Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på vei inn til et internt møte om Klima- og skoginitiativets (KoS) arbeid i Norad sist fredag. Møtet var ikke åpent for presse. Foto: Espen Røst

Bistand til Brasil: Elvestuen utelukker ikke at det kan bli aktuelt å tilbakekalle skogpenger

Brasils nye lederskap avviser urfolks rettigheter og åpner for «ukontrollert avskoging» i Amazonas. Dét bekymrer Klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 01.07.2019 09.17.27

– Jeg er bekymret, samtidig som jeg ikke har gitt opp og fortsatt jobber for at de gode resultatene Brasil har oppnådd skal bevares og videreføres. Vi følger situasjonen nøye, både politiske signaler og endringer i politikk. Brasil har levert imponerende resultater i de ti årene klima- og skogsamarbeidet har pågått. Norge kommer til å fortsette å kjempe for at Brasils regnskog skal bevares.

Det svarer klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på spørsmål om hva han tenker om samarbeidet med brasilianske myndigheter – etter seks måneder med høyrepopulisten Jair Bolsonaro ved makten.

Bistandsaktuelt har intervjuet Adriana Ramos fra organisasjonen Instituto Socioambiental, tidligere leder i Naturvenrforbundet Lars Haltbrekken, og NIBR-forsker Einar Braathen om hva norske myndigheter må gjøre, når det nye brasilianske lederskapet ikke lenger er opptatt av regnskogbevaring.

Bistandsaktuelt hadde også en intervjuavtale med Klima- og miljøministeren sist uke, og ble bedt om å sende over tentative spørsmål. Men departementet avlyste avtalen fordi statsråden «ikke hadde tid». I stedet ønsket Elvestuen å svare på spørsmålene skriftlig, formidlet gjennom departementets kommunikasjonsavdeling:

 

Jobber konstruktivt for løsninger

– Bolsonaros regjering har svekket en rekke av de brasilianske institusjonene som har jobbet for regnskogbevaring og urfolks rettigheter, institusjoner som har delt norske målsetninger innenfor bistandsarbeidet. Utviklingen må vel kunne betegnes som en krise sett med Klima- og skoginitiativets briller; konkret hva er KLDs budskap til brasilianske myndigheter ift skogsamarbeidet nå?

– Vi uttrykker vår bekymring overfor brasilianske myndigheter, samtidig som vi fremdeles jobber konstruktivt for å finne løsninger slik at Brasils gode resultater kan bevares og videreføres.

– Satellittbilder fra Brasils romforskningsinstitutt INPE viser at avskogingsfarten i Amazonas i mai 2019 var den høyeste på over ti år. Kan Norge og Tyskland sammen gjøre noe for å stoppe utviklingen?

– Vi samarbeider tett med Tyskland som jo er den andre betydelige bidragsyteren til Amazonasfondet og det resultatbaserte samarbeidet med Brasil. Systemet er enkelt, og om avskogingen går opp, vil betalingene nødvendigvis gå ned. Vi bidrar på mange måter for å styrke reformkreftene, også utenfor Amazonasfondet. Men det er Brasil, ikke Tyskland eller Norge, som kan snu utviklingen.

 

Økt samarbeid med sivilsamfunn

– Ifølge avtalen med Brasil blir det ubetalt penger fra Norge ved redusert avskoging. Organisasjonen ISA mener det vil bli reduserte utbetalinger i årene fremover – men det hjelper jo ikke i forhold til ditt ønske om å bidra til redusert avskoging: Ser du for deg at Norge nå må innrette støtten mer direkte mot sivilsamfunnsorganisasjoner?

– Ja, det er en mulighet. Dette gjør vi jo også i høy grad allerede. Vi jobber ikke bare med resultatbaserte utbetalinger til Amazonasfondet, men også på andre måter, gjennom privat sektor, sivilsamfunn og på delstatsnivå. Vi hadde allerede økt støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner i Brasil og i resten av verden i fjor fordi vi ser at det er et effektivt virkemiddel. Vi vil fortsette å vurdere nye strategiske tiltak.

