I går møtte Ola Elvestuen (V) næringslivstopper, representanter for miljøorganisasjoner og forskere for å diskutere situasjonen i Amazonas. Foto: Espen Røst

Ola Elvestuen om skadeskutt Brasil-samarbeid: «Nå gjelder det å manøvrere klokt»

Klima- og miljøministeren har holdt kortene tett til brystet etter at han flagget «skogpenge-frys» til Brasil. I går møtte han næringslivstopper, miljøorganisasjoner og forskere for å få innspill til «veien videre». – Vi har kontakt med Brasils delstatsguvernører, sa Ola Elvestuen etter møtet.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 28.08.2019 15.02.00

– Et område på størrelse med Vestfold ble avskoget bare i juli. Brannene i Amazonas og den økte avskogingen gjorde at jeg ønsket et møte for å få innspill på veien videre, sa Ola Elvestuen under en kort pressebrief om det skadeskutte skogsamarbeidet med brasilianske myndigheter.

– Vi er nå i en situasjon der avskogingen øker og der Brasil har brutt avtalen. Det gjør at vi må vurdere hvordan vi skal jobbe videre, men det er ingenting vi ønsker mer enn at samarbeidet skal fortsette, sa Elvestuen.

Han fremhevet at regjeringen vil bruke den internasjonale oppmerksomheten om Amazonas til «løfte viktigheten av skogbevaring for å nå målene i Parisavtalen», og sa det er bra at G7-landene også har engasjert seg i regnskogen.

– Det er noe vi har ønsket gjennom mange år. Nå må se på hvordan vi kan bidra enda mer for å påvirke situasjonen.

Elvestuen ønsket ikke svare på Bistandsaktuelts spørsmål om brasilianske myndigheter har kommet med innspill for ny innretting av Amazonasfondet – eller om det er aktuelt å tilbakekalle ubrukte skogpenger som fortsatt står på bok i den brasilianske utviklingsbanken BNDES.

– Jeg tror ikke jeg vil gå inn på den konkrete kontakten vi har, sa Elvestuen.

– Vi har hatt kontakt med Brasil gjennom sommeren. Men når styret og den tekniske komiteen i Amazonasfondet er nedlagt er det et avtalebrudd. Dette er også endringer som er gjort uten at vi har vært involvert.

 

Nye samarbeidsmuligheter?

Bistandsaktuelt har tidligere omtalt muligheter for et direktesamarbeid med delstatsmyndigheter i Brasil, men på spørsmål om klima- og miljødepartementet vurderer å gå i dialog med Amazonas-guvernørene var Elvestuen fortsatt forsiktig.

– Vi har kontakt med Governors climate and forest task force, som flere av disse delstatsguvernørene er medlem av, men hvordan vi kan få en sterkere kontakt, det må vi se nærmere på, sa Elvestuen.

– Hva vil du at norsk næringsliv i Brasil skal gjøre nå? spurte nyhetsbyrået Reuters.

– De må forvisse seg om at deres egen verdikjede ikke bidrar til økt avskoging, svarte Elvestuen.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) inviterte tre miljøorganisasjoner, fem forskere og åtte næringsaktører for å få innspill til «veien videre». Foto: Espen Røst

I forkant av det korte pressemøtet hadde departementet invitert store norske selskaper som Equinor, Felleskjøpet og Yara, representanter fra Regnskogfondet, WWF og Greenpeace, samt et knippe forskere. NTBs journalist ønsket Elvestuens svar på hva som var det viktigste innspillet ministeren hadde fått under møtet:

– Det er lett å svare på, for det kom fra Regnskogfondet: Nå gjelder det å manøvrere klokt i dette landskapet, svarte Elvestuen og påpekte at Brasil er et mangefasettert land.

–  Det er mye uenighet om situasjonen også i Brasil. Vi skal se på de mulighetene vi nå har, både gjennom å forsterke samarbeidet med andre land, men også hvordan vi kan påvirke..., eller ha en betydning inn mot Brasil.

