8000 mennesker ble direkte rammet da 900 boenheter brant til grunnen i en leir for internt fordrevne i Monguno sist uke. Foto: Barka Joseph / IOM

Nigeria: 900 leirboliger brant ned til grunnen

Denne helga velger Afrikas mest folkerike land sin neste president. For minst to millioner internt fordrevne nordøst i landet er det helt andre hendelser som preger hverdagen.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 12.02.2019 10.38.56

Nesten 8000 barn, kvinner og menn ble bostedsløse da det brøt ut en voldsom brann i en leir for internt fordrevne nordøst i Nigeria sist uke.

Brannen – som startet under matlaging utenfor et hus av strå, bambus og plastikk – spredte seg raskt gjennom leiren og slukte minst 900 boenheter, ifølge FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA).

Minst tre personer omkom – og brorparten av de rammede mistet alle sine eiendeler, inkludert husholdningsartikler og mat. Mange er nå tvunget til å sove under åpen himmel utenfor landsbyen Monguno.

 

Langt fra Abuja til Borno

– Brannen viser tydelig hvor overbefolket mange av disse leirene er. Hadde det vært mer plass, ville vi lettere kunne sørge for trygge omgivelser. Da ville kanskje ikke brannen ha spredt seg så raskt heller, sier Kari Eliassen, Flyktninghjelpens Head of Advocacy for Vest- og Sentral-Afrika.

Når Bistandsaktuelt snakker med henne på telefon, sitter hun på NRCs kontor i Senegals hovedstad Dakar. Eliassen forteller at ekstrem vold og matmangel har drevet 80 000 mennesker på flukt i nordøstre Nigeria bare siden november.

– De internt fordrevne har ingenting når de ankommer de områdene der hjelpeorganisasjoner får tilby hjelp. Situasjonen er prekær.

Den komplekse humanitære situasjonen i delstatene Yobe, Adamawa og Borno er del av bakteppet når befolkningen i Afrikas mest folkerike land går til valgurnene denne helga. Boko Haram har mistet kontrollen over større byer, og er svekket i løpet av president Muhammed Buharis fire år ved makten. Men minst 27 000 mennesker er drept og 2,1 millioner mennesker er drevet på flukt siden islamistgruppa grep til våpen i 2009. Bistandsaktuelt spør Eliassen om hun tror internt fordrevne i det konfliktherjede nordøst får mulighet til å stemme.

– Vi har fått rapporter om at det skal settes opp stemmelokaler i utvalgte leire. Men de 80 000 nylig fordrevne har mest sannsynlig ikke dokumentene sine. Også folk som befinner seg der det nylig har vært angrep eller harde kamper, vil sannsynligvis bli forhindret, sier Eliassen.

– Buhari lovet før valget i 2015 å nedkjempe Boko Haram. Det har han ikke klart. Tror du årets valg er viktig for mennesker som mangler det meste?

– Det er det vanskelig å svare på, men vi kan jo håpe at den neste regjeringen forstår at de har et ansvar. Disse menneskene er statsborgere akkurat som de som bor i Lagos. Det er en reell konflikt i nordøstre Nigeria, og væpnede grupper har også et ansvar for sivile, men mye mer må gjøres fra myndighetene for å sikre en løsning på denne krisen. Det langt fra lovnadene som kommer fra politikere i Abuja til det som er situasjonen for vanlige folk i nordøstre Nigeria.

 

Ekstrem og uholdbar situasjon

Nødhjelpsinnsats hindret en sultkatastrofe i områdene rundt Tsjadsjøen i fjor.

– Men man har absolutt ikke klart å løse den humanitære krisen. Det er bekymringsverdig, sier Eliassen og påpeker at det fortsatt er enorme områder – «røde soner» – i nordøstre Nigeria der Flyktninghjelpen og andre nødhjelpsorganisasjoner fortsatt ikke har tilgang.

– Det vi kan si, er at behovene er store også i disse områdene. Men fordi sikkerhetssituasjonen er som den er, og fordi militæret ikke tillater hjelpeorganisasjoner tilgang, så vet vi ikke akkurat hvor mange mennesker som befinner seg i disse utilgjengelige områdene.

I motsetning til i mange andre kriser, har ikke nødhjelpsorganisasjoner klart å forhandle om tilgang til disse «røde sonene», forklarer Eliassen.

