Arbaini fra landsbyen Jarenang på Borneo demonstrerte tidligere i sommer under et besøk i Oslo hvordan man fletter matter og vesker fra bladene på planten purun. Indonesiske myndigheter prøver å støtte alternative inntektskilder for områder i regnskogen der man ønsker å beskytte torvmyr. Foto: Asle Olav Rønning

Indonesia kan ha knekt koden for å unngå skogbranner

Indonesia blir stadig viktigere for gode nyheter om regnskogen. Skogbranner er kraftig redusert, men er fortsatt landets akilleshæl. Norge bidrar med nesten en halv millard kroner for å beskytte brannutsatt torvmyr.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 26.08.2019 07.27.15

I fjor gikk tallene for avskoging i Indonesia ned for andre år på rad. Nylig annonserte miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar permanent vern av 66 millioner hektar regnskog.

Mens positive nyheter står i kø, kan bildet av et regnskogland der pilene peker riktig vei være truet om landet ikke greier å kontrollere de årlige skogbrannene. Ifølge den indonesiske avisa The Jakarta Post brant mer enn 42 000 hektar fra januar til mai i år. Det er det dobbelte av samme periode i 2018, og brannene topper seg normalt fra august og utover høsten.

Joko Widodo, mest kjent som Jokowi, vant tidligere i år presidentvalget med stor margin over utfordreren, den tidligere generalen Prabowo Subianto. Widodo tar dermed fatt på sin andre presidentperiode. Den gjenvalgte presidenten har fått kritikk fra miljøvernhold for å gi uklare signaler om næringsvirksomhet i regnskogen.

Jokowi har imidlertid satt mye prestisje inn på å stoppe skogbrannene, og har allerede truet om at ansvarlige i politiet og de militære kan få sparken om de ikke tar ansvar for beredskapen.

Sporene fra katastrofebrannene i 2015 skremmer. Da gikk skog og plantasjer tilsvarende 3,8 millioner fotballbaner opp i flammer. Røyken fra brannene lå tett over store deler av Indonesia, og førte til at en halv million mennesker måtte ha medisinsk behandling. Brannene førte til så mye forurensing at Indonesia ble en av verdens største utslippsnasjoner med høyere CO2-utslipp enn Tyskland og Japan. Verdensbanken har beregnet at brannene kostet landet nesten 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

 

455 millioner norske kroner til torvmyr

Å sikre Indonesias torvmyrer er blant de kritiske faktorene for å unngå en gjentagelse. Tropisk torvmyr står naturlig under vann deler av året. På Sumatra og Borneo har imidlertid store områder med torvmyr blitt hogd og drenert drenert med et omfattende nettverk av kanaler.

Når torvmyrer blir drenert på denne måten omdannes de til knusktørre brannbomber. De tar lett fyr og brannene er vanskelige å slokke. De høye utslippene av klimagasser er et resultat av torv er svært rik på karbon.

Jokowi innførte etter brannene i 2015 stans i oppdyrking av torvmyr. Han opprettet også et eget direktorat, Badan Restorasi Gambut (BRG), for å koordinere arbeidet med å beskytte torvmyr og tilbakeføre tørrlagte områder.

Norge, som lenge har samarbeidet med Indonesia om regnskog, har siden 2016 gitt vesentlig fødselshjelp til BRGs arbeid, og er den desidert største utenlandske pengekilden. Det norske Klima- og miljødepartementet opplyser at det siden 2016 er utbetalt 377 millioner kroner til BRG, med ytterligere 78 millioner kroner planlagt utbetalt innen 2020. I tillegg har Norge gitt økonomisk støtte til kartlegging av torvmyr i regi av det uavhengige World Resources Institute.

Ved siden av unngå brann er det en rekke andre gode grunner til å ta vare på torvmyr, ikke minst ut fra et klimaperspektiv. Tørrlagte torvmyrer slipper ut mye CO2, også når de ikke brenner.

 

Sterk politisk oppbacking

Indonesias mål er å gjenopprette 2,5 millioner hektar med torvmyr innen 2020. Arbeidet er i rute, fortalte Nazir Foead, leder av BRG, da han deltok på en konferanse og minifestival om Indonesia i Oslo tidligere i år.

BRG opplever å ha full politisk oppbacking fra president Jokowi i arbeidet.

– Gjenoppretting og bevaring av torvmyr er et av presidentens prioriterte områder for hans andre presidentperiode, sa Foead til Bistandsaktuelt.

Direktoratet ble opprettet med et tidsbegrenset mandat til 2020 om å verne torvmyr i sju utvalgte provinser. Hvordan torvmyr skal vernes etter 2020 er et åpent spørsmål. Foead sier at dette vil være opp til president Jokowi å bestemme.

Et av resultatene så langt er en 90 prosent reduksjon i antall branner på torvmyr. Indonesiske myndigheter kan imidlertid ikke ta æren for dette alene. Mye styres av klimaet. Årlige variasjoner i nedbør i Indonesia påvirkes av værfenomenet El Niño i Stillehavet.

El Niño-år, som kommer med ujevne mellomrom, har lite nedbør. 2015 hadde en sterk El Niño. Årene etter har hatt mer normalt med regn. Det lå lenge an til at det kunne ble en ny El Niño høsten 2019, men klimaeksperter regner dette nå som mindre sannsynlig.

Det er i så fall godt nytt for Indonesia. BRG-sjef Foead er imidlertid overbevist om at Indonesia nå er godt forberedt, selv om en ny alvorlig tørkesesong skulle komme.

 

Støtter utvikling i landsbyene

Foead legger vekt på at småbønder er en stor ressurs i kampen mot brannene. Landsbyboere får opplæring i å slokke branner. Det er boret flere tusen borehull som skal gi lett tilgang til vann i landsbyene for slokking om en brann oppstår.

