Midt oppe i folkeavstemningen om ny grunnlov er det én annen sak som har opptatt cubanerne de siste ukene; det politiske spillet om Venezuelas framtid. De to landene har hatt nære kontakter med hverandre. Cubas økonomi er sterkt avhengig av subsidiert olje fra sin sosialistiske venn lenger sør. Foto: Yander Zamora

I skyggen av krisa i Venezuela: Cuba åpner for mer privat eiendomsrett  

Cubanerne har med klart flertall godkjent de foreslåtte endringene i grunnloven etter en folkeavstemning søndag. Mer privat eiendomsrett og begrensning av antallet presidentperioder er blant endringene.

Av NTB og Lise Josefsen Hermann, på Cuba Sist oppdatert: 27.02.2019 12.59.00

Den nye grunnloven gir fortsatt kommunistpartiet monopol og fastslår at sosialismen er statens grunnlag. Men for første gang anerkjennes retten til privat eiendom, etter at det i noen år allerede har vært slik at småbedrifter kan operere fritt.

Om lag 6,8 millioner mennesker, eller 86 prosent av de stemmeberettigede, stemte for å innføre endringene, mens drøyt 766 000, eller 9 prosent, stemte mot. Totalt stemte 7,8 millioner cubanere, ifølge valgkommisjonen. 

 

Første gang på 42 år

Det var første gang på 42 år at det var folkeavstemning på Cuba. Selv om avstemningen dreier seg om relativt sett mindre endringer, så er den samtiidig et tegn på at det blåser det en forandringens vind over Cuba.

Forfatningsendringen åpner blant annet opp for direkte valg av president med begrenset funksjonstid på to perioder. 

Utover endringene i grunnloven, er det også flere ytre omstendigheter, som tyder på viktige endringer på Cuba.

For noen få måneder siden ble det tillatt for befolkningen å få internett på mobiltelefonene sine. Det har resultert i mye større bruk av sosiale medier. For eksempel er det mange som deler sine stemmesedler på Facebook, - der de viser et kryss ved "No".

Sosiale medier gir også muligheter til å innkalle til møter og arrangementer og i en mulighet til å dele informasjon som ikke er kontrollert av regjeringen.

Nettsteder og medier som er kritiske til styret på Cuba, ble likevel blokkert i dagene rundt folkeavstemningen.

 

Stemte nei til "staten"

På havnepromenaden i Havanna traff vi de tre unge guttene David, David og Jorge. Akkurat som de fleste jeg snakker med i Havanna, foretrekker de "for sikkerhets skyld" å ikke bruke fullt navn. Det hersker fortsatt en frykt for offentlig å kritisere styret i landet.

De tre ungdommene forteller at de alle stemte nei i folkeavstemningen.

– Jeg stemte nei, fordi konstitusjonen representerer staten. Dette er statens måte å kontrollere oss på, og jeg føler meg ikke identifisert med staten, sier en av de to som heter David.

Inne på en privateiet restaurant ser en kvinne meg inn i øynene. Hun sier med lav stemme – for å forklare hvorfor hun ikke vil uttale seg: – Min far var desertør (opposisjonell, red.anm.). Jeg vil ikke ha flere problemer.

 

– Tross alt, bedre enn Trump!

Den eldre kvinnen Norma har også stemt denne søndagen: – Jeg stemte ja, akkurat som de fleste cubanere, haha!», sier hun. – Vi har mange problemer på Cuba, med fattigdom og med friheten. Men det er tross alt bedre enn hvis Trump kommer rennende nedover til oss, mener hun og henviser til den pågående krisa i Venezuela.

For mange vi snakker med handler avstemningen mer om å stemme for eller imot staten, enn selve konstitusjonen.

Forut for folkeavstemningen har det vært heftige diskusjoner rundt om nabolagene om innholdet i forfatningsendringene.

På valgdagen ser vi statlige busser som kjører rundt med lysskilt med teksten: «Yo voto Si – Jeg stemmer ja». Ingen er heller i tvil om at det er president Miguel Diaz-Canel og regjeringens anbefalinger som vil bli vedtatt.

 

– Det er håp om forandring

På en kafé møter vi Mayler Diaz Codero.  Det er bare 14 dager siden hun åpnet kafeen. Etter tre og et halvt år i Chile har hun flyttet tilbake til Cuba med sin mann. – Forslaget om privat eiendomsrett betyr håp for oss, håp om forandring.

– Cuba er i gang med en omstrukturering. Bare det nå blir til det bedre, sier Mayler. Hun er som mange andre på Cuba bekymret over situasjonen i Venezuela, og hva den vil bety for øynasjonen. Cuba har vært tett alliert med Venezuela og er blant annet avhengig av olje fra landet til sin el-produksjon.

Alle cubanere er bekymret for hvordan Venezuela-krisen vil utvikle seg, en mulig amerikansk militær intervensjon og sjansen for at det kommer et regimeskifte. Det kan få enorm betydning. Etter Venezuela, hva om de kommer etter oss? Hvor skal vi få olje fra, om Venezuela faller? spør de.

Vil så Cuba stå alene igjen – i sin evige konfrontasjon med naboen i nord?

 

USA-talsmann: "Et bedrag"

På twitter omtalte Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton folkeavstemningen på Cuba for «enda et bedrag for å dekke over regimet i Havannas tyranni». «USA støtter det cubanske folkets ønske om frihet og demokrati», skrev han videre.

Cuba har vært en sosialistisk stat siden 1961. i 2014 begynte USAs daværende president Barack Obama en forsiktig normalisering av forholdet etter mange årtier med sanksjoner, men tilnærmingen har stanset opp under Trump-administrasjonen.

I en tidlig fase av forberedelsene til folkeavstemning hadde Cubas regjering også lagt opp til at befolkningen skulle si sin mening om ekteskap mellom personer av samme kjønn. Skulle det bli lovlig? Men etter voldsomme protester fra religiøse grupper, ble dette trukket tilbake. Dette fikk den cubanske LGBT-bevegelsen til å reagere og til å anbefale å stemme nei.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.02.2019 12.59.00 Sist oppdatert: 27.02.2019 12.59.00