Mary Akramis mor ble drept da krigsherren Gulbuddin Hekmatyars styrker skjøt mot sivile boligområder i Kabul i 1993. For to uker siden ble Akrami invitert hjem til den beryktede krigsherren. ­– Jeg er villig til å tilgi og se fremover, sier den afghanske aktivisten. Foto: Tor Aksel Bolle

Fredsaktivist: Forhandlet med mannen hun mener har ansvar for morens død

Mary Akramis mor ble drept under et rakettangrep i Kabul. Nylig satt den afghanske rettighetsaktivisten ansikt til ansikt med mannen hun mener er ansvarlig for morens død.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 14.05.2019 10.24.32

 – Du drepte moren min, sa jeg til han. Jeg forsøkte å holde meg rolig, men hjertet hamret. Så sa jeg at jeg er villig til å tilgi og gå videre, sier Mary Akrami.

Den afghanske kvinne- og fredsaktivisten er i Oslo for å delta på et seminar om kvinners roller i fredsforhandlinger. Hun forteller at hun fortsatt husker dagen i 1993 da moren ble drept. Akrami var en ung jente på 16 år. Borgerkrigen herjet i Afghanistan og i hovedstaden Kabul var det harde kamper.

Fra sine stillinger vest i byen skjøt styrkene til den mektige krigsherren Gulbuddin Hekmatyar raketter mot på sivile boligområder. Huset til Akramis familie ble  truffet og moren ble drept. Hun var en av tusenvis av sivile som blir drept under kampene i Kabul.

26 år senere er det fortsatt borgerkrig i Afghanistan. Men en spirende fredsprosess gir håp til vanlige afghanere. Som en del av denne prosessen blir flere krigsherrer med blodig fortid tatt inn i varmen igjen.

Les også: Alle afghanere drømmer om fred

Afghanske myndigheter og deres internasjonale støttespillere håper krigsherrene kan spille en viktig rolle som i forhandlingene med Taliban og andre opprørsgrupper. En av de"sterke mennene" som har inngått en avtale med den afghanske regjeringen er Gulbuddin Hekmatyar.

Han har i mange år vært en omstridt mann i Afghanistan. Hekmatyar var på 90-tallet blant annet statsminister i Afghanistan og en de viktigste aktørene under borgerkrigen på 90-tallet. Han skal ha samarbeidet med både Al-Qaida og Taliban og har stått på USA og FNs terrorliste. Etter at han i 2017 inngikk en avtale med afghanske myndigheter er han tatt av terrorlistene. 

Mange afghanere er provosert over at en mann som flere ganger er blitt anklaget for krigsforbrytelser, som tidligere var  alliert med Taliban og Al Qaida og er blitt kalt«Slakteren fra Kabul», nå er tilbake som en mektig mann i byen hans styrker så hensynsløst beskjøt på 90-tallet.

Flere menneskerettighetsorganisasjonen, blant annet Human Rights Watch (HRW), er meget kritiske til at Hekmatyar nå er tilbake i varmen og mener han og andre må holdes ansvarlig for tidligere forbrytelser. 

Hekmatyar selv har avvist anklagene om krigsforbrytelser og sagt at det nå er viktig å se fremover. 

 

Ansikt til ansikt

Mens Hekmatyar har brukt årene de siste tiårene  på å lede partiet og militsen Hebz-i-Islami inn og ut av skiftende allianser har Mary Akrami brukt årene på å kjempe for kvinners rettigheter.

I 2003 åpnet hun Afghanistans første krisesenter for kvinner. Hun har startet en restaurant med kun kvinnelige ansatte. Hun har fått internasjonale priser for sitt rettighetsarbeid og leder i dag Afghan Women Network, en nettverksorganisasjon med 3500 medlemmer over hele landet.

Det var derfor Akrami, sammen med en gruppe andre kvinnelige aktivister, ble invitert hjem til Hekmatyars luksuriøse bolig i Kabul en aprildag i år.

AFP or licensors  Horizontal

Gulbuddin Hekmatyar er beskyldt for krigsforbrytelser og blitt kalt «Slakteren fra Kabul». Han leder partiet Hezb-i-Islami og har skiftet side mange ganger i løpet av den afghanske borgerkrigen. Hekmatyar samarbeider nå med regjeringen i Afghanistan. Foto: Noorullah Shirzada / AFP / NTB scanpix

Der ble hun sittende ansikt til ansikt med mannen som var ansvarlig for at morgen ble drept. Og det var da hun sa til Hekmatyar at han drepte moren hennes.

