Etiopias statsminister kommer til Norge for å motta Nobels fredspris 10. desember. I forbindelse med utdelingen åpner også årets fredsprisutstilling – om Abiy Ahmed Ali og de endringene han har innført i Etiopia – på Nobels Fredssenter. Utstillingen åpner for publikum 12. desember. Foto: Finbarr O’Reilly / Nobels Fredssenter

Hvem er han egentlig, fredsprisvinneren?

Tildelingen av Nobels fredspris til Etiopias statsminister Abiy Ahmed er blitt bejublet av en samlet internasjonal presse og statsledere verden over. Han hylles som en fredens mann og en stor reformator. Men hvem er han egentlig?

Av Jan Speed Sist oppdatert: 06.12.2019 07.00.48

43 år gamle Abiy slo på stortromma i slutten av oktober da han presenterte sin 280 siders nye bok, med tittelen Medemer. Oversatt fra oromo betyr ordet «synergi» eller «føye sammen». Det symboliserer samtidig den nye statsministerens styringsfilosofi.

Da han overtok makten i fjor sommer, beskrev den nye statsministeren denne filosofien på følgende måte for landets folkevalgte: «...varsom kjærlighet istedenfor brutal grusomhet, fred istedenfor konflikt, kjærlighet framfor hat, tilgivelse framfor å bære nag, å dra istedenfor å dytte.»

Abiy presenterte boka si for 8000 tilskuere i Addis Abeba. Den ble samtidig lansert i tredve andre byer. Opplaget er på én million eksemplarer.

Boka har utløst debatt: Noen mener den svekker det etnisk baserte føderal-systemet i Etiopia, og har brent boka i protest. Andre mener den er et forsøk på å forene et delt land.

 

Etiopiere leser den nye boken «Medemer» til statsminister Abiy Ahmed. Foto: NTB scanpix

 

Noen kritikere har slaktet boka, fordi de mener den er dårlig skrevet og full av svada om «evangelisk selvhjelp». Andre gir den positiv omtale og mener hans hovedanliggende er å skape en politikk med base i etiopisk virkelighet, og at Abiy gir en relevant kritikk av «ideologier importert fra utlandet».

Boka speiler, om ikke annet, statsministerens voksende selvbilde. Og at han har en retorikk som er noe helt nytt i Etiopia.

 

Etiopia personifisert

Abiy personifiserer Etiopias religiøse og etniske kompleksitet. Han er født inn i en muslimsk familie i Jimma, i august 1976. Faren var muslim og oromo. Med bakgrunn i farens bakgrunn og egen oppvekst regnes Abiy som oromo, som er den største etniske gruppen i landet. Moren var ortodoks kristen amhara før hun konverte til islam.

Abiy har selv konvertert til evangelisk kristendom og er pastor i sin egen kirke og pinsevenn. Det preger hans måte å tale på.

Han er gift med en amharisk kvinne, Zinash Tayachew. De har tre døtre sammen og en sønn som er adoptert. Det er lite som er kjent om Abyis privatliv for øvrig, men det sies at han skal være opptatt av trening og helse.

Fredsprisvinneren snakker alle de tre hovedspråkene i landet; oromo, amharisk og tigrinja, samt engelsk og afar. I tillegg til den militære utdanningen har Abiy en doktorgrad i freds- og sikkerhetsstudier fra universitetet i Addis og en master i ledelse fra University of Greenwich i London. Doktorgradsarbeidet tok utgangspunkt i fred og forsoning i en religiøs konflikt i hans hjemmeområde der det hadde vært sammenstøt mellom kristne og muslimer.

 

Militær karriere

Allerede som 15-åring, på tampen av den marxistiske militærjuntaen Dergen, engasjerte Abiy seg i opprørskoalisjonen Ethiopian People’s Democratic Front (EPRDF). Broren hans var trolig blitt drept av militærjuntaen Dergen, og Abiy ble med i de siste månedene av opprøret.

Kort tid etter opprørernes maktovertagelse gikk han inn i militæret. Han ble senere sendt som offiser til Rwanda, som del av Etiopias bidrag til FN-styrken etter folkemordet.

Etterpå fortsatte han sin militære karriere, blant annet var han med på å etablere den elektroniske etterretningstjenesten (INSA) i Etiopia. Under Etiopia-Eritrea-krigen (1998-2000) ledet Abiy en liten etterretningsgruppe i grenseområdet. Oppgaven var å identifisere eritreiske posisjoner. Han var stasjonert i Tigray-provinsen i tre år og lærte seg tigrinja.

