Andersen, Cicilie  ENT

Dagfinn Høybråten har vendt tilbake til Norge for å lede Kirkens Nødhjelp.  

Foto: Cicilie S. Andersen

Dagfinn Høybråten har liten sans for Trumps abort-munnkurv

Vi møtte Kirkens Nødhjelps nye sjef for å snakke om seksuell helse, ungdomsopprør og hans største triumf (... det er ikke Røykeloven).

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 04.04.2019 11.07.55

Denne uken startet Dagfinn Høybråten i sin nye jobb som Kirkens Nødhjelps (KN) generalsekretær. De siste seks årene har han bodd i København, hvor han har styrt Nordisk ministerråd, og, for inntil tre år siden, var styreleder i vaksinealliansen GAVI.  

Når Bistandsaktuelt treffer 61-åringen i KNs hovedkontor i Oslo, har han allerede begynt å finne seg til rette. I heisen henger det allerede en plakat av ham. Med et smil oppfordrer Høybråten alle ansatte til å være med på KNs årlige fasteaksjon, som starter til uka. Han har også delt ut Twist.

– Hvordan er det å være tilbake i Norge?

– Det kjennes godt! Jeg har fått drømmejobben. Jeg får jobbe med det som ligger mitt hjerte nærmest, med kompetente folk i Norge og i de tretti landene vi har virksomhet.

– Og hva er det som ligger ditt hjerte nærmest?

– Bekjempe fattigdom. Løfte mennesker som på ulike måter er rammet av urett. Jeg ønsker å bidra i en tid som er ganske krevende, både for internasjonalt samarbeid generelt, og sivilsamfunnsorganisasjoner spesielt. 

— Hva mener du?

— Sivilsamfunnets mulighet til å jobbe fritt, er blitt mindre. Før, når du jobbet humanitært, hadde du ekstra beskyttelse. Nå opplever vi det motsatte mange steder.

– Hva skal du gjøre for KN? 

– Jeg vil gi organisasjonen et trygt og godt lederskap, bære visjonen om at KN kan redde liv, forbedre liv og forbedre verden. Jeg skal inspirere og engasjere medarbeidere og frivillige. Og så skal jeg mobilisere ressurser til å gjøre det vi stand til å gjøre. 

– Hvor viktig er en leder for å profilere en organisasjon som KN?

– En organisasjon som KN trenger en tydelig profil, som inspirerer til oppslutning, både innad og utad. Det er avgjørende. Man må synes. 

– Jeg har inntrykk av at Changemaker, ungdomsorganisasjonen deres, ofte er mer synlige enn KN. Får vi se deg på barrikadene? 

– Jeg kommer i hvert fall til å stå på barrikadene for verdens fattige. Jeg skal være en uredd stemme, støtte de som fortjener støtte og kritisere de som fortjener kritikk. Changemaker er fantastisk tilgang for KN, fordi de utfordrer til debatt. De kan velge aksjonsformer som av og til er naturlig å være med på, og av og til ikke så naturlig å være med på.

– Noe av det siste jeg så før jeg reiste fra Danmark, var plassen foran Folketinget fylt av ungdom. De krevde handling i møte med klimautfordringen, og jeg ble rørt til tårer. Ungdom vil mer enn å være innadvendte og seg selv nok. Når det blir en samfunnsdebatt om hvorvidt du skal tatovere hårviker, da sier det litt om hva slags problemer som kan komme på dagsorden i Norge.  

KN jobber med konsekvenser av klimaendringer, for eksempel i områder hvor vann er blitt skittent på grunn av ekstremvær. Kan dere, og partnerne deres, gjøre mer for å forebygge klimaendringer også?

– KN jobber blant annet med å lære opp fattige bønder i mer klimatilpasset landbruk, og med å påvirke politikere og andre til å kutte utslipp og bidra mer til klimatilpasning i fattige land. Rike land har et enormt ansvar. Akkurat nå har KN og Changemaker en kampanje med krav om at Norge må kutte 53 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Slike tøffe klimamål må til om klimakrisen skal løses.

– KN har tatt til orde for at en større andel av bistanden skal gå til lokale organisasjoner, mens internasjonale organisasjoner, KN inkludert, bør få mindre. Hvilke konsekvenser får det for dere? Skal dere legge ned kontoret i Juba? Si opp ansatte her i Norge?

– Det har skjedd store endringer i bistandsverdenen. Landene selv er i førersetet på en helt annen måte enn for 10-15 år siden. Lokale krefter har overtatt mange steder. En forskyvning av tyngdepunktet i samarbeidet i retning lokale organisasjoner er en del av denne utviklingen også innenfor det sivile samfunn. Gjennom det såkalte «Charter for Change» forplikter vi oss til at minst 20 prosent av midlene våre skal gå gjennom lokale organisasjoner.

– For KN er dette bare en bekreftelse på at vår måte å jobbe på, er veien å gå, siden arbeid gjennom lokale partnere er helt sentralt i vår modell. Samarbeidet mellom internasjonale og lokale aktører er avgjørende fordi vi utfyller hverandre.

– KN har tilpasset seg utviklingen og vil også gjøre det fremover. Det er ikke ensbetydende med nedbygging. Jeg tror tvert imot at vi vil vokse, spesielt på områdene hvor vi har særlige fortrinn.

– Så fremtidens KN blir ikke en ren lobbyorganisasjon, som bare skaffer penger til lokale partnere?

