Norads kontorlokaler i Bygdøy Allé vokste seg sju milliarder kroner høyere i løpet av morgentimene torsdag. Forvaltningsansvar for FN-organisasjoner og utviklingsbanker skal overføres fra Utenriksdepartementet. Foto: Gunnar Zachrisen

Milliardansvar flyttes fra UD til Norad

Nye oppgaver for Norad, med ansvar for ytterligere sju milliarder bistandskroner. Det er konklusjonen på den lenge bebudede reformen av bistandsforvaltningen. Ansvaret for FNs utviklingsorganisasjoner og utviklingsbanker overføres fra departement til direktorat.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 19.09.2019 13.26.56

Norad-direktør Jon Lomøy smilte fornøyd da han gikk fra et allmøte i Oslo sentrum til direktoratets lokaler i Bygdøy Allé torsdag morgen. Direktørens pengebinge hadde i løpet av morgentimene vokst fra rundt 13 til omlag 20 milliarder kroner.

Regjeringens reformbeslutning innebærer at alle poster under utviklingsministeren, med unntak av midler til investeringsfondet Norfund, Norec (det tidligere Fredskorpset) og ambassadene, skal delegeres til Norad. Overføringen inkluderer blant annet hele porteføljen til utviklingsbanker som Verdensbanken, Afrika-banken, Asia-banken og Den interamerikanske utviklingsbanken.

De bevilgningene som utenriksministeren har ansvar for på 02- og 03-området skal derimot bli liggende i departementet.

UD skal fortsatt ta seg av Norges styrerepresentasjon i FN-organisasjoner, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, samt ulike andre globale fora (som finansieringsmekanismer, institusjoner og programmer). Norad vil som hovedregel representere Norge i komiteer og prosjektgrupper. Nåværende funksjoner knyttet til politikkutforming i Norad overføres til UD. 

Personalmessig innebærer reformen at Norad skal få cirka 30 stillinger tilført fra Utenriksdepartementet, mens omlag 20 stillinger skal gå motsatt vei. De sistnevnte vil primært være rådgivere som skal styrke departementets policy-arbeid på utviklingssiden. Dette kan være på politiske høyt prioriterte områder som for eksempel utdanning, helse og energi. 

 

Resultater og kvalitetssikring

Et mål med reformen er at Norads rolle skal bli mer entydig i retning av å sikre resultater og kvalitetssikring i tilskuddsforvaltningen. Kompetansen som skal tilføres Norad vil ventelig være rådgivere med bakgrunn i forvaltning, blant annet knyttet til FN og utviklingsbankene. Utvikling og drift av ulike elektroniske forvaltningsverktøyer skal legges til direktoratet.

Ambassadenes rolle i tilskuddsforvaltningen endres ikke. De skal imidlertid få tilbud om såkalt andrelinjestøtte hjemmefra, dvs. Norad-støtte i arbeidet med blant annet regnskap, revisjon og resultatrapportering. Målet er å frigjøre kapasitet ved ambassadene som kan brukes til å følge tettere opp den norske støtten som kanaliseres gjennom multinasjonale organisasjoner, globale fond og andre norske aktører. Sistnevnte kan for eksempel være sivilsamfunnsorganisasjoner.

Evalueringsavdelingen, som har vært et tema i ansvarsfordelingsdebatten, blir værende i Norad. Det samme gjelder fagbladet Bistandsaktuelt. Ingen arbeidsoppgaver i departementet eller direktoratet skal outsources. Det forsikres også om at ingen ansatte skal miste jobben. 

 

Bryter med innstilling

En prosjektgruppe bestående av UD- og Norad-representanter framla sin innstilling 30. august. Den politiske beslutningen om reformen bryter på et par viktige punkter med denne innstillingen. Prosjektgruppen hadde foreslått at ansvaret for forvaltningen av kjernestøtten via utviklingsbankene skulle forbli i departementet. Den hadde også foreslått å overføre evalueringsfunksjonen til UD. 

Da første fase av reformen ble konkludert i mai i år var det skepsis og bekymring blant enkelte UD-ansatte som så for seg å bli overført til direktoratets blokk i Bygdøy Allé 2. Utsiktene for egne karrieremuligheter, for eksempel på ambassader, var noe av grunnen. I et intervju med Bistandsaktuelt 15. mai tok fagforeningen NTLs leder Paul Tharaldsen til orde for at departementets ansatte burde ha en "returavtale". 

Reformvedtaket sier ikke noe konkret om dette, men åpner for at omorganiserte skal kunne søke på ledige stillinger i UD i en gitt periode. 

En reformert bistandsforvaltning vil være på plass fra 1. januar 2020.

 

Les mer: 

Evaluering: Norsk bistand preges av uklarhet om roller og ansvar

UDs største fagforening vil ha retur-mulighet for overflyttede UD-ansatte

Første runde av bistandsreformen: Klarere arbeidsdeling mellom UD og Norad 

Bistandsreformen

Bedre kvalitet, større effektivitet, et mer strategisk, konsentrert og prioritert utviklingspolitisk arbeid har vært hovedmålene med reformen. 

Reformen ble bebudet i regjeringsplattformen fra Granavolden, og lansert med brask og bram av daværende utviklingsminister Nikolai Astrup (Høyre).

Mens tankegangen i starten pekte mot å integrere Norad i departementet, har reformarbeidet gradvis skiftet kurs mot å samle og styrke bistandsforvaltningen i direktoratet. Kursdreiningen ble tydelig etter at KrF kom inn i regjering og overtok utviklingsministerposten. Partiet ønsket et sterkere fagdirektorat heller enn å samle alle ressurser i departementet. 

Reformvedtaket skal sikre et styrket Norad, tilstrekkelige ressurser for policyutvikling på det utviklingsfaglige feltet i UD og en god og styrket etatsstyring av Norad. Bedre samspill mellom Norges betydelige multilaterale utviklingsinnsats og Norges innsats på landnivå blir også nevnt som en del av begrunnelsen for det endelige reformvedtaket.

Norads direktør Jon Lomøy har fått et betydelig utvidet ansvarsområde. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.09.2019 13.26.00 Sist oppdatert: 19.09.2019 13.26.56