Ministerduoen Søreide og Ulstein foreslår å bruke 39,2 milliarder kroner på bistand og utvikling til neste år. Norske organisasjoner gir skryt til deler av regjeringens budsjett, men etterlyser også mer penger til flere områder. Foto: Utenriksdepartementet.

Ris og ros fra organisasjonene

Regjeringen vil bruke over 39 milliarder kroner på bistand i 2020. Norske organisasjoner etterlyser allikevel mer penger til blant annet nødhjelp, klima og kvinner.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 07.10.2019 12.44.09

Regjeringen foreslår et samlet humanitært budsjett på 5,5 milliarder kroner for 2020. Dette er en økning på 115 millioner kroner fra fjor. I en pressmelding skryter utenriksminister Ine  Eriksen Søreide av den «historiske satsingen» regjeringen har gjennomført siden de kom til makten for seks år siden.

– Vi har siden 2013 økt det samlede humanitære budsjettet med 68 prosent. Satsingen videreføres i 2020, sier hun.

Men Flyktninghjelpen mener økningen i årets budsjett er altfor liten.

– Flyktninghjelpen er overrasket og skuffet over den minimale økningen i nødhjelpsbudsjettet. Gitt den kraftige globale økningen i mennesker på flukt fra krig og forfølgelse og naturkatastrofer som resultat av endret klima, er dette vanskelig å forstå, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen. Han mener også at Norge bør bidra mer i det internasjonale flyktningarbeidet.  

– På et tidspunkt hvor antallet asylsøkere til Norge er historisk lavt, bør Norge kunne bidra mer, både ved å kraftigere øke støtten til land som tar imot mange flyktninger og ved å delta i de pågående europeiske initiativene for bedre ansvarsdeling, sier Nesse.

Les også: Rekordbudsjett - bistanden øker til 39,2 milliarder

Også Norges Røde Kors etterlyser mer penger til humanitær hjelp.

– Regjeringen nedprioriterer nødhjelpen til de aller mest sårbare ofrene for krig og katastrofer i det forslaget til statsbudsjett som er lagt frem i dag. Økningen i den humanitære hjelpen på statsbudsjettet er minimal og er mindre enn veksten i bistandsbudsjettet samlet. Dette er ikke i tråd med de økte behovene, sier  Øistein Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Røde Kors.

Han mener det er riktig av regjeringen å styrke sammenhengen mellom kortsiktig og langsiktig innsats i land og områder i sårbare situasjoner.

– Langsiktig støtte til syriske flyktninger i Libanon og Jordan er gode tiltak. Men dette kan ikke gå på bekostning av satsningen på akutt nødhjelp, mener Røde Kors, sier Mjærum.  Han gir regjeringen skryt for å ha styrket den humanitære innsatsen i tidligere budsjetter.

–  Men i årets budsjett øker de støtten til humanitær hjelp med fattige to prosent. Dette er til sammenligning mindre enn den ventede prisveksten i Norge, og bistandsbudsjettet samlet har økt med fire prosent – dobbelt så mye, sier han. 

 

Etterlyser mer til kvinner

FOKUS – Forum for Kvinner- og Utviklingsspørsmål – er fornøyd med regjeringens satsing på klima, miljø og menneskerettigheter. Samtidig frykter de at kvinners rettigheter har havnet i utviklingsministerens blindsone.

– I et budsjett som øker med 1,4 mrd. kroner, blir bevilgningen til  kvinner og likestilling kuttet med 48 millioner kroner, og det i et år som er særlig viktig for kvinners rettigheter, sier daglig leder Gro Lindstad.

Hun  viser blant annet til at det er 25 år siden den progressive Beijing plattformen ble vedtatt og 20 år siden Sikkerhetsrådet vedtok den første av en rekke viktige resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet.

– Det burde likestillingslandet Norge markere. Det er behov for en motvekt til bølgen av nykonservative som forsøker å reversere viktige resultater, særlig på området for seksuelle og reproduktive rettigheter, sier Lindstad.

