Miljøpolitiet Ibama er blant de statlige organene som har fått midler fra det norskstøttede Amazonasfondet. Her aksjonerer Ibama-tjenestemenn mot en ulovlig tømmerhoggerleir i delstaten Pará. Foto: Gunnar Zachrisen / Bistandsaktuelt

Brasil: Ny gransking av norskstøttet Amazonas-fond

Det norskstøttede Amazonasfondet i Brasil ser ut til å ha havnet i en kontinuerlig politisk og juridisk storm. Nå skal forvaltningen av midler granskes av rettsvesenet. Det er den føderale påtalemyndigheten i delstaten Amazonas som har fremmet kravet.

Av Roar Nerdal, i Brasil Sist oppdatert: 15.07.2019 12.36.42

Amazonasfondet har det siste tiåret vært Norges største bistandsprogram og et norsk «flaggskip» på internasjonale miljøkonferanser og -møter. En rekke statlige etater og kommunale organer, samt organisasjoner og forskningsinstitusjoner, i Brasil har mottatt støtte gjennom fondet til ulike miljøtiltak.

Ifølge nettavisen Folha de São Paulo åpnet den føderale påtalemyndigheten i delstaten Amazonas opp en såkalt sivil gransking mandag sist uke. En slik gransking skal undersøke om det er grunnlag for en rettslig etterforsking og eventuelle straffeforfølgelser. Det er en statsadvokat som leder og samler inn informasjonen, og han kan kreve tilgang til alle dokumenter fra de som er involvert i fondet.

Bakgrunnen for anmodningen om granskning er blant annet at Brasils høyreorienterte miljøminister Richard Salles 17. mai i år påsto at det var uregelmessigheter i fondet.

3. juli fulgte Salles opp med uttalelser om at Amazonas-fondet kan bli avviklet. Uttalelsene ble gitt til avisen Folha de São Paulo etter et møte mellom miljøministeren og ambassadørene fra Norge og Tyskland. 

Jurist med politiske uttalelser

Til samme avis kommer nå statsadvokat Leonardo de Faria Galiano med uttalelser om Amazonasfondet som også går langt i politisk retning. Han sier at fondsmidlene ikke er blitt brukt der det har gitt konkrete resultater og mener midlene skulle ha vært brukt mer til miljøovervåking, mer til etterforsking av miljøkriminalitet og til større tilstedeværelse fra miljømyndigheter.

–  Det internasjonale samfunnet bør også være mer effektive i bekjempelsen av ulovlig skoghogst og ikke bare være opptatt av å kreve at den brasilianske regjeringen skal gjennomføre tiltak mot avskoging, sier Galiano til avisa.

Norge, som har vært den dominerende bistandsgiver til fondet, har til sammen bevilget over åtte milliarder kroner til fondet så langt. Over 60 prosent av midlene til Amazonasfondet er bevilget til statlige organer i Brasil, som miljøverndirektoratet Ibama. Det er den statlige utviklingsbanken BNDES som har forvaltet fondet.

 

Statsråd hevdet uregelmessigheter

Da miljøministeren i mai påsto det var påvist uregelmessigheter i fondet, var det særlig bevilgningene til lokale ikke-statlige organisasjoner han pekte mot. Blant annet hevdet han at tildelinger er foretatt uten konkurranse og at midlene er brukt til å betale høylønte medarbeider.

Galiano har bedt miljødepartementet om dokumentasjon for disse påstandene. Den brasilianske riksrevisjonen har tidligere foretatt en undersøkelse av fondet uten å finne mislighold.

Regjeringen Bolsonaro har ved flere anledninger pekt på at de mange miljø- og bistandsorganisasjonene som jobber i Amazonas kan være arenaer for korrupsjon. Presidenten selv, som har et svært godt forhold til landbrukslobbyen i landet, har også ved flere anledninger understreket at «utenlandske» organisasjoner ikke må ha innflytelse over politikken i Amazonas. Begrepet er brukt både om organisasjoner som er "eid" og de som er finansiert av utlendinger.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.07.2019 12.36.42 Sist oppdatert: 15.07.2019 12.36.42