Den kommersielle bonden Tommy Bayley var en av mange hvite farmere som ble tvunget av tidligere krigsveteraner og ungdommer fra regjeringspartiet til å forlate sine gårder i Zimbabwe i 2000. De beste gårdene ble i all hovedsak fordelt til partipamper og menn. Foto: NTB scanpix

Jordkampen fortsetter i Zimbabwe med kvinner i spissen

Kvinner og menn kjempet side om side under frigjøringskrigen i Zimbabwe. Et av målene var å sikre svarte småbønder landområder som var reservert for hvite storfarmere. Fortsatt er kvinner som oftest jordløse.

Av Jeffrey Moyo,  i Kadoma Sist oppdatert: 01.10.2019 07.28.11

De første årene etter uavhengigheten skjedde lite I begynnelsen av 2000-tallet ble mange hvite farmere tvangsdrevet fra farmene sine. I dag er 78-årige Dairai Mabhiza stolt eier av en gård på 50 mål i Chakari-området i provinsen Mashonaland. Hans kone Evelyn, som kjempet ved mannens side under krigen, eier ingenting. Hun eier heller ikke parets urbane hjem i Kadoma, en by som ligger 140 kilometer vest for Zimbabwes hovedstad Harare.

Evelyn (69) mener at siden hun er en kvinne, er det ikke noe poeng i å kreve kompensasjon for å ha kjempet under krigen. Til tross for at kvinner som Evelyn bidrar betydelig i jordbruket, har de fortsatt ikke eierrettigheter til jorda.

Evelyn Mabhiza deltok i frigjøringskrigen og jobber mye på gården i provinsen Mashonaland, men eier ikke jorda. Foto: Jeffrey Moyo

– Sammen med barna våre jobber jeg på gården, som står i min manns navn. Det er han som går på markedet med varene, og jeg eier ingenting av jorda, sier Evelyn. Mange kvinner som Evelyn føler seg tilsidesatt.

Da krigsveteranene beslagla områder fra de hvite gårdeierne, fikk ikke kvinner ta del i godene, selv om det er flest kvinner i Zimbabwe. Ifølge departementet for kjønn og kvinners anliggender er 9 av 14 millioner innbyggere kvinner, hvorav 70 prosent lever i fattigdom.

FNs nye bærekraftsmål for utvikling viser at eiendomsrettigheter for kvinner som Evelyn er viktig over hele verden, ikke minst på landsbygda. Zimbabwe har forpliktet seg til å følge FNs kvinnekommisjon (vedtatt i 1979), Beijing-plattformen (1995) og Det sørlige afrikas kjønns- og utviklingserklæring (1997).

I henhold til Zimbabwes grunnlov har alle innbyggere i landet rett til å anskaffe, eie og disponere alle former for eiendom, enten individuelt eller sammen med andre, uavhengig av kjønn eller sivil status.

Til tross for at begge kjønn beskyttes av loven når det gjelder eierskap til landområder, er kvinner fortsatt diskriminert, ifølge rettighetsaktivister. I Zimbabwe er det 396 millioner mål landområder, og svært lite eies av kvinner som Evelyn.

– Fattigdom er verst for zimbabwiske kvinner på landsbygda. De gjør en betydelig innsats i jordbruket, men de eier ikke noe og tjener mindre på varene de produserer, sier Catherine Mkwapati, feminist og direktør i sivilsamfunnsorganisasjonen Youth Dialogue Action Network.

– Zimbabwes menn eier jorda, styrer kvinners arbeid og tar avgjørelser i jordbruket, som er styrt av maskuline sosiale systemer, sier Mkwapati.

For mange zimbabwiske kvinner har det vært vanskelig å få tilgang til jordområder, selv under Zimbabwes landreform Fast Track Land Reform Programme, ifølge Mkwapati. 

Korrupsjon har også vært ufordelaktig for kvinner i denne forbindelse, ifølge rettighetsorganisasjoner for kvinner, som Zimbabwe Women Lawyers Association.

­– Zimbabwes kvinner blir alltid diskriminert når det gjelder å eie jord. Dette skyldes mangel på egenkapital, avslag på kreditt som følge av mangel på kausjonsmuligheter og mangel på kunnskap om hvordan de kan tilegne seg jord, sier advokat Marylin Chikwaka i Zimbabwe Women Lawyers Association.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.10.2019 07.28.11 Sist oppdatert: 01.10.2019 07.28.11