 

Avviser kritikk

Tirsdag ble det kjent at Elvestuens eget parti Venstre og KrF kan komme til å si nei til å ratifisere den nye frihandelsavtalen mellom Efta-landene og den søramerikanske handelsblokken Mercosur, der Brasil inngår. Også Ap antyder et nei, mens Sp, SV, MDG og Rødt har varslet at de ikke vil støtte avtalen.

Elvestuen står på sin side fast på at avtalen er bra.

– Frihandelsavtalen har referanser til Parisavtalen, både når det gjelder avskogingsfrie verdikjeder og bærekraftig landbruk, og jeg tror den er bra for norsk næringsliv og for landene i Latin-Amerika. Nå skal dette inn i en prosess før avtalen skal ratifiseres og godkjennes av Stortinget. Det er litt tidlig å si når det kan skje. Vi må forvente at de som skriver under på en slik avtale følger intensjonen med avtalen, også på miljø-, klima- og skogfeltet, sa Elvestuen.

Men det er ikke bare på Stortinget Efta-Mercosur-avtalen møter motbør, ifølge NTB: Regjeringen har helt bensin på regnskogbålet med sin utydelige og uryddige kommunikasjon overfor Brasil, hevder miljøorganisasjoner som Regnskogfondet.

– Det Norge sier og gjør, blir lagt merke til. Kommunikasjonen til nå har skjedd på verst tenkelige måte, sier Regnskogfondets leder Øyvind Eggen til nyhetsbyrået.

Han viser til at Norge først ga inntrykk av å reagere på regnskogspolitikken til Brasils president Jair Bolsonaro gjennom å fryse en utbetaling på 300 millioner kroner til Amazonas-fondet. Men så, etter at de voldsomme brannene i Amazonas havnet på topp i det globale nyhetsbildet, undertegnet regjeringen en frihandelsavtale med den samme presidenten.

Timingen kunne ikke vært verre. Dette er helt i tråd med det Bolsonaro ønsker, sier Eggen, men påpeker at det er viktig med fortsatt dialog med Brasil.

 

Rådet fra Regnskogsfondet

Overfor Bistandsaktuelt utdyper Eggen rådet Elvestuen viste til som «det viktigste» han fikk ut av møtet i departementet i går:

– Her gjelder verken pisk eller gulrot, og vi må ikke havne i en diskusjon om enkle alternativer som «handelsavtale» eller «boikott». I første omgang er det viktigste spørsmålet hva vi signaliserer til Brasil, sier Eggen.

Han påpeker at det er en pågående kamp om regnskogen i Brasil:

– I skogen er det en kamp på liv og død, men den skjer også i parlamentet, i medier og sosiale medier, i drosjer og på arbeidsplasser. Det er i Brasil denne kampen vil avgjøres, men signalene fra det internasjonale samfunnet vil påvirke den nasjonale dynamikk. Det gjelder særlig Norge, som blir sett som den kanskje viktigste representant for det internasjonale samfunn når det gjelder regnskog.

– De siste to ukene har Norge gitt det verst tenkelige signal: Først skapte man inntrykk av at Norge å ville redusere regnskogengasjementet, deretter ble verdens oppmerksomheten rettet mot skogbrannene, og så kunne Bolsonaro annonsere en ferdigforhandlet handelsavtale. For en president som krever at andre land ligger unna regnskogen, men ønsker internasjonal handel var dette en gavepakke. Og i det videre arbeidet må man altså sørge for å manøvrere klokt, og sørge for at signaler fra Norge spiller på en riktig måte inn i brasiliansk politisk dynamikk.

Eggen fremhever at dét gjelder alle signaler fra Norge.

– Også fra privat sektor, som nå må gi tydelige signaler om at Bolsonaros politikk vil få konsekvenser for framtidig handel om den fortsetter.

Også leder for ansvarlige investeringer i pensjonsselskapet KLP, Jeanett Bergan, mener næringslivet må bruke de virkemidlene de har til rådighet til å prøve å påvirke situasjonen.

– Ettersom politikken i Brasil er endret, vil det hvile et større ansvar på selskapene for å sikre ansvarlighet og en bærekraftig verdikjede. Næringslivet må tørre å stå opp. Det vil også hjelpe politikerne, sier hun til NTB.

