AFP or licensors  Horizontal

En ung demonstrant i Hawassa poserer foran Sidama-områdets uoffisielle delstatsflagg etter at et lokalt organ besluttet å foreslå selvstyre 15. juli i år. I dagene etterpå var det voldelige sammenstøt mellom lokale ungdommer og sikkerhetsstyrker og mange ble drept. Foto: Michael Tewelde / AFP / NTB scanpix

Etiopia: Etnisk og regional uro skaper trøbbel for fredsprisvinner Abiys styre

Etniske motsetninger og misnøye med regjeringen skaper hodebry for Etiopias statsminister Abiy Ahmed. Det er uro i flere regioner. En folkeavstemning om selvstyre for Sidama-folkets områder er utsatt nok en gang, til 20. november.

Av Lucy Kassa, Addis Abeba Sist oppdatert: 01.11.2019 10.37.46

Folkeavstemningen planlegges samtidig som regjeringen utfordres av en serie voldelige protester i flere byer i regionen Oromia, inkludert statsminister Abiys egen hjemby Jimma. 

Det er meldt at minst 67 mennesker er døde i uroen sist uke. En talsmann for politiet bekrefter tallet, men sier at omlag 55 av disse er drept som følge av konflikter mellom sivile, melder NTB. 

Protestene skjøt fart etter at stifteren av et oromisk medianettverk Jawar Mohammed hevdet at myndighetene hadde forsøkt å ta livet av ham hjemme i huset hans. Jawar var en tidligere alliert av Abiy, men har nå brutt med statsministeren og blitt en sterk kritiker av ham. 

 

KDiHW-Nz6_w oromo protester 12x8.jpgUro og misnøye preger flere av Etiopias regioner. Her er det oromoer som protesterer mot myndighetene utenfor huset til protestlederen Jawar Mohammed i hovedstaden Addis Abeba. Foto: Tiksa Negeri / Reuters / NTB scanpix

 

Den største etniske gruppen i sør

I den kommenede folkeavstemningen skal velgerne stemme over om det skal opprettes en egen region for sidama-folket. Dette er den største etniske gruppen innenfor regionen Southern Nations, Nationalities & People’s Regional state (SNNPR), én av Etiopias ni regioner.

Folket skulle etter planen gå til urnene 13. november. Men ifølge det nasjonale valgrådet er avstemningen utsatt i én uke på grunn av administrative forsinkelser. Problemene er både knyttet til utarbeiding av kart over administrative enheter og opplæring av valgfunksjonærer.

Det er likevel en forklaring sidama-aktivister nekter å tro på. Nå er de lei av utsettelser, og beskylder regjeringen for bevisst trenering av avstemningen, i strid med grunnloven.

– Dette er en grunnløs og bevisst utsettelse i den hensikt å undertrykke kravet (om selvstyre, red.anm.), sier Desalegn Garsamo, nestleder i Sidamas frigjøringsbevegelse (SLM).

 

– Regjeringen jobber med saken

Sidama-aktivistens påstand er langt fra sannheten, ifølge Tamrat Dejene, mediedirektør i Etiopias kringkastingsmyndighet. (Tamrat er et sentralt medlem av regjeringspartiet og anses som en av regjeringens talsmenn i denne saken, red. anm..)

– Regjeringen har akseptert spørsmålet og arbeider med det, selv i disse vanskelige tider da den er omgitt av en rekke intrikate krav, pressgrupper, konflikter og spenninger. Regjeringen tar på seg mange byrder, inkludert administrative kostnader, for å gjennomføre folkeavstemningen, sier Tamrat.

Regjeringstalsmannen mener man bør se utsettelsen som et signal om regjeringens vilje til å prioritere demokrati. 

– Jeg synes det ville være urettferdig å klandre den for ikke å respondere fort nok på dette. Vi er tross alt i en overgangsperiode, sier han.

 

– Drives av eget maktbegjær

Selv om det er legalt å reise kravet om egen regionstat, er det i praksis uansvarlig av aktivistene å reise kravet nå, i disse vanskelige tider, mener Tamrat.