– Han var veldig høflig og svarte med å henvise til et gammelt ordtak om at man ikke gir fine gaver når det er krig. Han vil fremstå som en fredens mann nå, men er skyld i at tusener av afghanere ble drept. Jeg mener det er feil at menn som han får så stor plass og betydning i fredsprossen som nå er innledet. De representerer ikke den afghanske befolkningen, sier Akrami.

 

– Kvinner må bli hørt

Sammen med en rekke andre afghanske kvinner jobber hun nå knallhardt for de store fremgangene de har kjempet fram siden 2001, som blant annet økt demokratisering, økt tilgang til utdanning for jenter, flere kvinner i styrende organer, ikke skal bli salderingsposter i en eventuell fredsavtale med Taliban.

– Det er helt avgjørende at fredsprosessen blir inkluderende og at kvinner er med i forhandlingene. Det er nødvendig for at vi skal få en rettferdig og varig fred. Jeg mener det er uakseptabelt at de samme mennene som har stått bak tiår med krig og grusomheter skal styre denne prosessen, sier Akrami.

I januar var Akrami og organisasjonen hun leder med på å arrangere en stort møte for afghanske kvinner i Kabul. Over 700 hundre kvinner fra hele landet deltok. Både president Ghani og hans kone, Rula Ghani, var tilstede.  

Før møtet ble det gjort intervjuer med rundt 15000 afghanske kvinner slik at deres stemmer også skal bli hørt. Akrami var med på dette arbeidet og i løpet av det siste halvåret har hun vært i 15 av landets 34 provinser.

– Jeg besøkte flere av de fattigste og mest urolige områdene og ble sjokkert over hvor lite utviklet mange steder fortsatt er. Fattige kvinner på landsbygda er ikke nødvendigvis opptatt av de samme tingene som kvinnene i byene er opptatt av. Hvis du er mor og lever en landsby i Kandahar er du opptatt av helt grunnleggende ting: at familien er trygg, at dere har mat, at barna dine får gå på skole og så videre. Vi jobber for å gi også disse kvinnene en stemme og at deres rettigheter skal bli ivaretatt, sier Akrami.

 

– Vi krever plass

Etter kvinnemøtet i Kabul i januar la deltagerne fram en del krav til den videre fredsprosessen. Blant annet at en kommende fredsavtale ikke skal svekke de demokratiske institusjonene i Afghanistan og heller ikke svekke lovene som beskytter kvinner posisjon -  som for eksempel deres rett til arbeid, utdannelse og til å bevege seg fritt.  

I april deltok Akrami også på den store, nasjonale «freds-jirgaen» i Kabul. Over 3000 representanter fra ulike deler av Afghanistan kom til Kabul for å diskutere den videre fredsprosessen.

Nesten en tredjedel av de som deltok var kvinner. Selv om det er kommet kritikk både mot resultatene av jigaen og mot måten en del kvinnelige representanter ble behandler på, mener Akrami at det er viktig å fokusere på det positive og å se se fremover. Hun understreker at den mobiliseringen av afghanske kvinner som nå skjer er resultat av mange års arbeid på ulike nivåer.

– Vi har oppnådd mye og afghanske kvinner har nå en helt annen posisjon i samfunnet enn tidligere. Vi har også en ny generasjon hvor mange har høy utdannelse. Afghanske kvinner har krevd og fått plass og vi lar oss ikke avfeie selv om mange prøver å gjøre det. Jeg mener halvparten av de som deltar i de kommende fredsforhandlingene bør være kvinner. Det er muligens i overkant ambisiøst, men det er mitt mål.

– Hva kan Norge bidra med i den pågående fredsprosessen?

– Jeg har samarbeidet med Kirkens Nødhjelp tidligere og har stor respekt for det Norge har bidratt med i Afghanistan så langt. Norge kan også bidra på mange viktige områder fremover.  Blant annet gjennom å støtte lokale organisasjoner og nettverk. Det er nemlig utrolig viktig at det en eventuell fredsavtale følges opp med konkrete tiltak lokalt. Det er der en bærekraftig fred skapes.  

To dager etter at Bistandsaktuelt intervjuet Mary Akrami i Oslo ble den kjente afghanske journalisten Mina Mangal skutt og drept av ukjente menn på gata i Kabul. Mangal ble nylig utnevnt til politisk rådgiver i parlamentet og var kjent som en markant forkjemper for kvinners rettigheter. 

Publisert: 14.05.2019 10.24.32 Sist oppdatert: 14.05.2019 10.24.32