President Joko Widodo (i hvit skjorte) under et møte med ledere fra provinsene Papua og Papua Barat tidligere denne måneden. Under Widodos første fem år som president har Indonesia iverksatt en rekke tiltak for å redusere avskoging. Foto: AFP PHOTO / Indonesian Presidential Palace / NTB scanpix

Indonesia kan ta ledertrøya i vern av regnskog

Brasil er ikke lenger verdensledende i å verne tropisk regnskog. Indonesia er i posisjon til å ta over lederrollen. Først må imidlertid et urovekkende stort antall skogbranner slokkes. 

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 20.09.2019 09.51.01

I mer enn ti år har Brasil vært et internasjonalt forbilde og ligget i tet i arbeidet med å stoppe ødeleggelsen av tropisk regnskog. De siste åra har imidlertid motorsagene i Amazonas begynt å summe hyppigere igjen. Og med president Jair Bolsonaro, som ble innsatt ved årsskiftet, har den negative utviklingen akselerert. Høyrepopulisten har sørget for å svekke og demontere mange av virkemidlene som la grunnlaget for Brasils regnskog-suksess.

Utviklingen i Brasil er det største tilbakeslaget siden vern av tropisk regnskog kom på den internasjonale dagsordenen i 2005, mener Arild Angelsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås og ekspert på vern av regnskog.

Brasil har under Bolsonaro definitivt abdisert fra plassen som verdens ledende nasjon innen regnskogvern.

– Tronen er ledig, sier Angelsen.

 

Positive nyheter i Indonesia

På den motsatte siden av kloden, i Sørøst-Asia, er bildet et annet. Indonesia er verdens tredje største regnskogland, og har gjennom flere tiår hatt omfattende ødeleggelse av regnskogen. De siste to åra har imidlertid avskogingen blitt betydelig redusert, i takt med at en rekke vernetiltak har blitt gjennomført.

NMBU-professoren mener at neste skritt kan være å gå for en internasjonal lederrolle, og at Indonesia kan ha mye å tjene på det.

– Indonesia er verdens fjerde største land, men landets rolle internasjonalt står ikke i samsvar med et innbyggertall på nærmere 270 millioner. Regnskog er noe man forbinder med Indonesia, men med et negativt fortegn. Her ønsker myndighetene nå å bygge et positivt image, sier han.

Ikke bare når det gjelder internasjonal anerkjennelse, men også på det økonomiske området kan Indonesia ha interesse av å ta en grønn lederrolle. Den viktige palmeoljeindustrien sliter med et svært frynsete rykte miljømessig, og møter omfattende problemer med å eksportere til EU.

– Det vil være vanskeligere for landet å få solgt sine produkter om man ikke gjør noe med avskogingen, sier Angelsen.

 

Mange lyspunkter

Indonesias nylig gjenvalgte president, Joko Widodo, har tatt en rekke viktige skritt for å verne landets gjenværende regnskog. I forrige måned kom bekreftelsen på at landet innfører et permanent moratorium mot hogst i et enormt område på 66 millioner hektar skog. Dette til erstatning for et midlertidig moratorium som siden 2011 har blitt fornyet hvert andre år.

I vår kom tall fra det uavhengige World Resources Institute (WRI) som sa at avskogingen i Indonesia var 40 prosent lavere i 2018 enn gjennomsnittet for perioden 2002-2016.

Lyspunktene i Indonesia er flere: Urfolk har fått flere rettigheter, det hardtslående antikorrupsjonspolitiet KPK viker ikke tilbake for å arrestere ledende politikere i kampen mot korrupsjon i skogsektoren, palmeoljebransjen får ikke lenger utvide sitt areal og det er satt inn mye ressurser på forebygge skogbranner og beskytte torvmyr.

Et vendepunkt kom høsten 2015, da et stort antall skogbranner herjet på Sumatra og Borneo. Brannene førte til store ødeleggelser, omfattende spredning av helseskadelig røyk og alvorlige helseplager for et stort antall mennesker. Mens Brasils president har møtt årets branner med en rekke kontroversielle uttalelser og halvhjertet innsats, reagerte Widodo på 2015-brannene med å innføre en rekke tiltak for å hindre en gjentagelse.

 

– Forsto ikke spillet

Det satte også fart på samarbeidet med Norge, som lenge hadde ligget i dødvannet. Norge og Indonesia inngikk allerede i 2010 en avtale om utbetaling av inntil én milliard dollar i bytte mot redusert avskoging. Det trakk imidlertid ut med å få konkrete resultater, og det var Brasil som var og ble Norges viktigste samarbeidsland. Det var Brasil som fikk de store pengene fra Norge.