Etter hvert ble den dyktige, unge offiseren forfremmet til fungerende direktør for etterretningstjenesten. Dette var i en periode der statens kontroll med internett og offentlig politisk debatt var hard og kompromissløs.

 

Inn i politikken

Etter å ha dimittert fra hæren meldte han seg inn i partiet Oromo Peoples’ Democratic Organization (OPDO) (som ble døpt om til Oromo Democratic Party i fjor), ble politiker på heltid og valgt inn i parlamentet i 2010. Han steg i gradene i partiet og ble etter hvert utnevnt som minister for vitenskap og teknologi.

Da uroen begynte i landet i 2016, var han med og reposisjonerte OPDO/ODP som en maktpolitisk brekkstang internt i regjeringskoalisjonen. Det finnes sterke indisier på at OPDO/ODP-ledelsen til en viss grad koordinerte seg med protestbevegelsen, kjent som Qeerrroo (ungkars-)-bevegelsen, mot sitt eget parti.

Allerede i 2017 begynte Abiy å snakke om behovet for forsoning og enhet i landet. Lemma Megersa, som da var president i delstaten Oromia, var en nær alliert av den nye statsministeren og formann i ODP. Lemma var en kjent og populær politiker blant oromoene, men kunne selv ikke bli statsminister, siden han ikke satt i parlamentet. Derfor sa Lemma fra seg formannskapet i partiet for at Abiy skulle overta, og dermed ha en sentral posisjon med mulighet til å bli formann av EPRDF og statsminister.

«Team Lemma» blir denne maktgrupperingen kalt, som spilte en viktig rolle i Abiys maktovertagelse, først da han ble leder av regjeringskoalisjonen EPRDF og senere som statsminister.

Abiy var den første fra oromo-folket (landets største folkegruppe) til å bli statsminister. Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), som dominerte EPRDF fram til Abiy ble leder, skjønte fort at deres dager i maktens absolutte sentrum var talte. Tidligere i år gjengjeldte Abiy de politiske gavepakkene fra sin viktigste allierte, da Lemma Megersa ble utnevnt til landets forsvarsminister.

 

Eritreas president Isaias Afewerki (t.v.) sammen med Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Sør-Sudans president Salva Kiir i Juba, Sør-Sudan. Både Etiopia og Eritrea ønsker å spille en fredsrolle i regionen. ​Foto: Akuot Chol / AFP / NTB scanpix

 

100 dager med håp

Overskriften «En ny håpets horisont» står på alle offisielle dokumenter fra statsministerkontoret i Addis Abeba.

– Vi åpner et nytt kapittel i vårt lands historie, sa Abiy i sin innsettelsestale i nasjonalforsamlingen.

– Det er på høy tid at vi lærer av feilene vi har gjort, og gjør opp for all uretten vi har gjort tidligere, sa han videre.

Allerede etter 100 dager som statsminister var Abiy Ahmeds merittliste imponerende:

  • En fredsavtale med Eritrea var på plass.
  • Opprørsgrupper ble benådetog invitert hjem.
  • Det ble åpnet for religiøs forsoning.
  • Den tidligere patriarken i den ortodokse kirken, som levde i eksil, kom hjem.
  • Unntakstilstanden ble opphevet og tusenvis av politiske fanger sluppet fri.
  • Det ble varslet at statseide selskaper skulle delprivatiseres.
  • Det ble lovet nasjonale flerpartivalg, som etter planen skal finne sted i mai neste år.

 

Avtale med fienden i nord

I løpet av juni og juli 2018 forhandlet Etiopias nye regjering fram og undertegnet en fredsavtale med fienden i nord, nabolandet Eritrea. Tre etnisk baserte væpnede frigjøringsbevegelser ble fjernet fra listen over «terrorgrupper», og ønsket velkommen tilbake til Etiopia for å drive vanlig politisk arbeid framover.

For å distansere seg fra regjeringskoalisjonens og sin egen fortid innrømmet han i parlamentet at EPRDF hadde drevet massiv, systematisk og vedvarende tortur og drap gjennom 20 år.

Slike argumenter brukte han også til å skyve viktig tigrinja-talende politikere og generaler ut i kulda, mens flere oromoer og noen amharere kom inn i regjeringen. Forsvarssjefen og etterretningssjefen ble byttet ut. Toppbyråkrater ble også flyttet på.
En lite samarbeidsvillig delstatsleder ble fjernet etter først å ha blitt tvunget i kne med militær hjelp. Tungt artilleri var det som måtte til.

