Winnie Akinyi og Fahe Kerubo mener at den kenyanske LHBTI-bevegelse må ikke gi seg nå. Foto: Annie Kidmose

Kenya: Homoaktivister kikker forsiktig ut av skapet

Etter tiår med vold og diskriminering krever afrikanske aktivister slutt på diskriminering av seksuelle minoriteter. I Botswana har deres kamp ført til en avkriminalisering av homofili, mens kampen fortsetter i Kenya. Det krever mot å stå fram i lyset.

Av Anne Kidmose, i Nairobi Sist oppdatert: 14.06.2019 14.07.15

Winnie Akinyi har klippet håret sitt i en populær herrefrisyre, og den løse t-skjorta gjemmer hennes kvinnelige former. Det er en lun lørdag i Nairobi, men hun sitter bak vinduenes metallgitre, for hun er redd for å gå ut.

– En buss kjørte nettopp nesten inn i meg. ’Du stjeler min plass!’, ropte mennene ved bussen. Jeg skyndte meg å komme meg vekk. Hvis jeg ble der, kunne de ha slått meg eller tatt av meg tøyet, sier hun.

 

Føler seg som mann

30-årige Winnie føler seg mer som en mann enn en kvinne. Hun har alltid visst, at hun var tiltrukket av kvinner, men i Kenya er hennes seksualitet tabu, og vold mot seksuelle minoriteter er utbredt, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.

– Jeg har alltid kledt meg som en gutt, men jeg har undertrykt mine følelser for kvinner. Jeg kom ut av skapet overfor mine barndomsvenner, men nå unngår de meg, sier hun.

Winnie er en av flere kenyanske LHBTI-personer, som kjemper en kamp i offentlighet for å bli akseptert i sitt hjemland. Siden 2016 har aktivister og organisasjoner lagt press på kenyansk høyesterett for å fjerne Kenyas forbud mot homofil seksuell aktivitet.

Men den 24. mai avviste høyesterett deres ønske og stadfestet i stedet forbudet. Høyesterettsdommer Roselyn Aburili framhevet at en slik tillatelse ville være i strid med den kenyanske grunnloven, som definerer et ekteskap som en avtale mellom to av motsatt kjønn.

 

Må stå fram

Men den kenyanske LHBTI-bevegelse må ikke gi seg nå. Den må fortsette å stå fram og gjøre omverdenen oppmerksom på seg selv, mener Winnie Akinyi.

– Vi blir nødt til å skape mer oppmerksomhet om oss selv for å bli akseptert som LHBTI -personer. Vi må være mer dristige, sier hun.

På tross av de kenyanske aktivistenes nederlag i mai, er LHBTI -aktivister i ferd med å skape et stille opprør mot årtiers diskriminering og vold i flere afrikanske land. I januar fjernet Angola sex mellom homoseksuelle fra listen over kriminelle handlinger, og den 11. juni besluttet Botswanas høyesterett å gjøre det samme. Beslutningene kommer i kjølvannet av av at India også nettopp avkriminaliserte homoseksuell sex.

 

Må fjerne lovene

Kampen mot lovene er grunnleggende for å sikre rettigheter for seksuelle mindretall i Afrika, mener Andrew Novak, som forsker på afrikansk lovverk ved George Mason University i Virginia. Både i Kenya og Botswana stammer lovene fra den britiske kolonitida. Selv om disse lovene ikke kriminaliserer bestemte seksuelle identiteter, men forbyr ”samleie mot naturens orden”, er de med på å legitimere diskriminering av LHBTI-personer.

– Anti-sodomi-lovene legitimerer politiets sjikane, og gjør det mindre sannsynlig at folk går til politiet. Disse lovene fører til forfølgelse og diskriminering, så jeg synes det er viktigere å fokusere på å fjerne dem, enn på retten til å gifte seg, sier han.

 

Mange saker

Fra 2014 til 2017 behandlet organisasjonen National Gay and Lesbian Human Rights Commission mer enn 1500 saker om diskriminering eller vold mot LHBTI -personer i Kenya, og mange av overgrepene ble aldri anmeldt til politiet.

Timingen for rettssakene i Kenya og Botswana er ikke tilfeldig, framhever Andrew Novak.