– Som borger bør man vurdere situasjonen vi er i. Landet er ved et veiskille. Likevel drives aktivistene mer av sitt eget maktbegjær enn av folkets utviklingsbehov. De vet at regionstatusen ikke vil bidra til bedre levekår for folket deres.

Selvstyrespørsmålet ble fremmet for Abiy-regjeringen 19. juli 2018. Ifølge Etiopias grunnlov, som gir enhver nasjon rett til å etablere en egen delstat, skulle regionrådet ha organisert folkeavstemningen innen 19. juli 2019, ett år etter at kravet var fremmet.

Dagen før fristen kunngjorde det nasjonale valgrådet at de overtok saken på vegne av regionrådet, og at avstemningen var utsatt i fem måneder. En av grunnene de ga for utsettelsen var behovet for å diskutere spørsmål om tiden etter folkeavstemningen, som for eksempel ressursfordelingen.

 

Volden kostet 50-150 liv

Dette hisset opp sidama-ungdommen. Flere av disse tok til orde for en ensidig erklæring av en Sidama-stat, noe som ledet til mer militante protestaksjoner og motreaksjoner fra landets sikkerhetsstyrker. Volden kostet 50 mennesker livet, ifølge regjeringens tall. Ifølge SLM ble 150 drept, 146 av dem etniske sidamaer.

– Det var en forberedt konfrontasjon fra den føderale regjeringen for å skape uro i regionen, jakte på, drepe og arrestere ungdommer som gikk inn for egen stat, sier Desalegn.

Det er en blank løgn, kvitterer Tamrat.

– For en løgn! Alle vet at SLM, gjennom sin Ejeto-gruppe (opprørsgruppe av ungdom), brutalt har drept ikke-sidamaer. De har brent eiendommene til andre etniske grupper i regionhovedstaden. Derfor måtte regjeringen iverksette legale tiltak for å stabilisere regionen, sier Tamrat.

 

Tre millioner sidamaer 

Den etniske gruppen sidama består av om lag tre millioner mennesker. De hadde sitt eget tradisjonelle styresett inntil de ble tvunget inn i regionen Southern Nations av kong Menelik II i 1890-årene. Ifølge sidama-aktivistene har deres folk blitt undertrykt og har kjempet for frihet helt siden dengang.

– Landet deres ble tatt fra dem av sentralregjeringen. Språket og kulturen deres ble undergravd, og de ble behandlet som slaver i årevis. Det er denne langvarige økonomiske og politiske undertrykkelsen som førte til opprettelsen av SLM i 1970, sier Desalegn.

Politiske kritikere som Bety Assefa argumenterer med at denne undertrykkelsen ikke er unik for sidama-folket, men skyldes en arv fra tidligere regimer, samt økonomiske forskjeller og dårlig styresett.

– Ensidig fokus på etnisitet løser ikke disse problemene. Dette er generelle krav som gjelder alle etiopiere, og må reises som det. Hvis ikke blir regionstatus bare et skifte av administrator. Dersom aktivistene virkelig er opptatt å bedre folkets kår, bør de ta opp disse spørsmålene heller enn å kjempe for maktposisjoner, sier Bety.

 

14 stater ble til én 

Beyene Petros, politisk veteran i regionen SNNPR, er også overrasket over at statskravet fremmes akkurat nå, og med slik kraft.

– Det er vanskelig å forstå hvor aktivistene har sin historiefortelling fra. Jeg satt i nasjonalforsamlingen da den nåværende regioninndelingen ble formet. Jeg kan ikke huske at SLM reiste dette kravet da, sier Beyene.

Da EPRDF overtok makten i 1991 var SLM med på utformingen av overgangscharteret. EPRDF delte det som nå er SNNPR-regionen i 14 stater. Sidama, sammen med tre andre etniske grupper, ble en region, og SLM var fornøyd med det. Men senere slo EPRDF alle de 14 statene sammen til én regionstat, kalt SNNPR.

Sidama-aktivistene argumenterer blant annet med folketallet og det økonomiske bidraget fra Sidama-regionen. De hevder også at den århundrelange undertrykkelsen ble enda verre under EPRDF-regimet.

