Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad mottok Etikkinformasjonsutvalgets utredning fra utvalgets leder, Ola Melstad. Foto: Departementet

Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet

Etikkinformasjonsutvalget foreslår at det innføres en lov som pålegger næringslivet åpenhet. Forbrukertilsynet skal kunne gi dagbøter til dem som bryter loven. Norske forbrukere ønsker et strengere regelverk, mener Kirkens Nødhjelp.

Av Dag Kjørholt /NTB og Jan Speed Sist oppdatert: 28.11.2019 13.08.03

 

Statsråden påpeker at tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid er utbredt, og at dette er noe vi må bekjempe.

– Globale leverandørkjeder er svært komplekse og sprer seg gjennom mange land. Det er derfor vanskelig for forbrukere og organisasjoner å få kunnskap om forholdene der produkter blir produsert. En informasjonsplikt vil hjelpe oss med å ta gode forbrukervalg, sier Ropstad.

Forbrukertilsynet oppnevnes som håndhevingsorgan, og skal kunne gi dagbøter til virksomheter som bryter pliktene i loven.

Departementet vil nå gå igjennom utvalgets innspill. Deretter vil rapporten bli sendt på høring.

 

Kan gi bøter

Rapporten har tittelen «Åpenhet om leverandørkjeder» og undertittelen «Forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger».

Større virksomheter pålegges å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter. Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid.

Virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om produksjonssteder. Det åpnes for at sektorer og grupper av virksomheter kan unntas fra plikten.

To av utvalgets ti medlemmer, BI-professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen og bærekraftsansvarlig i Virke Ellen Camilla Skjelsbæk Gramstad, mener at åpenhet om produksjonssteder i praksis vil innebære en ny rapporteringsplikt som ikke er godt nok begrunnet.

Ditlev-Simonsen mener videre at det er viktig at loven er utformet slik at det som pålegges virksomheter, også blir nyttig og lønnsomt for disse i et lengre perspektiv. Videre at det er viktig at lovteksten er såpass klar at den ikke kan misbrukes.

 

Kan ligge i front

Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) ser fram til behandlingen av forslaget.

– Norge har gått foran på mange områder og innføring av en etikkinformasjonslov er absolutt å ligge i front på et område som skaper stort engasjement blant forbrukere. Vi ser fram til behandlingen av forslaget, sier Henriksen til NTB.

Hun er opptatt av at informasjonsplikten gjelder hele verdikjeden, ikke bare i forrige ledd, men tilbake til første ledd.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, sier til NTB at organisasjonen foreslo en etikklov allerede i 2015. Hun forventer at Ropstad følger opp ved å legge fram et forslag til en effektiv etikkinformasjonslov for Stortinget.

– Det er av stor betydning at utvalget i tillegg har gått enda lenger enn det opprinnelige mandatet, i retning av en menneskerettighetslov for næringslivet, understreker Anja Bakken Riise.

 

Forbrukere ønsker strengere regler 

To av tre nordmenn vil ha importforbud mot «bedrifter som ikke vil være tilstrekkelig åpne om sine leverandører», går det fram av en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Kirkens Nødhjelp forut for rapportlanseringen. 

Over halvparten av nordmenn er villige til å betale mer for varer som garantert ikke er produsert gjennom barnearbeid, viser undersøkelsen.

Flertallet av de som har besvart undersøkelsen er for sin egen del villig til å boikotte bedrifter som ikke kan eller vil garantere for at barnearbeid ikke er blitt benyttet noe sted i produksjonsprosessen.

Det er betraktelig flere kvinner enn menn som mener dette.

– Kirkens Nødhjelps ferske undersøkelse viser at norske forbrukere ønsker et strengere regelverk som forhindrer at varer produsert gjennom barnearbeid selges på det norske markedet, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

– Vi syns utvalget har kommet med et godt forslag som legger mer ansvar på bedrifter og gjør det lettere for forbrukere å etterspørre produkter som har blitt produsert på rettferdig vis. Hvis forslaget blir vedtatt, må bedrifter være «føre var» med å forhindre og avdekke risiko for menneskerettighetsbrudd i produksjonen av varer, såkalte aktsomhetsvurderinger, sier Høybråten.

 

 

Publisert: 28.11.2019 13.08.03 Sist oppdatert: 28.11.2019 13.08.03