Dette til tross for at vi i over 15 år har hatt en FN-konvensjon mot korrupsjon, og har gjort store internasjonale anstrengelser på feltet, sa Carlos Holmes Trujillo, utenriksminister i Colombia.

Denne uken deltar han på et globalt ekspertmøte om storskalakorrupsjon i Oslo i regi av FNs organisasjon mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

Pengene som forsvinner inn i bankkontoene til verdens korrupte er mer enn det tidobbelte av all internasjonal bistand.

 

Trenger domstol

– Vi trenger en ny internasjonal anti-korrupsjonsdomstol for å bygge opp under de internasjonale juridiske verktøyene. En sterk internasjonal domstol vil på sin side styrke de nasjonale rettsinstansene, sa Trujillo.

Ideen ble unnfanget av den amerikanske dommeren Mark L. Wolf, som grunnla Integrity Initiatives International.

– En voksende koalisjon står bak forslaget om en internasjonal anti-korrupsjonsdomstol. Ideen er at korrupte ledere kan bli stilt for retten dersom deres eget land ikke kan gjøre jobben, sa Wolf på møtet.

– Jeg mener at en internasjonal domstol kan bli kostnadseffektiv. Gjennom en rettssak etter internasjonal strafferett er det lettere å få tilbake stjålne verdier enn det er gjennom å bruke sivile prosesser, mener Wolf.

Nigeria er et av de mest korrupte landene i verden. Der hilser lederen for Independent Commission for the Prevention of Corruption (ICPC), Bolaji Owasanoye, etableringen av en global domstol.

– Grunnen er selvsagt: Den korrupte statslederen kontrollerer ofte domstolene og hele statsapparatet. Når en person har sittet ved makten i mange er det vanskelig å takle korrupsjon nasjonalt, da hadde det vært bra å kunne handle utenfor landet. Det er viktig å sette i gang med å vurdere de positive og negative sidene ved dette forslaget, sa Owasanoye.

Et eventuelt vedtak om en anti-korrupsjonsdomstol ligger langt fram i tid. Selv på møtet i Oslo kom det klare innvendinger. En representant fra Mauritius, et land kjent som skatteparadis, manet heller til en styrking av nasjonale anti-korrupsjonsprogrammer, og bedre bruk av de FN-konvensjonene som allerede eksisterer. Flere andre land ga uttrykk for skepsis.

Den anerkjente anti-korrupsjonsorganisasjonen Global Watch er imidlertid blant de som støtter tanken om en internasjonal domstol.

 

Bedre selskapsregister

Men organisasjonens kampanje-direktør, Mark Davies, mente at det er viktig i mellomtiden å slutte opp om kravet at alle land må ha et offentlig selskapsregister som viser de reelle eierne.

– 40 land har allerede sluttet seg til dette. Dette vil gjøre kampen mot korrupsjon mye lettere, sa Davies.

Norges utenriksminister påpekte at korrupsjon ofte blir omtalt med abstrakte begreper.

– Men en korrupt handling er konkret og konsekvensene er veldig reelle. Det fører til at skoler ikke blir bygget, at offentlige tjenester er mindre effektive, at ulikheter i samfunnet ikke minsker – det undergraver tilliten mellom borger og staten, påpekte Ine Eriksen Søreide.

Hun understreket viktigheten av et internasjonalt samarbeid mot korrupsjon. Dette viser et fersk eksempel fra Angola.

 

Bankfunksjonær stanset tyveri fra oljefond

Det var en våken funksjonær i en forstadsbank i London som avslørte angolansk korrupsjon verdt 4,3 milliarder kroner.  Sønnen til den tidligere presidenten ble siktet for å ha ulovlig ført pengene ut av landet.

En person kom til skranken i en forstadsfilial av banken HSBC i London og ba om at 2 millioner dollar skulle overføres til Japan. Bankfunksjonæren hentet opp kontoen på skjermen og oppdaget det var 500 millioner dollar på kontoen. Etter at å ha spurt personen, som sa han var en regnskapsfører, noen spørsmål, bestemte funksjonæren at hun ikke kunne gjøre overføringen.

HSBC fant rask ut at tre uker tidligere, i august 2017, ble pengene sendt fra sentralbanken i Angola til et selskap registrert i regnskapsførerens navn.

De 4,3 milliarder kronene stammet fra Angolas oljefond, der Filomeno dos Santos, sønnen til tidligere president Jose Eduardo dos Santos, var sjef.

Planen, ifølge angolanske myndigheter,  var at de siktede skulle ta ut penger og transaksjonsutgifter fra sentralbanken under dekke av å opprette et nytt investeringsfond på 35 milliarder dollar, skriver The Wall Street Journal.

Informasjon om en rekke hemmelige møter og forfalskede dokumenter ligger til grunn for saken som Angola reiste mot Filomeno dos Santos. Han ble først løslatt i mars da landets riksadvokat klarte, med hjelp fra FNs organisasjon mot narkotika og kriminalitet, å få tilbakeført pengene fra banker i Mauritius og Storbritannia. Dos Santos har ikke lov til å forlate landet.

Colombias utenriksminister Carlos Holmes Trujillo arbeider for å samle støtte for en internasjonale anti-korrupsjonsdomstol. Foto: Jan Speed

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.06.2019 14.02.39 Sist oppdatert: 12.06.2019 14.02.39