KLP har en forvaltningskapital på nær 700 milliarder kroner og har investert i flere selskaper i Brasil. Bergan er dypt bekymret for utviklingen Amazonas.

– Det kan bli aktuelt å trekke seg ut av selskaper som bidrar til avskoging.

  • Rettelse: Bistandsaktuelt har tidligere denne uken skrevet at statssekretær Sveinung Rotevatn (V) uttalte seg om et mulig norsk skogsamarbeid med delstatsmyndigheter i Brasil. Det stemmer ikke. Det var stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) som uttalte seg til Dagsnytt 18. Vi beklager.

De siste to ukene har Norge gitt det verst tenkelige signal

Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet.

Gjennom avtalen får vi en ny plattform for dialog med brasilianske myndigheter

Statssekretær for Næringsministeren Magnus Thue (H).

– Kan bevege Brasils miljøpolitikk i en positiv retning

Statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet sier det har vært viktig for regjeringen at frihandelsavtalen mellom Efta-landene og Mercosur-land i Latin-Amerika inneholder bestemmelser som forplikter partene til å gjennomføre Paris-avtalens miljømål.

– Regjeringen ser alvorlig på utviklingen i Amazonas. Det har derfor vært viktig for oss at frihandelsavtalen inneholder bestemmelser som blant annet forplikter partene til å implementere Paris-avtalens miljømål. Avtalen vil kunne være nok et instrument som kan bidra til å bevege brasiliansk miljøpolitikk i en positiv retning, sier Thuei en kommntar til Bistandsaktuelt.

Søndag ba Venstres Ketil Kjenseth næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vurdere å holde tilbake investeringer fra oljeselskapet Equinor som et pressmiddel mot Brasil. Svaret fra Isaksen var et blankt nei. Bistandsaktuelt har bedt om et intervju med næringsministeren, men Torbjørn Røe Isaksen har ikke hatt anledning til å stille. I stedet har Nærings- og fiskeridepartementet kommunikasjonsavdeling oversendt svar på Bistandsaktuelts spørsmål fra Thue.

– I tillegg til at vi gjennom frihandelsavtalen får en ny plattform for dialog med brasilianske myndigheter om skogforvaltning, har partene forpliktet seg til å bekjempe ulovlig hogst. Videre har partene forpliktet seg til å implementere tiltak for å fremme beplanting av skog. Jeg mener dette vil bidra positivt til å fremme en bærekraftig forvaltning av regnskogen i Brasil.

– Fra departementet heter det at «et viktig tema har vært bærekraftig skogforvaltning, hvor partene blant annet forplikter seg til å bekjempe ulovlig hogst og ivareta urfolks rettigheter». Hvordan skal dette håndheves, og hva skjer (med avtalen) dersom brasilianske myndigheter ikke bedriver en «bærekraftig skogforvaltning»?

– I skogbestemmelsen i handelsavtalen vises det til at partene anerkjenner viktigheten av å sikre vern og bærekraftig forvaltning av skog. Målet er blant annet å bevare biologisk mangfold og redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse, inkludert fra arealbruksendringer, i tråd med internasjonale forpliktelser, sier Thue.          

Han forklarer at «kapitlet om handel og bærekraftig utvikling i avtalen med Mercosur samarbeidsrettet».

– Det betyr at kapitlet er underlagt avtalens tvisteløsningskapitel, men adgangen til voldgift og eventuelle medfølgende økonomiske sanksjoner gjelder ikke. Dersom en part ikke oppfyller forpliktelsene om bærekraftig skogforvaltning eller andre bestemmelser i kapitlet, vil partene søke å finne en løsning under avtalens blandete komité, gjennom konsultasjoner og mekling. EU benytter seg av en tilsvarende modell i sine frihandelsavtaler. Jeg er fornøyd med modellen som gjør det mulig å finne gode løsninger på utfordrende spørsmål.

Det kan bli aktuelt å trekke seg ut av selskaper som bidrar til avskoging

BNC, SOC, POL

Jeanett Bergan leder for ansvarlige investeringer i KLP.

Foto: Stian Lysberg Solum
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.08.2019 15.02.00 Sist oppdatert: 28.08.2019 15.02.00