– Brasils regjering styrer mot en katastrofe for Amazonas, landets klima og planeten, sier den internasjonalt kjente miljøvernforkjemperen Marina Silva til Bistandsaktuelt. Silva var miljøvernminister i perioden 2003-2008 og en av de opprinnelige arkitektene bak Amazonas-fondet. Foto: Marcelo Chello / Zuma Press / NTB scanpix

Marina Silva skryter av Amazonas-fondet, refser Brasils president

– Norge og Tyskland gjør rett i å stanse overføringene til Amazonas-fondet inntil regjeringen slutter å ødelegge regnskogen og angripe urfolkssamfunnene, sier tidligere miljøvernminister Marina Silva til Bistandsaktuelt.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 21.08.2019 09.47.39

Marina Silvas uttalelse kommer i kjølvannet av de siste dagers politiske storm om Norges største bistandssatsing de siste årene, Amazonas-fondet i Brasil. Norge bebudet sist uke at videre utbetalinger til fondet er lagt på is, mens Tysklands miljøvernminister også vil fryse utbetalinger til regnskogbistand. Brasils høyrepopulistiske president har svart med krasse, ironiske utfall mot giverlandene.

Selv tar Silva, som var en av de opprinnelige arkitektene bak fondet, parti med Norge og Tyskland, og uttrykker sterk bekymring for Bolsonaro-regjeringens miljøpolitiske kursendring for Brasil og verdens største regnskog.

– Scenariet for Amazonas og landets klima og planeten er katastrofalt, sier Silva.

I et langt e-post-intervju med Bistandsaktuelt viser hun til en rekke eksempler på at miljøregler og samfunnets miljø- og kontrollinstitusjoner svekkes raskt under høyrepopulisten Bolsonaros styre. Det samme gjelder for urfolk.

Biologer har samtidig antydet at avskogingen i Amazonas kan nå et eller flere "vippe-punkter" der det ikke lenger er mulig å opprettholde regnskogens evne til å opprettholde seg selv gjennom å produsere nok nedbør.  

 

Tilbake til 1990-årene

Alt tyder på Amazonas nå vil returnere til en situasjon som er lik den miljøødeleggende avskogingsperioden som rådet i 1990-årene, mener hun.

– Det er sannsynlig at sosiale konflikter og vold vil øke kraftig. Urfolk risikerer å bli desimert antallsmessig, sosialt og kulturelt. Det vil skje gjennom den gruvevirksomheten regjeringen vil ha på plass i deres områder.

– Verneområder blir allerede invadert i en skala som vi aldri tidligere har opplevd. Dette skjer blant annet som følge av nedbyggingen av miljødirektoratet IBAMAs overvåking og tap av de ressurser som Amazonas-fondet bidro med til dette formålet.

– Forurensningen av elvene i området, hvor det nå foregår en gruvevirksomhetskappløp, forventes å nå alarmerende nivåer, slik tilfellet allerede er for Yanomami-folkets landområder og i Tapajos-elvebassenget i Santarém, sier Silva.

Hun mener også at prosjekter for bærekraftig skogbruk vil bli ugjennomførbare som følge av skjev konkurranse fra hogstselskaper som opererer uten miljøhensyn.

– Illegal hogstvirksomhet vil vokse kraftig, parallelt med økt avskoging på grunn av planting av soyabønner og kvegdrift, sier hun.

 

Marcha das Mulheres Indígenas_Marina Silva.jpg

Bolsonaro-regjeringen fører en politikk som vil føre til "desimering av Brasils urfolk", sier den kjente miljøforkjemperen Marina Silva. Her marsjerer hun sammen med urfolkskvinner på tidenes første Marsj for urfolkskvinner (Marcha das Mulheres Indígenas) 9. august i år. 

 

En av arkitektene

Silva var selv, som miljøvernminister i sosialisten Lula da Silvas regjering, en av de opprinnelige arkitektene bak etableringen av Amazonasfondet. Ideen til Lula og hans miljøvernminister var at det internasjonale samfunnet skulle kompensere skoglandet Brasil for å bevare regnskogen – en miljøressurs av enorm global betydning.

Siden den gang har Norge, som fondets klart største giver bidratt med 8,3 milliarder kroner til ulike tiltak i regi av offentlige myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner i delstatene i og rundt brasiliansk Amazonas.

Mens landets nåværende miljøvernminister Ricardo Salles nylig uttalte det norske bidraget hadde vært bortkastet er hans forgjenger på samme post (2003-2008) av en helt annen oppfatning.