I løpet av høsten sørget han også for en liten likestillingsrevolusjon i maktens sentrale korridorer. Abiy sørget for at kvinner for første gang fylte 50 prosent av statsrådspostene, inkludert forsvarsministerposten. Den kvinnelige diplomaten Sahle-Work Zewde ble utnevnt til president. Den nye kvinneprofilen fikk stor applaus fra det internasjonale samfunnet.

 

Sahle-Work Zewde sammen med Abiy Ahmed (R) etter å ha blitt valgt som landets første kvinnelige president i oktober 2018. Foto: NTB scanpix

Protest og uro

Protester og vold har likevel vedvart i mange delstater. I juni kom det plutselig en overraskende og dramatisk melding som skremte mange Abiy-tilhengere. Da meddelte den nye statsministeren det etiopiske folk at regjeringen hadde «avverget et kuppforsøk». Lederen for regjeringen i regionen Amhara ble drept da en væpnet gruppe angrep et møte.

Noen timer senere ble forsvarssjef Seare Mekonnen drept i hjemmet sitt av sin egen livvakt. Også en pensjonert general ble drept i dette angrepet, som fant sted i Bole-distriktet i hovedstaden Addis Abeba, der mange diplomater, bistandsarbeidere og utlendinger bor.

Forsøket skal angivelig ha vært ledet av amhara-regionens sikkerhetssjef Asaminew Tsige, som i fjor ble løslatt fra fengsel. Han hadde da sonet nesten ti år for et kuppforsøk i 2009. De åtte angivelige kuppmakerne ble drept av sikkerhetsstyrker, ifølge regjeringen.

AFP or licensors

Abiy i militæruniform taler på etiopisk tv etter at et mislykket kuppforsøk ble avverget i juni. Foto: NTB scanpix

Foto: HO

Statsministeren var ikledd militæruniform da han fortalte om kuppforsøket i en tv-sendt tale.

– Det etiopiske folket tror ikke på å tvinge folket til stillhet, på drap eller på å påberope seg makt ved å kreve blodet til sine brødre og søstre. De aksepterer ikke totalitære regimer. Det har de vist gjennom en felles kamp, sa han, ifølge NTB.

Internett ble stengt i noen dager, hundrevis av personer ble arrestert. Det var mye som minnet om myndighetenes oppførsel under tidligere ledere, da det blant annet var store begrensninger i ytringsfriheten.

 

Medielov møter skepsis

Nylig ble en ny medielov foreslått i Etiopia. En hovedbegrunnelse fra regjeringens side er at loven skal hindre hat-ytringer og spredning av falske nyheter. Slike innstramninger i ytringsfriheten møter likevel kritikk og skepsis i deler av befolkningen.

Spenningen mellom de ulike folkeslagene og de hovedsakelig etnisk baserte delstatene har økt det siste året. Mange titalls mennesker er blitt drept i ulike sammenstøt både på grensen mellom oromo- og amhara-delstatene og andre steder. Dette har samtidig skapt frykt i mange lokalsamfunn. 

Nye 1 million mennesker ble drevet på flukt inne i landet i løpet av det første halvannet året etter at Abyi overtok. I april ble det registrert 3,2 millioner internt fordrevne, ifølge FNs høykommisær. 

Nå hevder imidlertid etiopiske myndigheter at antallet er kraftig redusert, som følge av sentrale og regionale myndigheters innsats. Den etiopiske presidenten Sahle-Work Zewde opplyste 7. oktober parlamentet om at antallet var redusert til under 100 000. 

Spenninger mellom etniske grupper fortsetter å utfordre både sentralmakten i Addis Abeba og de regionale myndighetene. Økt ytrings- og bevegelsesfrihet har bidratt til en oppblomstring av lokale folkelige protester.

Et stort flertall av sidama-folket i Etiopia stemte nylig for regionalt selvstyre. Det innebærer at sidama-folket, som bor i det sørlige Etiopia, selv kan ta beslutninger om lokale lover, skatter, utdanning og sikkerhetsspørsmål i sin nye selvstyrte region.