– Det viktige er å oppdage brann tidlig, komme dit raskt og ha bedre koordinering i bekjempelse av brannene, sa Foead.

På spørsmål om hva Norge kan bidra med i årene framover, oppfordrer han det norske Oljefondet til å investere i verdikjeder fra bønder til forbruker for andre landbruksprodukter enn de som dominerer i dag. Oljefondet, som tidligere har solgt seg ut av en rekke palmeoljeselskaper i regionen, bør etter Foeads mening se etter muligheter til å investere i grønn næringsutvikling på landsbygda.

BRG arbeider allerede for å gi landsbyene flere bein å stå på økonomisk. Ananas, rotfrukten taro eller aloe vera kan gjerne vokse på torvmyr uten store inngrep. Sagopalme er også et eksempel på en tradisjonell vekst som ha et stort økonomisk potensial, men det trengs en kommersiell utvikling og større investeringer.

– Sagopalme er perfekt for torvmyr. Men vi trenger en god forretningsmodell, sa Foead.

 

Fletter matter og vesker

Så langt er det småskala som dominerer. En av deltagerne på konferansen i Oslo var Arbaini fra landsbyen Jarenang på den indonesiske delen av Borneo. Han bruker som mange andre i Indonesia bare ett navn.

Arbaini arbeider i likhet med mange i landsbyen på en palmeoljeplantasje. I tillegg er fiske en levevei for noen. Landsbyen, som ligger i provinsen Kalimantan Selatan, trenger imidlertid andre inntektskilder.

I Oslo demonstrerte Arbaini hvordan man bruker bladene av en art sumpsiv som høstes på torvmyrene til å flette elegante og holdbare matter og vesker. Det gir ekstrainntekt i landsbyen, og støttes av BRG. Planten, som på Borneo kalles purun, har sterke fibre. Den finnes naturlig på torvmyrene, men blir også kultivert av folk i landsbyen.

Det har vært satset på å utvikle design, og utfordringen er å sikre etterspørsel for sluttproduktene.

– Vi er fortsatt i startfasen, og trenger å utvikle markedet, fortalte Arbaini.

Militære mannskaper slokker brann i Riau på Sumatra 11. juli 2019

Militære mannskaper under arbeid med å slokke en brann på torvmyr i provinsen Riau på Sumatra i juli i år. Foto: Hadly Vavaldi / INA Photo Agency / Sipa USA / NTB scanpix

Indonesia verner regnskog

- Indonesia er verdens tredje største regnskogland.

- Etter omfattende avskoging i Indonesia på 2000-tallet, gikk tallene for avskoging i naturskog ned med 60 prosent i 2017 sammenlignet med året før. I 2018 var det også en liten nedgang.

- Landet hadde katastrofalt mange branner i regnskog i 2015, og har gjort omfattende tiltak for at dette ikke skal gjenta seg. I 2016, 2017 og 2018 har det vært betydelig færre branner enn i 2015.

- Norge har gitt betydelig økonomisk støtte til regnskogvern i Indonesia, ikke minst i form av støtte til vern av landskapstypen torvmyr. Norge har vært viktigste utenlandske bidragsgiver til opprettelse av et nytt direktorat, BRG, som koordinerer ulike tiltak for å beskytte og gjenoprette ødelagt torvmyr.

Nazir Foead, Indonesias torvmyrbyrå. Bildet tatt i Oslo i forbindelse med REDD Exchange 2016.

Nazir Foead koordinerer Indonesias arbeid for å ta vare på torvmyr.

Foto: Asle Olav Rønning

Palmeoljebransjen vil ta ansvar

 

Palmeoljebransjen har lagt beslag på store områder som tidligere har vært regnskog i Indonesia, inklusive torvmyr. Den har fått kritikk for å bidra til de mange skogbrannene. Også i høst har enkeltselskaper blitt etterforsket, mistenkt for delaktighet i branner. Bransjen er imidlertid opptatt av å formidle at den tar ansvar.

Joko Supriyono, styreleder i palmeoljeprodusentenes forening Gapki, viste til tall fra det uavhengige Global Forest Watch, som sier at brorparten av skogbrannene i Indonesia i fjor oppsto utenfor plantasjeområder. Han medga at palmeoljeplantasjer har bidratt til enkelte brannene, men at dette kun dreier seg om et mindretall av dem. Småbønder som vil rydde jord er en viktig årsak til branner.

– Vi er en seriøs bransje. Det er viktig å unngå branner. Konsekvensene av brannene kan være svært alvorlige for selskapene. Trusselen om straff har betydning. Branner har også negative økonomiske konsekvenser, sa Supriyono til Bistandsaktuelt i forbindelse med konferansen i Oslo.

Han understreket at palmeoljeplantasjene gjerne vil samarbeide med landsbyer, småbønder og ikke-statlige organisasjoner i sitt nærområde om å koordinere forebyggende tiltak.

Av de 2,5 millioner hektar torvmyr som er utpekt av indonesiske myndigheter og torvmyrdirektoratet BRG for bevaring og tilbakeføring fram til 2020, ligger mer enn halvparten på land omfattet av plantasjekonsesjoner. Noen av de tekniske kravene fra myndighetene om hvordan disse skal sikres har vært omstridt.

Supriyono mener at det endelige målet må være å kombinere produktiv drift og samtidig unngå branner. Palmeoljeindustrien er ifølge Gapki ikke ute etter å øke sitt areal gjennom å hogge ned mer regnskog, men vil i stedet produsere mer intensivt på de områdene den bruker i dag.

Publisert: 26.08.2019 07.27.00 Sist oppdatert: 26.08.2019 07.27.15