– Nigeria har veldig strenge terrorlover. Fordi nigerianske myndigheter betrakter Boko Haram som en terrorgruppe – og også ser på befolkningen som befinner seg i «deres» områder som potensielle støttespillere – tillater ikke militæret humanitære aktører tilgang til «usikrede områder». De ønsker rett og slett ikke humanitærhjelp inn i disse områdene, fordi nødhjelpsforsyninger kan ende opp i hendene på Boko Haram eller andre væpnede grupper.

Hun forteller at definisjonen på en terrorist er veldig vid i Nigeria.

– Det betyr at alle som har oppholdt seg inne i disse områdene – og som kommer ut etter at militæret har «renset dem» – blir satt i såkalte screening centres. Det finnes ingen prosedyrer for hvem som er støttespillere for væpned grupper og hvem som ikke er det, så alle som kommer inn i områder der det er mulig å få humanitærhjelp, må gjennom en slik screening.

Eliassen sier at mer enn to millioner mennesker nå er helt avhengig av nødhjelp for å overleve fra dag til dag, og forteller at mange av disse har opplevd ekstrem vold.

– I disse leiren bor det barn som har mistet hele familien. Mange har flyktet fra hjemstedet helt alene, og blir i tillegg innkvartert i overfylte leire med en uholdbar situasjon. Veldig mange av de internt fordrevne bor i leire der hygienesituasjonen er ekstrem, og når så mange mennesker bor så tett sammen, fører det blant annet til gjentagende kolerautbrudd.

 

Fordi militæret ikke tillater hjelpeorganisasjoner tilgang, vet vi ikke hvor mange mennesker som befinner seg i disse utilgjengelige områdene

Kari Eliassen, Flyktninghjelpens (NRC) Head of Advocacy for Vest- og Sentral-Afrika.

Fakta om Nigeria og valget:

  • Nigeria er Afrikas mest folkerike stat med rundt 200 millioner mennesker. Det er over 200 etniske grupper med egne språk. De største gruppene er yoruba, hausa og ibo. På grunn av sin folkemengde, militære styrke og økonomiske posisjon blir Nigeria betraktet som en av Afrikas stormakter. Nigeria er Afrikas største oljeprodusent, men oljeprisfallet i 2014 har påvirket økonomien voldsomt. FN anslår nå at 87 millioner nigerianere lever under fattigdomsgrensen. Minst 27 000 mennesker er drept siden islamistgruppa Boko Haram grep til våpen nordøst i landet for ti år siden. Landet herjes også av flere andre konflikter, mange av dem mellom kristne bønder og muslimske nomader som kjemper om vann- og beiterettigheter.
  • Når nigerianerne går til valgurnene 16. februar, er det 20 år siden det siste militærregimet overlevert makt til en demokratisk valgt regjering. The People´s Democratic Party (PDP) beholdt makten til 2015 da den nåværende presidenten, Muhammadu Buhari fra All Progressives Congress (APC), vant. PDP og APC er de to største deltakerne i årets valg, selv om mer enn 90 politiske partier deltar i parlamentsvalget.
  • Sittende president Muhammed Buhari (APC) utfordres i år av forretningsmann og tidligere visepresident Atiku Abubakar PDP), men det er også femten andre presidentkandidater. Historisk har kandidatens opprinnelsessted, religion og etnisitet vært viktige faktorer når nigerianere stemmer. Både Buhari og Abubakar kommer fra nord, er muslimer og tilhører landets Hausa-Fulani gruppe. Begge de to hovedkandidatene har gjort strategiske valg ved å nominere visepresidentkandidater fra bestemte etniske grupper for å tiltrekke seg disse gruppernes stemmer.
  • Valgene i 2015 var relativt fredelige, men tidligere valg har vært voldelige. Boko Haram fortsetter å bidra til at nordøstre Nigeria fortsatt har en av klodens mest omfattende humanitære kriser, og i en rekke stater har konflikter mellom pastoralister og bønder krevd tusenvis av liv. Politisk agitasjon for en uavhengig «Biafra»-region forekommer jevnlig, og i Niger-deltaet fortsetter oljerikdommen å skape usikkerhet og konflikt.
  • Nigeria er Norges største handelspartner i Afrika, og om lag 70 norske selskaper aktive spesielt innen olje, gass, fornybar energi, shipping og fiskerieksport. Norsk bistandssamrbeid med Nigeria er rettet mot grunnutdanning, befolkningsspørsmål, og klimarobust landbruk kanalisert gjennom bl.a. FN-organisasjonene UNICEF, UNFPA, UN Women og FAO. I tillegg går norsk humanitær bistand (over 100 millioner NOK per år) til de konfliktrammede områdene nordøst i landet.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.02.2019 10.38.56 Sist oppdatert: 12.02.2019 10.38.56