– Flere frykter nå at Bolsonaros regjering ønsker å endre innrettingen på Amazonasfondet. Om fondets styre endrer retningslinjene, kan det da bli aktuelt å be om tilbakebetaling av allerede utbetalte (ubrukte) midler?

– Alle norske tilskuddsavtaler inkluderer scenarier for å avslutte avtaler, og under visse forutsetninger også for tilbakebetaling av midler. Men vårt utgangspunkt er at vi ønsker at Amazonasfondet skal fortsette, slik at våre innbetalte resultatbetalinger på bakgrunn av Brasils resultater vil fortsette å bidra til ytterligere redusert avskoging og bærekraftig utvikling i Amazonas. Vi jobber derfor nå med brasilianske myndigheter for å finne en løsning.

 

Redder skog med den ene hånda?

– Landbruksindustriene er – gjennom Bolsonaros politiske grep – blant de som nå øker presset mot Amazonas. Store deler av soyaen som brukes i norsk oppdrettsnæring/jordbruk kommer fra disse områdene. Vi nordmenn bidrar altså til å bremse avskoging med den ene hånda og hugge med den andre: Et dilemma?

– Det er et viktig spørsmål, samtidig som det ikke helt riktig at vi bevarer regnskogen med den ene hånda og kutter med den andre, fordi all norsk soyaimport er sertifisert avskogingsfri. Norske og internasjonale soyaimportører er dermed nyttige allierte i kampen mot avskogingen. Vi jobber for å øke produktiviteten på eksisterende landbruksområder og nye områder utenfor skogen. Brasil kan nå sine ambisjoner på landbruk uten ytterligere avskoging.

– En del av norsk politikk har vært å forholde seg til stater, en annen gjennom næringslivsaktører, der f.eks New York Declaration on Forests er et norskstøttet initiativ: Ideen var at næringslivet skulle bidra til mer bærekraftige bruk av regnskogen. Er det slik at dette initiativet nå ikke virker i Brasil?

– Det vil jeg ikke si. Privat sektor spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å fremme avskogingsfrie forsyningskjeder. Selskapene har kommet langt i å slutte seg til lovnader, slik som New York Declaration. Samtidig ser vi at det er for stor avstand mellom ambisjon og faktiske resultater. Derfor jobber vi tett med likesinnede selskaper for å omgjøre lovnader til unngått avskoging på bakken. Dette blir et enda viktigere satsningsområde i årene som kommer, også i Brasil.

– Jordbrukslobbyen i Brasil trekkes ofte frem som en av Bolsonaros støttespillere. Men i enkeltsaker har det vist seg at jordbrukssektoren også har bremset «klima- og miljøfiendtlige tiltak» fordi de frykter internasjonale sanksjoner på eksport av egne varer. Kan det være aktuelt for regjeringen – f.eks sammen med Tyskland/EU – å bruke handelspolitiske virkemidler for å legge press på Brasils regjering?

– Det er positivt at det er sterke krefter i Brasil som ser at en grønn og bærekraftig utvikling også er det mest lønnsomme for landets økonomi. Ikke bare vil hugging av mere skog gå utover omdømmet til brasiliansk eksport; jordbruksindustrien der er avhengig av regn og andre økosystemtjenester fra skogen.

Elvestuen fremhever at det er viktig at Norges frihandelsavtaler fremmer grønn vekst og støtter opp om klima- og miljøhensyn.

– Norge og EFTA har som stående mandat å inkludere et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i frihandelsavtaler. Kapittelet inneholder blant annet en skogbestemmelse. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å inkludere kapittelet om handel og bærekraftig utvikling i frihandelsavtalene Norge inngår.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.07.2019 09.17.27 Sist oppdatert: 01.07.2019 09.17.27