Oromo-ungdommer protesterer mot myndighetene i Addis Abeba i oktober. Foto: Tiksa Negeri/Reuters/NTB scanpix

Foto: Tiksa Negeri

Strid om hovedstaden

Noen observatører mener Abiy mangler innsikt i dybden i konfliktene i landet. Tidligere i år var han vert for en innsamlingsmiddag (med høy kuvertpris) for samfunnstopper. Overskuddet gikk til å samle inn penger til Abiys prosjekt for å rense og oppgradere elvene i hovedstaden Addis Abeba.

Dette skjedde imidlertid samtidig med at 3000 «ulovlige» boliger ble revet i utkanten av byen. Addis Abeba vil fram mot valget trolig bli en av de sentrale arenaene for politisk strid, ettersom både oromoer og amharere vil ha kontroll over hovedstaden. Mens mange oromoer mener den er på oromisk territorium, og at for eksempel nye boliger derfor bør forbeholdes deres folk, mener amharene at hovedstaden skal være et nasjonalt felleseie.

 

Fredsavtale på vent

Fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea var en hovedbegrunnelse for fredsprisen. Også den er satt på vent, på samme måte som flere andre reformer.

Det er ikke lenger krigstilstand mellom de to landene, men heller ikke lenger den store forbrødringen man så de første månedene. Et viktig element i avtalene var Abiys forsikringer om at Etiopia ville føye seg for en internasjonal grensekommisjon og overlate den omstridte grensebyen Badme til Eritrea. Det har ennå ikke skjedd.

For at det skal kunne skje må Abiy ha hjelp fra regionregjeringen i Tigray-provinsen, men der er han ikke særlig populær for tiden. Eritreas sterke mann Isayas Afewerki har på sin side stengt grensen som var åpen de første månedene etter den nye forsoningen. En viktig grunn var at etiopiske firmaer lett utkonkurrerte de lokale eritreiske firmaene. Mange av disse var eid av den eritreiske hæren, som Afewerki er helt avhengig av å ha et godt forhold til.

 

Nytt parti

Da han ble statsminister i april 2018, kom Abiy fra innsiden av koalisjonen Ethiopian People’s Democratic Front (EPRDF). Den hadde styrt Etiopia siden den beinharde militærjuntaen til Mengistu ble styrtet i 1991. Nå er koalisjonen EPRDF i oppløsning. Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), som dominerte EPRDF fram til Abiy overtok, føler seg overkjørt. De tre andre partiene har derimot gått sammen i et nytt felles parti, Prosperity Party (Velstandspartiet).

– Det enstemmige vedtaket om å slå sammen partiet er et avgjørende steg for å samle vår energi rundt å fremme en felles visjon. Velstandspartiet er forpliktet til å styrke et virkelig føderalt system som anerkjenner ulikhetene og bidragene til alle etiopiere, tweetet statsministeren.

Mye har blitt skrevet og sagt om Abiy, men etter å ha sittet ved makten i halvannet år er han fortsatt en gåte for mange. Hva er det egentlig han ønsker å gjøre med Etiopia? Bærer det mot en ytterligere demokratisering, eller vil befolkningen oppleve innstramminger og restriksjoner, slik man har sett under tidligere ledere? Og vil Abiy makte å holde landet med de mange sterke regionene og folkegruppene samlet?

 

Hvem er hans allierte?

I det politiske mylderet som vil prege Etiopia fram mot valg i mai neste år, er det også uklart hvem som blir Abiys støttespillere. Har han allierte som er sterke nok og lojale nok til at han kan oppfylle sine visjoner?

I utlandet er Etiopias statsminister og fredsprisvinner som oftest elsket og hyllet. Inne i landet møter han derimot stadig mer motstand fra opposisjonsgrupper i ulike regioner. Motstanden og skepsisen er stor også blant unge fra hans eget folk, oromoene.

Mange tviler på at Abiys reformagenda og ambisjoner kan settes ut i praksis i et land med store og dype historiske sår. Fredsprisen han mottar i Oslo 10. desember er et bidrag til å styrke ham, men helt andre hendelser og trender vil bli avgjørende for om han får virkeliggjort sine ambisjoner for Etiopia og Afrikas horn.

- - - - - - - - - - - - -

Kilder: ISPI-report Leaders for a New Africa, The Economist, diverse etiopiske nettsteder, NTB og Reuters, samt intervjuer med professor Kjetil Tronvoll (2018 og 2019).

Om fredsprisvinneren

15. august 1976: Abiy Ahmed blir født i Beshesha i Jimma.

1991: Han blir med i Oromo People’s Democratic Organisation (OPDO), senere døpt om til Oromo Democratic Party, som var en liten del av den væpnede koalisjonen som nedkjempet militærjuntaen i Addis Abeba. Han begynner en militær karriere.