Sidan 2016 har internasjonale organisasjoner, som The Commonwealth Equality Network og Human Dignity Trust, som koordinerer kampen for LGBTQI-rettigheter på tvers av land, arbeidet ut fra en felles strategi mot anti-homolover i tidligere britiske kolonier. Samtidig har lokale organisasjoner i Kenya og Botswana skapt grobunn for en debatt i landenes medier.

– De kenyanske organisasjonene lagde fundamentet for å få antisodomi-lovene fjernet, og jeg trodde at det ville føre til noe. Kanskje vil det det, sier han.

 

Politisk beslutning

Selv om Kenya har en langt mer moderne grunnlov sammenlignet med Botswanas gamle forfatning fra 1966, fant Botswanas høyesterettsdommere sodomi-lovene grunnlovsstridige, mens Kenyas høyesterett vurderte det motsatt. Forklaringen finnes i politiske grunner i stedet for juridiske, mener Novak.

– Kanskje er det fordi innflytelsen fra Sør-Afrika er sterkere, og evangelisk kristendom er heller ikke så sterk i Botswana. For eksempel har landets president uttrykt støtte til LGBT-rettigheder. Det har aldri skjedd i Kenya, sier han.

I Kenya kaller 90 prosent av befolkningen homoseksualitet for uakseptabelt, viser en undersøkelse fra Pew Research Center fra 2013, mens det samme gjelder for 61 prosent av sørafrikanerne.

En av dem som er imot LHBTI-rettigheter er presten Harrison Randa.

– Folk har tillatelse til å være den de er, men det som foregår nå, er en fordreining av den menneskelige natur. Det er som hvis noen sier: ’Jeg har lyst til å gå naken rundt i dag’. Det er imot Guds lover, sier Harrison Randa, som var begeistret for rettens avgjørelse.

Som prest i en evangelisk kirke i Nairobi er Bibelen hans rettesnor, og den gir ikke plass til forskjellige seksualiteter, mener han.

– Jeg mener at det er deres valg å være annerledes. Det er ikke slik de ble født, så de kan forandre seg, sier Randa.

38-årige Steve Ooro fra Nairobi, som driver en organisasjon for unge LHBTI-personer som er blitt utstøtt fra sine familier, har fulgt rettsaken og diskusjonen i media. Forandringer er på vei, mener han.

– Vi kunne slett ikke ha sett denne rettsaken eller debatten for 10-15 år siden, sier han.

Han tror at den virkelige forandringen vil komme ved å påvirke landets kristne kirker. De har stor innflytelse på befolkningen synspunkter, mener han.

– Hvis vi kan forandre samfunnets oppfattelse av oss, vil vi komme langt. Nå vet ikke folk, hva det vil si å være homoseksuell. De tror kun at det handler om sex, sier Steve Ooro og tilføyer:

– Så lenge vi fortsetter å presse og insistere på at vi eksisterer, vil lovene helt sikkert bli fjernet. Hvis vi møtes igjen om fem år, vil denne samtalen være helt annerledes, sier han.

 

Hva er LHBTI?

LHBTI er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner. Det brukes av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere som et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Lhbti-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhb), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i).

Kilde: Bufdir

Ulstein markerte starten på Pride-uken

– Homofobe holdninger eksisterer i alle samfunn. For mange millioner av mennesker er ikke livet “uten stress”. Norsk utenrikspolitikk skal fremme menneskerettigheter. Vi prioriterer støtte for å styrke uavhengige LHBTI-bevegelser både her i landet og internasjonalt, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på et møte i Norad som innledet Pride-uken.

Norad har samlet seg om et slagord, “Love for Development”, som hang som banner bak statsråden.

– Historien viser at forandring er mulig. Ingen LHBTI-mennesker skal utelates i arbeidet for en bedre verden, slo Ulstein fast.

Norge er på syvende plass blant største internasjonale giverne til spesifikke LHBTI-prosjekter, viser en oversikt laget av Global Philanthropy Project (GPP).

– Fortsatt er det et gigantisk gap mellom støtten som gis og behovene. Målt i forhold til 100 dollar i bistand er det kun 1 cent som går til LHBTI-saker, sier Matthew Heart i GPP.

I 2016 ble rundt 2 milliarder kroner øremerket LHBTI-prosjekter globalt. Over halvparten av dette ble brukt i USA.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.06.2019 14.07.00 Sist oppdatert: 14.06.2019 14.07.15