– Indonesia var tidlig ute med å flagge en interesse. Men Indonesia forsto ikke spillet. Det er ikke nok å si «vi er veldig gode på skogvern, gi oss penger». Brasil derimot, hadde lagt om politikken og kunne vise til klare endringer. Indonesia trengte flere år på å skjønne at de ikke kunne selge gode intensjoner, sier Angelsen.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa tidligere i år at Norge for første gang er klar til å utbetale penger som belønning for avskoging, ni år etter at avtalen ble inngått. Den første utbetalingen kan bli på 200 millioner kroner. Uavhengig av utbetaling som belønning for redusert avskoging, har Norge gitt betydelig økonomisk støtte til Indonesias arbeid med å verne regnskog. Blant annet har Norge betalt Indonesia 377 millioner kroner til vern av torvmyr.

 

To år er kort tid

Det er mange snubletråder på veien for Indonesia. Joko Widodo, mest kjent som Jokowi, går nå løs på sin andre presidentperiode. Regnskog var ikke en viktig del av valgkampen, og det har ikke kommet klare signaler om hvilken kurs politikken vil ta.

Arief Wijaya, leder for klima- og skogarbeidet til World Resources Institute i Indonesia, mener at to år med redusert avskoging er for kort tid til å trekke konklusjoner. Indonesia kan tenkes å ta en global lederrolle, men foreløpig er det for tidlig å spå, mener han.

– Dette er ennå ingen trend. Vi må vente til 2020, og se om regjeringen når sitt mål om å redusere avskogingen til 450 000 hektar i året, sier Wijaya til Bistandsaktuelt.

Han sammenligner med situasjonen i Brasil for et tiår siden, da tallene for avskoging først begynte å falle – det tok noen år før man kunne si at dette virkelig var en varig endring. Utviklingen i de delene av Indonesia som ennå ikke er tungt berørt av avskoging, som Papua og Papua Barat på Ny-Guinea, blir ifølge Wijaya helt avgjørende for om Indonesia lykkes med å nå sine mål.

 

Tøff «ildprøve» i høst

På kort sikt må Indonesias myndigheter få kontroll med et stort antall branner i skog og på plantasjer. Brannene kommer hver høst, men de er i år mer tallrike enn noen gang siden katastrofeåret 2015. Myndighetene har allerede for lengst innført unntakstilstand i flere provinser og satt inn store sivile og militære styrker for å stoppe brannene.

Den helseskadelige røyken skaper store helseplager for landets egen befolkning. I tillegg føres røyken med vinden over til nabolandene Singapore og Malaysia og skaper en pinlig internasjonal situasjon for Indonesia.

Det er ikke tilfeldig at dette kommer i år. 2019 har hatt mindre nedbør enn de tre foregående årene. Utviklingen de neste ukene vil fortelle om tiltakene som er satt inn mot skogbranner siden 2015 virker også i tørre år, når regnet uteblir.

– Testen på hvordan myndighetenes tiltak virker, kommer nå i år, sier Wijaya.

Branntoppen er vanligvis i oktober. Først når denne måneden er over, kan man gjøre opp regnskap.

 

Tror på indonesiske myndigheter

Chip Fay er ansvarlig for det norske Regnskogfondets arbeid i Indonesia. Han har 25 års erfaring med arbeid i landet. Han mener at utviklingen i Indonesia er positiv, og slår fast at president Jokowi har vist at han mener alvor med å verne regnskogen.

Indonesiske myndigheter kan ta en vesentlig del av æren for at tallene viser redusert avskoging i 2017 og 2018, mener Fay.

– Tror du at Indonesia kan være på vei til å bli internasjonalt ledende innen vern av regnskog?

– Det er folk i Indonesia som gjerne vil det, inkludert miljøvern- og skogminister Siti Nurbaya Bakar. Og det er mulig. Jeg er optimistisk for at det kan skje, sier Fay.

For at den positive utviklingen skal fortsette, er det avgjørende at ideen om resultatbasert finansiering blir realisert. Ikke minst må det komme resultater som er merkbare for folk lokalt, mener  Fay.

– Det er viktig at lokale og regionale myndigheter belønnes for bærekraftig utvikling, sier han.

Norge har i tillegg til avtalen med Jakarta også startet samtaler med ledere i provinser, noe som kan åpne for at betaling for redusert avskoging går direkte dit.

Tallene viser antallet indikasjoner på branner for perioden 1. januar – 10. september, basert på satellittregistreringer. Omfatter både naturskog, plantasjer og andre områder. Kilde: MODIS fire alerts / World Resources Institute (WRI). Dataene oppdateres løpende hos Global Forest Watch Fires.

Tallene viser årlig reduksjon i naturskog. Tall i hektar skog.  Kilde: World Resources Institute (WRI).

Arild Angelsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Foto: Håkon Sparre/NMBU

Arief Wijaya, klima- og skogekspert i organisasjonen World Resources Institute. Foto: WRI

Chip Fay, ansvarlig for Indonesia i Regnskogfondet. Foto: Regnskogfondet

Publisert: 20.09.2019 09.51.01 Sist oppdatert: 20.09.2019 09.51.01