Slik så det ut etter angrepet på Leger Uten Grensers ebola-klinikk i byen Katwa i Øst-Kongo. Dette var det første av to angrep på organisasjonens klinikker. 

Leger Uten Grenser innstiller ebola-kampen etter flere angrep

Pasienter flyktet etter angrep mot ebola-klinikker i Kongo. Forskere frykter spredning – og tomme vaksinelagre.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 01.03.2019 17.54.08

Onsdag skjedde det igjen. Ett av Leger uten Grensers behandlingssentre for ebola ble angrepet i det konfliktfylte Øst-Kongo. Det oppsto skuddveksling mellom angriperne og sikkerhetsstyrker, og klinikken ble stukket i brann.

Femten personer med påvist ebola-smitte, og 38 man mistenker er syke, var innlagt da senteret ble angrepet. I kaoset flyktet mange av dem, deriblant fire med påvist smitte.

Samtidig har Leger uten Grenser sett seg nødt til å trekke seg ut av de områdene hvor de er blitt angrepet. Onsdagens angrep, som skjedde i byen Butembo, er det andre som har rammet organisasjonen på under to uker.

– Vi har ikke noe valg, sier nødhjelpskoordinator Hugues Robert i en pressemelding.

Dette er et stort tilbakeslag i kampen mot historiens nest største ebola-utbrudd, som kan ha tatt over 550 menneskeliv siden utbruddet startet i august i fjor, ifølge WHO.

Leger Uten Grenser driver nemlig både med vaksinering og utprøving av medisiner som kan kurere febersykdommen.

 

Jakter på en kur

Da tidenes største ebola-epidemi rammet Vest-Afrika i 2014, ble det utviklet en norskstøttet vaksine som, til tross for at den fortsatt er på forsøksstadiet, viser god effekt. 

I tillegg ble det testet ulike behandlinger for personer som allerede er smittet. Problemet var at disse testene ikke ble utført på en vitenskapelig måte, med kontrollgrupper, systematisk innsamling av blodprøver og et tilstrekkelig antall pasienter.

Derfor fikk blant andre Leger Uten Grenser i oppgave å gjennomføre systematisk utprøving av fire forskjellige preparater da utbruddet i Kongo startet i høst. Pasienter deles inn i grupper, og får hver sin type medisin. Deretter sammenlignes effektene.

Nå må dette arbeidet settes på vent, og det er ifølge Leger Uten Grenser fortsatt usikkert om informasjonen de allerede har samlet inn, har gått tapt i angrepet.

Utprøvingen fortsetter i regi av organisasjonen ALIMA i byen Beni, som foreløpig har sluppet unna store angrep. 

 

Redde for helsearbeidere

I løpet utbruddet har helsearbeidere opplevd både trusler og angrep. Hvem som står bak angrepet i Butembo er uklart, men det finnes rundt 100 væpnede grupper i området, og store deler av lokalbefolkningen er svært skeptisk til myndighetene.

Mange er dessuten redde for helsearbeidere, som de forbinder med sykdom og død. Dette gjør det svært krevende å drive med «ringvaksinering», altså å vaksinere alle som har vært i kontakt med en smittebærer. Og å finne de smittede som har flyktet fra klinikken.

Frykten er at sykdommen skal spre seg til de store byene i provinsen. For selv om man kan bremse utbrudd med vaksiner, har man ikke ubegrenset med doser, advarer Gunnstein Norheim i Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI). 

– Legemiddelselskapet Merck, som eier rettighetene, lagde 300.000 doser på bestilling fra vaksinealliansen GAVI og myndighetene i enkelte land. Det kan ta inntil et år å lage nye doser, sier Norheim

 

Lageret krymper

Over 84.000 mennesker har blitt vaksinert siden utbruddet startet. Det betyr at det fortsatt ligger over 200.000 doser på lager. Men, i en by som Butembo bor det i underkant av 700.000 mennesker. I byen Goma bor det én million.

– Enn så lenge har vi nok doser. Men vi jobber sammen med Merck for å ha en tilstrekkelig lagerbeholdning, skriver pressetalsmann i WHO Tarik Jašarević i en mail til Bistandsaktuelt.

Utbruddet i Kongo begynte kort tid etter at landets regjering i juni i fjor kunngjorde at faren var over i et annet utbrudd, vest i Kongo. Det er en en del av landet som er mye fredeligere. 

– Det sier mye om hvordan konflikt kan forverre sykdomsspredning. Hadde partene i Øst-Kongo inngått våpenhvile mens utbruddet pågikk, hadde vi kunne stoppet det for lenge siden, konkluderer Norheim i CEPI.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.03.2019 17.54.08 Sist oppdatert: 01.03.2019 17.54.08