– Regionstaten Afar har et folketall på 50 000. Men den er en stat. Sidama er den nest største produsenten av kaffe til eksportmarkedet, men blir undertrykt økonomisk. Vi trenger vår egen regionale administrasjon, for vi har mistet håpet om god styring fra sentralt hold, sier Desalegn.

 

En trussel for Abiy?

Etter at sidama-folket la fram sitt skrav, har flere andre etniske grupper i SNNPR luftet tilsvarende spørsmål. Det er bekymring for at sidama-folkeavstemningen vil skape presedens, med flere krav om økt selvstyre, i siste instans med krav om full løsrivelse.

Ifølge den politiske kommentatoren Atkelt Atenafu behøver ikke dette å være en trussel for Abiy, men heller en mulighet til å korrigere tidligere feil, og en foranledning til grunnlovsendring.

– Jeg forstår ikke hvorfor sentralregjeringen i Etiopia alltid er så redd for disse spørsmålene. Desentralisering er bra. Det betyr bedre maktfordeling, større ansvarlighet og enklere løsninger på administrative spørsmål, argumenterer Atkelt.

Etiopias grunnlov er klar i spørsmålet om rett til selvstyre for regionene, men den inneholder ingenting om hvordan en skal løse de problemene som følger i kjølvannet av eventuelle folkeavstemninger, blant dem fordeling av ressurser.

– Det er svært vanskelig å løse disse følge-problemene. De kan føre til alvorlig ustabilitet, sier Tamrat.

 

Regionhovedstadens skjebne

Regionhovedstaden Hawassas skjebne er et livsviktig spørsmål for SLM. Byen har innbyggere fra 50 ulike nasjonale og etniske grupper. Men SLM hevder at byen tilhører sidamaene, både på grunn av byens beliggenhet og fordi de er den største befolkningsgruppen.

Ifølge Seyoum Teshome, en markant motstander av statskravet, prøver sidama-aktivistene å endre demografien i byen ved å flytte sidamaer fra landsbygda i Hawassa, og tvinge lokale tjenestemenn til å gi dem id-kort.

– De prøver å øke antallet som tilhører sin befolkningsgruppe. Å gjennomføre en folkeavstemning under slike forhold undergraver rettighetene til ikke-sidamaene, sier han.

– Hawassa er bygd opp med bidrag fra forskjellige etniske grupper. Og alle disse gruppene har like stor rett til den, sier Tamrat.

 

– Demokrati er løsningen

– Alt kan løses på demokratisk vis, gjennom forhandlinger, framholder SLM-nestleder Desalegn.

Han viser til at problemene har oppstått fordi det forrige regimet ikke var demokratisk. 

– Det samme skjer i dag. Folket ønsker bare å bli styrt av sine egne, ikke av personer utpekt av sentrale myndigheter. Nøkkelen for oss alle er demokrati. La folket selv velge hva de ønsker, sier han.

Kommunikasjonssjef Tamrat mener SLM ikke har moralsk rett til å snakke om demokrati, etter alle massakrene de har begått mot ikke-sidamaer i regionen. Samtidig frykter han ikke at selvstyrekravet vil true føderalstaten Etiopia.

– Så lenge spørsmålene blir reist på lovlig og demokratisk måte, kan de ikke true landets enhet eller føre til en svakere sentralregjering, sier han.

 

Ni regioner

Etiopia er en føderalstat bestående av regioner (delstater). 

Etter avslutningen av den etiopiske borgerkrigen i 1991 utviklet EPRDFs koalisjonsregjering en statsform som bygger på etnisk baserte regioner.

Etiopia har ni etnisk baserte regioner samt 2 autonome byregioner knyttet til de to største byene Addis Abeba og Dire Dawa.

De ni regionene er Afar, Amhara, Benishangul-Gumuz, Gambela, Harar, Oromia, Somali, SNNP (Regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk) og Tigray. Regionene er videre inndelt i 68 soner

Kilde: Wikipedia

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.11.2019 10.37.46 Sist oppdatert: 01.11.2019 10.37.46