Hun understreker at etter at den såkalte "munnkurvregelen" om abort ble innført i USA. Det betyr at  utenlandske organisasjoner som mottar amerikanske bistandsmidler må forplikte seg til å verken henvise til eller informere om abort som en del av sin familiepolitikk, er det blitt vanskeligere å tilby trygge aborter.

– En utviklingspolitikk som ikke tar hensyn til at tilgangen til rettigheter, ressurser og makt er ulikt fordelt mellom kvinner og menn, vil aldri bli effektiv. Stortinget bør gjøre sitt til å styrke innsatsen for kvinners rettigheter og likestilling. Slik kan resten av de gode innsatsene bli enda bedre, sier Lindstad.

 

– Alfor svak klimapolitikk

Kirkens Nødhjelp er fornøyd med at regjeringen prioriterer sårbare grupper i sitt bistandsarbeid, og trekker fram  med at regjeringen setter av 150 millioner kroner til et eget bistandsprogram for å bekjempe menneskehandel og vår tids slaveri.

– Vi er glade for å se at utviklingsminister Dag Inge Ulstein prioriterer de aller mest sårbare gjennom å satse på kampen mot moderne slaveri, bærekraftig matproduksjon, og det er positivt at arbeidet mot skadelige skikker løftes, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Men den tidligere KrF-lederen er derimot svært lite fornøyd med det han mener er regjeringens «pasisive klimapolitikk" som han mener undergraver fattigdomssatsingen til regjeringen. 

– Vi savner en mer helhetlig politikk fra regjeringen. Klimakrisen rammer hele verden, men den rammer de fattigste hardest, de som har bidratt minst til oppvarmingen av kloden. Hvis regjeringen vil løfte de aller fattigste menneskene og landene ut av fattigdom, så må den redusere klimagassutslippene med minst 53 prosent innen 2030, hvis ikke risikerer vi å spenne beina under alt bistandsarbeid. Dessverre ser vi nok en gang at regjeringens klimapolitikk er altfor svak da det legges opp til å kutte kun 12 prosent innen 2030, sier Høybråten.

 

– Må gjør mye mer

Høybråten viser til at rundt 750 millioner mennesker lever  under fattigdomsgrensa globalt og det er klar sammenheng mellom klimaendringene og tørke og sult. Han sier det er bra at regjeringen styrker støtten til klimatilpasning i utviklingsland og samlet gir 7 milliarder kroner  til klimatiltak. Men ifølge Høybråten er dette er kun «et første skritt i riktig retning»

– En betraktelig økning må på plass i årene fremover. I rapporten  «Norway's Fair Share of meeting the Paris Agreement» publisert av Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Naturvernforbundet og Forum for Utvikling og Miljø, har Stockholm Environment Institute beregnet at Norge må bidra med oppimot 65 milliarder kroner hvert år med klimafinansiering til fattige land. Dette er nødvendig når målet er en mer klimarettferdig verden, sier Høybråten.

 

– Tar ikke lederskap

Også Caritas og Utviklingsfondet etterlyser flere klimatiltak og tiltak for å bidra til økt matsikkehet og redusere sult. 

– Vi er glade for at regjeringen har lansert en handlingsplan for matsikkerhet. Men gitt denne prioriteringen og utviklingsministerens nye strategi, hadde vi forventet en større økning i bevilgningen til matsikkerhet og klimasmart landbruk. Økningen på 100 millioner monner for lite når stadig flere mennesker går sultne til sengs hver dag, sier generalsekretær Martha R. Skretteberg i Caritas Norge.

Skretteberg får støtte av  Jan Thomas Odegard, leder for Utviklingsfondet.

– Regjeringen må ha større ambisjoner på vegne av småbønder i fattige land, som nå rammes hardest av klimaendringene. Bevilgningene står ikke i stil med forventningene. Regjeringene skapte med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer som ble lansert før sommeren, sier han. 