 

– En enorm forskjell

– Skattepengene betalt av norske borgere har gitt resultater som har gjort en enorm forskjell for bevaringen av Amazonas og våre urfolkssamfunn og våre offentlige institusjoner. Rådet mitt er å fortsette å hegne om prinsippene som Amazonas-fondet var grunnlagt på: lover og regler, en forvaltning fritt for innblanding fra enkeltpersoner, etikk, åpenhet og effektivitet, sier Silva.

Hun mener at prinsippene sikrer at allmennhetens langsiktige interesse beskyttes, uavhengig av hvilken regjering som styrer.

– Styringsstrukturen for Amazonas-fondet er ikke problemet. Problemet er hvordan president Bolsonaros egen miljøpolitikk er bygget opp.

Silva mener midlene som er gitt av tyske og norske skattebetalere må benyttes slik de har vært brukt i mer enn et tiår «på å verne natur, styrke offentlig forvaltning, bekjempe miljøkriminalitet, utvikle økonomiske alternativer og å understøtte tradisjonelle kulturer og folk i Amazonas».  

 

– Ingen bevis for svak styring

– Hvis regjeringen skal gjenvinne noe av sitt lands omdømme og troverdighet overfor regjeringer som den norske og tyske, må regjeringen rette opp de skader den så langt har påført miljøpolitikken. Uten å gjøre dette vil ingen kunne tro at de virkelig ønsker å bevare Amazonas og vil bidra til å redusere klimaets sårbarhet, sier hun.

Hun mener miljøvernministeren, gjennom å angripe styringen av Amazonas-fondet, bidrar til det presidenten og landbruksministeren ønsker: Å komme seg ut av Paris-avtalen og å stanse miljøtiltakene for Amazonas.

– Noe av det første miljøvernminister Salles gjorde var å så tvil om styringen av Amazonas-fondet og om fondets kriterier for å velge prosjekter. Så langt finnes det ingen bevis som kan underbygge hans falske påstander, fastslår Silva.

Den tyske regjeringens uttalelser om Amazonas-bistanden har vært tvetydige. Mens miljøvernminister Svenja Shulze har sagt at årets utbetaling til biodiversitetsprosjekter (omlag 350 millioner kroner) er lagt på is, sier utviklingsminister Gerd Mueller at utbetalingene til selve Amazonas-fondet (omlag 550 millioner) vil fortsette. 

Brasils president har imidlertid fastslått at landet ikke trenger Tysklands penger.

LU9pObTbDRg.jpgSju tidligere miljøvernministre møttes på universitetet i Sao Paulo i mai i år, og uttrykte felles bekymring for Bolsonaro-regjeringens miljøpolitikk. Fra venstre: Jose Carlos Carvalho, Carlos Minc, Marina Silva, Rubens Ricupero, Izabella Teixeira, Sarney Filho and Edson Duarte. Foto: Nelson Almeida / AFP / NTB scanpix

Marina Silva

  • 61 år
  • Verdenskjent politiker, fagforeningsleder og miljøverner.
  • Miljøvernminister i Lula da Silvas sosialistregjering (2003-2008) og førte en hard linje overfor ulovlig skogbruk. I perioden 2004-2007 ble avskogingen redusert med 60 prosent.
  • Brøt med Lulas sosialistparti Partido dos Trabalhadores i 2009.
  • Presidentkandidat, som fikk tredje flest stemmer, under presidentvalget i 2014. Ledet lenge på meningsmålingene, men fikk hard medfart i en tøff valgkamp. Prøvde seg igjen ved valget i 2018, men "floppet".
  • Vokste opp som en av tolv søsken i en gummitapperfamilie i delstaten Acre i Brasil
  • Mottaker av en rekke internasjonale priser, blant annet Sofie-prisen (2009).

Rekordmange branner i Brasils regnskog

Regnskogen i Brasil er hittil i år rammet av et rekordhøyt antall branner. Det viser nye data fra Brasils institutt for romforskning (INPE).

Satellittdataene viser at antall branner har økt med 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge BBC. Mandag førte røyk fra brannene til at storbyen São Paulo ble mørkelagt i én time. Kraftig vind gjorde at røyken nådde byen selv om den ligger hele 270 mil unna stedet det brant.

Det er ikke uvanlig med skogbranner i Brasil i den tørre årstiden, men det antas at flere også er påsatt for å skaffe beitemarker til kveg.

Ifølge INPE ble det i perioden fra januar til august oppdaget over 72.000 branner i brasilianske Amazonas, noe som er det høyeste antallet siden registreringene begynte i 2013.

Siden torsdag i forrige uke er det registrert over 9.500 branner, melder INPE.

Generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet er overbevist om at brannene kan kobles til avskoging.

– Det er klart at den dramatiske økningen i branner skyldes avskoging og annen menneskelig aktivitet, sier Eggen. (NTB)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.08.2019 09.47.39 Sist oppdatert: 21.08.2019 09.47.39