– Nei, jeg ser ikke for meg det. KN skal utnytte sitt nettverk i Norge, og sine fordeler lokalt og i det globale nettverket av kirker. Men vi må gjøre det med en vilje til å fornye oss. Hvis man tror man skal gjøre det på den måten man gjorde i går, så stivner man og rir inn i solnedgangen som organisasjon.

– Hva er det KN kan gjøre som ikke en lokal organisasjon kan gjøre?

– Blant annet å mobilisere kirkelige nettverket vi har globalt. Det er vanskelig om du er en lokal NGO alene. På den måten skal vi også være en interessant partner for institusjonelle donorer globalt.

Dere har lenge støttet Denis Mukwege, den kongolesiske legen som fikk Nobels fredspris for sin innsats for voldtatte kvinner. Vil kampen mot kjønnsbasert vold bli enda viktigere for KN i tiden framover?

– Fjorårets fredspris bidro til at verdenssamfunnet for alvor tok inn over seg omfanget og konsekvensene av kjønnsbasert vold. Det var til stor inspirasjon for alle som har stått i denne kampen. KN har stor kompetanse på feltet, og jeg ser et klart behov for forsterket innsats her fremover.

Hvilke andre saker blir viktige under din ledelse?

Arbeidet med å sikre flere mennesker rent vann, kampen mot ulikhet og innsatsen for sårbare mennesker rammet av klimaendringene. I tillegg vil vi bidra i den økte satsningen mot moderne slaveri.

– Kjønnsbasert vold henger sammen med et tema som er kontroversielt i kirkekretser, nemlig abort. Når abort akseptabelt?

– Å kjempe for menneskeliv og menneskeverd er utgangspunktet for KN. Flere steder i verden er kjønnsbasert vold og voldtekt blitt et våpen som brukes mot uskyldige sivile. En slik virkelighet stiller en overfor etiske dilemmaer som illustrerer behovet for tilgang til trygge og lovlige aborter som en del av et helhetlig tilbud for kvinners helse. KNs styre har formulert retningslinjer for organisasjonens arbeid som bygger på en slik tilnærming. 

– Vil KN under din ledelse kjempe for trygge aborter også i land hvor abort er ulovlig?

– Ja, KNs styre har vedtatt at vi skal jobbe for å sikre retten til trygge og lovlige aborter for å hindre at jenter og kvinner dør som følge av ulovlige inngrep. Dette står fast.

– KN jobber først og fremst med preventive tiltak som å tilby prevensjon, seksualundervisning til flere og forhindre barneekteskap. Det egentlige problemet er uønskede graviditeter, og de ulovlige abortene er en konsekvens av dette. 

– Flere av KNs eiere reagerte kraftig da Anne-Marie Helland, forgjengeren din, åpnet for abort. Hvor representativt er KN for holdninger i norske kirker?  

– KN er først og fremst en humanitær organisasjon. Vi er tverrkirkelige og representerer ikke den enkelte kirkes synspunkter om dette og hint. Når vi skal hjelpe de svakeste, går vi ofte inn i kontroversielle problemstillinger. Det er et uttrykk for at KN opererer i en virkelighet som er annerledes enn den norske, for eksempel der vi ser at seksualisert vold brukes som våpen i krig og konflikt. Vi er nødt til å ta standpunkt for å hjelpe menneskene vi er satt til å kjempe for.

– Det er ulike syn på abort i ulike deler av verden. Er dette et faktum det er for lite respekt for i den norske bistandsdebatten?

– På den ene siden er det ikke alltid så enkelt å forstå at kontekster er forskjellige i ulike deler av verden, og bistandshistorien er dessverre full av eksempler på at man har trådt feil. På den andre siden finnes det prinsipper som er allmenngyldige, og som man forplikter seg til å fremme, uavhengig av kontekst.

– Som?

– Menneskerettigheter og enkeltmenneskets verdi. Det er viktig å fastholde disse prinsippene og samtidig forstå at vi fremmer dem i en kontekst som er annerledes enn den vi kjenner. Nettopp derfor er samarbeid med lokale aktører særlig viktig i alt vårt arbeid.

– Noe av det som utløste abortdebatten i KN, var innføringen av Trumps «gag rule». USAs president forbyr all støtte til organisasjoner som utfører eller opplyser om abort. Hva mener du om munnkurv-regelen? 

– Den har jeg ikke sans for. Det er USA som bestemmer USAs politikk, men den er for unyansert og etterlater behov som andre land har måttet dekke opp for. 

– Hva er den største forskjellen mellom å være politiker og sjef for en bistandsorganisasjon? 

– Som folkevalgt har du en kontrakt med velgerne. I KN har jeg kontrakt med et styre. Med jobben følger et stort administrativt lederansvar du ikke nødvendigvis har som politiker. Men i alt dette skal jeg være en stemme for verdens fattige. Den kan bli politisk, men ikke partipolitisk.

– Her hjemme er du mest kjent som «Røykelovens far». Men du har vært opptatt av global folkehelse også. Hva er du mest stolt av å ha fått til som styreleder i vaksinealliansen GAVI?

Jeg ledet finansieringsrundene for Gavi 2011 og 2015, og vi fikk inn mer penger enn vi ba om. Pengene er omsatt til å redde millioner av liv. 10 millioner barneliv er reddet fra den sikre død etter tusenårsskiftet. Det er det største jeg har vært med på. Røykeloven blekner i forhold.

martin.skjaeraasen@gmail.com

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.04.2019 11.07.55 Sist oppdatert: 04.04.2019 11.07.55