Odegard undestreker at klimaendringer rammer småbønder i fattige land først og hardest og at antallet mennesker som sulter i verden øker for tredje år på rad. Det er nå over 820 millioner mennesker som ikke har nok mat. Han mener at Norge med sin handlingsplanen for bærekraftige matsystemer har lagt opp til å ta ta internasjonalt lederskap på feltet. Ifølge Odegard er er 100 millioner kroner i årets budsjett er ikke tilstrekkelig for å oppnå målsetningene Regjeringen selv har satt. 

– For å bruke et klassisk uttrykk: Veien til helvete brolagt med gode intensjoner. Vi kommer ikke til å klare å utrydde verken sult eller fattigdom, eller stoppe klimaendringene, uten en betraktelig større innsats fra rike land som Norge. Store ord er ikke nok. Norge gjør rett og slett ikke sin del av jobben, sier han.

 

Redd Barna: –  For lite til klimatiltak

Også Redd Barna synes regjeringen gjør for lite på klima. Organisasjonen mener det er positivt at regjeringen øremerker midler klimatilpasning og katastrofeforebygging. Men satsingen er på langt nær stor nok i forhold til det som virkelig trengs.

– Det er de fattigste og mest marginaliserte barna som rammes hardest av klimaendringen. Her har Norge et ekstra moralsk ansvar, vi som tjener oss rike på klimaødeleggende industri, sier leder for Politikk og Samfunn, Gunvor Knag Fylkesnes.  Vi vil se muskler, og ønsker oss 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til klimabistand. Dette bør komme som et tillegg til annen norsk bistand, sier hun.

Redd Barna er osgå skuffet over manglende satsing på helse og utdanning; to områder der Norge beskriver seg om en global leder. 

– Kuttet på 150 millioner til helse og stagnasjon i bistand til utdanning er dårlige nyheter for de millioner barna som står uten helse- og utdanningstilbud. Det vitner heller ikke om lederambisjoner. Regjeringen bør satse tydelig og bevilge 15% av bistandsbudsjettet til helse, og 15 prosent til utdanning, mener Knag Fylkesnes.

Redd Barna er imidlertid svært fornøyde med satsingen for marginaliserte grupper - den er betimelig og sårt tiltrengt. 

– Vi er likevel bekymret for hvor stor effekt denne satsingen får i praksis når den ikke følges av økt støtte til helse og utdanning. Solide helse- og utdanningssystemer i landene er en forutsetning for å løfte de mest marginaliserte, sier Knag Fylkesnes.

 

Strømmestiftelsen: Positivt budsjett

Strømmestiftelsen er glade for at Statsbudsjettet 2020 viser et løft for verdens fattigste gjennom å prioritere sårbare grupper.

– Det er positivt med økt støtte til kampen mot moderne slaveri og utdanning i krise og konflikt, sier generalsekretær Kristine Storesletten Sødal.

Med hovedvekten av sitt arbeid i noen av verdens mest sårbare land, er hun glad for å se at regjeringen fortsetter å prioritere Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene.

–  Situasjonen i Vest-Afrika og i Sør-Sudan gjør det betydelig vanskeligere å nå ut til verdens fattigste i dag. Vi mener det er avgjørende å fokusere på tilgangen til utdanning i denne regionen framover, sier Sødal, som selv er på reise i Vest-Afrika denne uka.

Også Sødal understreker betydningen av å satse på klimatiltak. 

– Vi kan ikke bekjempe fattigdom uten å gjøre noe med klimaendringene, og vi er glade økt innsats på klimatilpasning i utviklingsland. For å nå klimamålene må det stor innsats til både hjemme og ute, sier Sødal.

 

Folkehjelpa: Kritisk til Latin-Amerika-kutt

Norsk Folkehjelp reagerer først og fremst på at posten for det internasjonale sivilsamfunnet fryses, til tross for at bistandsbudsjettet øker med 1,4 milliarder kroner. 