1995: Han tjenestegjør i FNs fredsbevarende styrker i Rwanda.

2010: Valgt som medlem av Etiopias nasjonalforsamling.

2016: Valgt til visepresident av Oromia-regionen, under regions-president Lemma Megersa.

2016: Utnevnt til Etiopias minister for forskning og teknologi.

2. april 2018: Formelt utnevnt som statsminister.

23. juli 2018: Utsatt for et granat-angrep under et folkemøte i Addis Abeba, men ble ikke skadd.

10. oktober 2019: Det blir annonsert at statsminister Abiy tildeles Nobels fredspris, som utdeles 10. desember. 

Etiopia

Etiopia er en republikk på Afrikas Horn. Landet grenser til Eritrea, Djibouti, Somalia, Kenya, Sudan og Sør-Sudan.

Landet har 97 millioner innbyggere og er det nest mest folkerike landet i Afrika (etter Nigeria).

Den største byen er Addis Abeba, som i 2016 hadde 3,4 millioner innbyggere. Bare 10 prosent av landets innbyggere bor i byene.

Etiopia ble aldri kolonisert, og har derfor i kraft av sin historie en spesiell prestisje blant de andre afrikanske landene.

Landet huser mer enn 80 etniske grupper.

I perioden 1930-1974 var Haile Selassie eneveldig keiser av Etiopia (med unntak av en periode da Italia okkuperte landet 1935-41).

I 1974 ble keiser Haile Selassie styrtet, og det ble etablert en marxistisk militærjunta kalt Dergen. Mengistu Haile Mariam var juntaens sterke mann.

Dergen kjempet en tapende krig både mot uavhengighetsbevegelsen i Eritrea og mot frigjøringsbevegelsen TPLF i Tigray-provinsen.

I 1991 ble Dergen styrtet av hæren til Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front EPRDF, en koalisjon av etnisk baserte opprørsgrupper, med det tigrinske TPLF i førersetet. Mengistu flyktet til Zimbabwe der han fikk asyl. EPRDF-koalisjonen har styrt landet fram til nå.

I 1993 fikk Eritrea formelt uavhengighet fra Etiopia.

I 1994 fikk Etiopia en føderal parlamentarisk grunnlov

I 1995 blir landets første delvis demokratiske valg avholdt. Meles Zenawi blir landets statsminister.

I 1998 bryter det ut en blodig krig med nabolandet Eritrea. Den varer i to år. Tapstallene varierer sterkt, men det er sikkert at titusener blir drept på hver side. (Ifølge en kjennelse fra den internasjonale kommisjonen i Haag er Eritrea ansett som aggressoren som brøt folkeretten og utløste krigen ved å invadere de etiopiske grenseområdene.)

Opposisjonen hadde stor framgang under valget i 2005, selv om de anklaget regjeringen for valgfusk.

I 2010 var det nye valg, men regjeringen stanset stemmetellingen etter valget da det var klart at opposisjonen hadde flertall i hovedstaden. Flere tusen ble internert, en rekke opposisjonspolitikere ble fengslet og mediene sensurert.

I 2011 ble landet rammet av omfattende tørke.

I 2016 brøt det ut protester flere steder i landet, spesielt i oromotalende distrikter. Unntakstilstand ble erklært.

I 2018 ble Abiy Ahmed utnevnt som statsminister. Unntakstilstanden oppheves.

Etiopiske navn

Forvirret over navnebruken i denne artikkelen?

Dr. Abiy Ahmed Ali

Den etiopiske navnetradisjonen er slik: Første navn: Fornavn / personens eget navn. Navn nr to: farens navn. Navn nr tre: bestefarens navn.  Av dette følger at fredsprisvinneren heter Abiy, med presisjon Dr Abiy siden han har Dr-grad (man er nøye med slike titler i Ethiopia). Og faren er muslimen Ahmed.

I etiopiske pass står også bestefarens navn nevnt på tredje plass. (På grunn av uvitenhet blir dette tidvis til personens etternavn når en etiopier skal gis norske identitetspapirer, innreisetillatelser, el.l. Mens hans egentlige etternavn (farens navn) blir mellomnavn forkortet til en bokstav. Dette henger ved livet ut og oppleves svært feil.) 

Kilde: Svein Gunnar Gundersen, Universitetet i Agder

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.12.2019 07.00.48 Sist oppdatert: 06.12.2019 07.00.48