Antall hiv-relaterte dødsfall globalt lå i fjor på omlag 770.000. Dette er en 33 prosent nedgang siden 2010. Foto: Jan Speed

Global nedgang i hiv-epidemien

Ifølge siste rapport fra FNs aidsprogram (UNAIDS) fortsetter antallet hiv-relaterte dødsfall å synke på verdensbasis.

Av Mariken Lauvstad Sist oppdatert: 26.07.2019 06.33.10

Hele 37,9 millioner mennesker lever med hiv-viruset i verden i dag, men omlag 23,3 millioner av disse har tilgang til antiretrovirale medisiner, noe som er en høyere prosentandel enn noen gang før. Disse medikamentene er avgjørende for å holder viruset i sjakk gjennom å redusere smitterisiko og forhindre at den smittede ikke utvikler aids.

Antall hiv-relaterte dødsfall globalt lå i fjor på omlag 770.000. Dette er en 33 prosent nedgang siden 2010, da hele 1,2 millioner mennesker døde av årsaker knyttet til aids. Og tallet fortsetter å synke - mellom 2017 og 2018 gikk antallet ned med 30.000 dødsfall, fra 800.000 til 770.000.

Ifølge Bjørg Sandkjær, seniorrådgiver ved Norads avdeling for utdanning og global helse, er en av hovedårsakene til den overordnet sett positive utviklingen at et høyt antall smittede i dag behandles med gode medikamenter som har lite bivirkninger og minimerer smitterisiko.

–Det er gledelig at blant annet smitte fra mor til barn er kraftig redusert, men vi hadde ønsket en høyere generell smittenedgang, forklarer Sandkjær.

– Selv om vi ser en tilbakegang i hiv-epidemien, går utviklingen for langsomt.

FN advarer nå om at utviklingen står i fare for å stoppe opp på grunn av manglende finansiering. I 2018 var totalt 19 milliarder dollar er tilgjengelig for å bekjempe og utrydde sykdommen, mens det årlige behovet er 26,2 milliarder dollar (223,54 milliarder norske kroner).

 

Antall hiv-tilfeller stiger i Øst-Europa

Utviklingen i hiv-epidemien er heller ikke like oppløftende i alle områder av verden. Slik det har vært de siste årene fortsetter antallet dødsfall å stige i Øst-Europa, hvor økningen det siste tiåret har vært på hele 5 prosent. Rapporten peker også på flere svakheter i det globale sikkerhetsnettet mot aids.

Samtidig som nedgangen i snitt fortsetter i Afrika, har oppgangen i antall dødsfall vært på 9 prosent i Nord-Afrika og Midtøsten, og økningen i nye hivtilfeller i samme områder vært på henholdsvis 29 og 10 prosent.

Sandkjær deler FNs bekymring for finansieringen framover:

– Det er 7 milliarder som skal skaffes til veie hvert år , samtidig som bistanden til globale helseutfordringer har flatet ut og vi faktisk ser en liten nedgang i støtte til HIV-relaterte tiltak. Derfor har vi nå fokus på å hjelpe disse landene til selv å kunne finansiere egne hiv-programmer. Allerede dekker landene over halvparten av kostnadene selv. Dette er noe vi ser svært positivt på, ettersom landene da blir mindre avhengige av bistand.

En sentral kostnadsdriver er legemidler og medisinsk utstyr som behøves for behandling, for eksempel for å følge med på virusmengden hos pasienter. Disse produktene har høye kostnader, derfor arbeider vi for å forhandle ned prisene. Samtidig er det viktig å huske på at da de første virkelig effektive HIV-medisinene kom på markedet på slutten av 90-tallet kostet de hele 10.000. dollar per person i året, mens medisinering nå koster under 100 dollar per år. Likevel er ikke dette et ubetydelig beløp i lavkostnadsland, understreker Sandkjær.

 

Fortsatt utfordringer

Etter flere tiår med forskning har man fortsatt ikke klart å finne en kur eller vaksine for hiv, som har rammet nesten 80 millioner mennesker og tatt livet av mer enn 35 millioner siden starten på 80-tallet. Tall fra FN viser at det fortsatt er hos spesielt utsatte grupper viruset er mest utbredt, som sprøytenarkomane, homofile menn, transpersoner, prostituerte og fengselsinsatte. Samtidig har under 50 prosent av disse tilgang til hiv-preventive tiltak.

I tillegg er sannsynligheten for å bli hiv-smittet hele 60 prosent høyere for unge kvinner, mens det hos barn, en annen sårbar gruppe, ble registrert 160.000 nye infeksjoner i 2018. Selv om dette er en reduksjon på 41prosent siden 2010, er det likevel langt unna målene mange av landene selv har satt

– Hva blir Norads viktigste satsningsområde på dette feltet framover?

– Det er viktig å se sammenhengen mellom ivaretakelse av menneskerettighetene, og reduksjon av hiv-epidemien, forklarer Sandkjær.

– Det er mye vanskeligere for sårbare grupper å få tilgang til informasjon og helsetjenester. En av hovedutfordringene framover blir derfor å sørge for at marginaliserte grupper får mulighet til å beskytte seg mot smitte. En slik gruppe er menn som har sex med menn. Vi ser at disse blir både kriminalisert og diskriminert på bakgrunn av lover og regler ikke bare i utviklingsland, men også i Øst-Europa. Arbeid for å fremme menneskerettighetene i land med denne problematikken vil derfor føre til HIV-nedgang. Men dette arbeidet er ikke begrenset til helsesektoren, her må det internasjonale samfunnet stå bredt sammen, understreker Sandkjær.

 

 

 

 

 

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.07.2019 06.33.10 Sist oppdatert: 26.07.2019 06.33.10