–Regjeringen sier at den ønsker å prioritere innsatsen for menneskerettigheter, men det er ikke mulig å oppnå uten et sterkt sivilsamfunn, sier Henriette Killi Westhrin, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp. 

Hun påpeker også at regjeringen i Statsbudsjettet løfter fram innsatsen for miljøforkjempere under menneskerettighetsarbeidet.

– Men dette står ikke i samsvar med at de samtidig kutter i bevilgningen for Latin-Amerika, hvor voldsutviklingen og angrepene på sivilsamfunnsaktivister er urovekkende og økende,sier Westhrin. 

Folkehjelpa er fornøye med at regjeringen følger opp støtten til beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver. 

 

Skryter av satsing på utdanning

Også SAIH er bekymret over situasjonen i Latin-Amerika og er kritiske til at regjeringen kutter i regionbevilgningen til verdensdelen.  

– SAIH er svært bekymret for sikkerheten til menneskerettighetsforkjempere, og mener at nedprioriteringen av både støtte til sivilsamfunn og de regionale bevilgningene til Latin-Amerika er bekymringsverdig gitt utviklingen det siste året, sier Sunniva Folgen Høiskar som er leder i SAIH. Hun er også kritisk til at støtten til sivilsamfunnet ikke økes.

– I en tid med autoritære skift i flere land er det viktig å støtte sivilsamfunn som holder myndigheter ansvarlige, derfor mener vi at regjeringen må trappe opp støtten til sivilsamfunn fremover, sier Høiskar.

Samtidig er SAIH også fornøyde med flere deler av regjeringens budsjettforslag og trekker fram satsingen på høyere utdanning og forskning i utviklingsland. 

– SAIH er fornøyd med at regjeringen ser utdanning i et helhetlig perspektiv, og satser på kapasitetsbygging i høyere utdanning i land i sør. Vi er også svært fornøyd med at norsk bistand skal bidra til rettferdig tilgang til høyere utdanning, ved at faglig samarbeid om studiefinansiering er inne som en del av kunnskapsbanken. Dette er en viktig seier, basert på vår politiske kampanje, sier Høiskar. 

 

Vil ha mer til psykisk helse

FORUT er fornøyde med at bistandsbudsjettet øker, men mener regjeringen burde satt av mer til arbeidet med psykisk helse og rus.  

– Det er gledelig, men vi er overrasket over at Regjeringen ikke i større grad tar tak i de underliggende årsakene til sårbarhet. Psykisk helse og alkoholmisbruk er to slike årsaker, men de er knapt nevnt i forslaget, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

Hun understreker at det i dag er 800 millioner mennesker som lever med psykiske problemer som kan forebygges og at vi, ifølge World Economic Forum og Verdens helseorganisasjon (WHO), hvert år taper én prosent av verdens BNP på å ikke satse på psykisk helse,

– Vi har rett og slett ikke råd til å la være å satse på psykisk helse og alkoholmisbruk. Våre partnere i Afrika og Asia peker stadig på psykisk helse og alkoholmisbruk som årsaker til blant annet utnytting av kvinner og barn, fattigdom og tap av inntekt, sier Hagen.

Hun mener vi ikke  vil klare å nå FNs bærekraftsmål uten å adressere alkoholmisbruk og viser til en rapport skrevet av Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (SERAF).

– Alkohol er et hinder for å oppnå god helse. Det er tydelig spesifisert i FNs bærekraftmål. Derfor skulle vi gjerne sett at regjeringen gjennom målsettingene for helse og satsingen på sårbare grupper i bistandsbudsjettet anerkjenner at alkohol fører til en større problembyrde for sårbare grupper, sier Hagen.

 

 

 

 

  

Vi savner en mer helhetlig politikk fra regjeringen. Klimakrisen rammer hele verden, men den rammer de fattigste hardest

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.10.2019 12.44.09 Sist oppdatert: 07.10.2019 12.44.09