Copyright (c) 2016 Shutterstock. No use without permission.  FEB, KRABI, FACES, CROP, COBRA, THAILAND, KING, 2016, POSE, Not-Personality, STRIKE, PROVINCE, PHOTOGRAPHER, CAPTURE, 35254236

En konge-kobra i det den angriper. Ifølge WHO invalidiseres hundretusener av slangebitt hvert eneste år. Foto: Tom Charlton / Rex  Shutterstock / NTB scanpix

Hvert 4. minutt dør et menneske av slangebitt

Slangebitt er verdens største skjulte helsekrise, ifølge WHO. Sammen med britiske Wellcome Trust vil Verdens helseorganisasjon nå intensivere innsatsen mot antall dødelige angrep.

Av NTB Sist oppdatert: 20.05.2019 09.13.17

Slangebitt er et relativt lite omtalt problem, omfanget og all tilgjengelig informasjon tatt i betraktning, ifølge WHO. I tillegg til at svært mange dør av bitt, invalidiseres flere hundre tusen mennesker hvert år av slangebitt. Dette er ofte fattige personer, hvis framtid for alltid vil være preget av det ene, skjebnesvangre bittet.

Mandag starter Verdens helseorganisasjons årskonferanse i Genevé i Sveits. I forkant av konferansen rettes søkelyset mot slangebitt på verdensbasis:

Antall døde og invalidiserte skurrer når man vet at de mest alvorlige slangebittene kan behandles om det er utdannet helsepersonell og effektiv motgift tilgjengelig.

 

Bitt seks ganger

Slangeekspert David Williams jobber med å samle inn slangegift for WHO for å utvikle nye behandlinger. Han har selv blitt bitt seks ganger.

– Den første gangen var det ganske skummelt, siden jeg visste hva jeg hadde i vente. Det føltes som om hånden mi hadde blitt knust av en hammer. Mitt siste bitt hadde vært dødelig om jeg ikke hadde hatt med meg medisinsk utstyr, slik at vi kunne behandle det. De aller fleste ofre har imidlertid ikke den luksusen, påpeker han overfor BBC News.

Det største problemet i verden er nettopp dette – tilgangen på effektiv motgift. Å produsere motgift er en omstendelig prosess, ettersom man fremdeles benytter samme metode som man har gjort de siste hundre årene: Gift tappes av slanger, en svært liten mengde injiseres i sau eller hest som så bygger opp antistoffer. Disse hentes deretter ut av dyret ved at man tapper blod i runder fra dyrene.

Det ferdige produktet er dyrt, både fordi prosessen er tidkrevende og omstendelig, men også fordi den krever kompetent personell med den store risikoen det er å fikle med slangene.

 

Optimist

En annen enorm utfordring er at svært mange slangebitt finner sted i grisgrendte strøk, jungelen og ødemarka, langt fra hjelp. Selv om man klarer å kare seg til nærmeste sykehus eller helsestasjon, er det ikke sikkert at de har den rette motgiften der. Til og med om de har den riktige motgiften inne, er det ikke sikkert de har mange nok doser. Det blir derfor ofte nødvendig å amputere noe for å redde liv.

– Mange av dem som rammes lever allerede i fattigdom og konsekvensene av et slangebitt blir ofte at de synker enda dypere ned, hvis de i det hele tatt overlever, sier David Williams.

Wellcome Trust satser 80 millioner pund, nesten 900 millioner kroner, på å øke tilgangen til effektiv behandling. Sammen med WHO er målet å halvere antall dødelige slangebitt på verdensbasis innen 2030.

Williams er optimist etter å ha økt innsatsen på Papua Ny-Guinea og sett resultater der. I 2003 døde hvert fjerde barn som var bitt av slange i landet. Etter prosjektinnsats der er andelen nede i ett dødsfall per 50. bitt.

– Det er ikke akkurat hokuspokus. Det handler om å få utplassert rett motgift i rette mengder, trene helsepersonalet og å ha et engasjert lokalsamfunn som er klar over problemet og hva man kan gjøre, sier Williams.

Publisert: 20.05.2019 09.13.17 Sist oppdatert: 20.05.2019 09.13.17