– Profilen på budsjettet er et svar på noen av de store globale utfordringene, og er i stor grad rettet mot Afrika sør for Sahara, sier Dag-Inge Ulstein. Han er for tida på reise i Senegal, der han blant annet har besøkt hospitalskipet til organisasjonen Mercy Ships. Foto: Gjermund Øystese, Utenriksdepartementet

Ulstein: – Det er tvert om, sivilsamfunnet styrkes

– Jeg registrerer at noen har lest budsjettet slik at de tror det er svekkelse av støtten til sivilsamfunnet. Da kan jeg berolige med at det er det stikk motsatte, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Han viser blant annet til en ny bevilgning til sårbare grupper som i stor grad vil gå via sivilsamfunnsorganisasjoner.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 07.10.2019 15.21.30

KrF-statsråden står smilende og «med lave skuldrer» på havnen i Senegals hovedstad Dakar, der han besøker et norskfinansiert prosjekt. På selve statsbudsjettdagen er han på samme tid både budsjettdebutant og en av budsjettvinnerne.

– En økning på 1,4 milliarder kroner, det gir rom for å kunne foreta viktige prioriteringer på budsjettet, sier han fornøyd.

I de tidlige formiddagstimer har en generalsekretær i en norsk organisasjon twitret om «kutt i sivilsamfunnsstøtten». Ulstein kaller imidlertid årets budsjett «det beste for sivilsamfunnet noen gang». Blant nysatsingene trekker han fram etableringen av en ny budsjettpost til sårbare grupper, som blant annet vil tilgodese arbeid for funksjonshemmede og mennesker som befinner seg under slavelignende forhold på arbeidsmarkedet i fattige land.

 

– Betydelig styrking

Av andre poster der norske organisasjoner kan søke penger er tiltak for jobbskaping, helse, matsikkerhet og klimasmart jordbruk.

– Det er en betydelig styrking av bistanden til sårbare grupper. Det er også en klar satsing på tiltak for klimatilpasning, matsikkerhet og forebygging av naturkatastrofer. Hele profilen på dette budsjettet bygger opp om tiltak rettet mot de betydelige globale utfordringene vi ser på dette området, og det er i stor grad rettet mot Afrika sør for Sahara.

– Det bevilges mer penger og friske penger til en rekke tiltak, for eksempel anti-slaveri-satsingen. Hva er det som kuttes i dette budsjettforslaget?

– Det er jo slik at vi er så heldige at budsjettet økes og tilføres friske midler, gjennom økning på 1,4 milliarder kroner. Av den grunn trenger vi ikke nødvendigvis noen «motpost»i form av kutt for at det skal bli en satsing. Likevel gjennomfører vi hele tida vurderinger på om den eksisterende bistanden via partnere er god nok. Blant annet foretar vi ekstrarunder overfor organisasjoner der det har vært utfordringer med ledelse og oppfølging av strategier og handlingsplaner. Det er viktige å vite at alt dette er på plass, slik at partnere har kapasitet til å absorbere pengene de blir tildelt på en god måte.  

 

– Når langt ut, til de trengende

– Her bevilges det penger til mange nye tiltak i mange land. Konsentrasjon av bistandsinnsatsen har vært et viktig mål tidligere. Er det fortsatt det?

– Jeg vil ikke si at det bevilges penger til mange nye tiltak i mange land. Det er helt tydelig hvilke satsinger som ligger der, men så vet vi jo ikke helt ennå hvem det er som skal være kanal for disse midlene. Det er noen tydelige kriterier for håndteringen av ulike bevilgninger, jamfør de ulike postene med sivilsamfunnsmidler, men akkurat hvilke partnere det blir som skal effektuere dette, vet vi jo ikke helt sikkert ennå. Det vil jo bli klart først utpå nyåret.  

Jeg tror at vi aldri har sett en tilsvarende satsing på sivilsamfunnet som nå, og en årsak er jo at vi vet at dette er bistand som når langt ut, til de som trenger det. Ett eksempel er prosjektet jeg skal besøke her i Dakar, sykehusskipet Mercy Ships, der bevilgninger via helseposten (på bistandsbudsjettet, red.anm.) brukes til å nå ut til de aller mest sårbare.

 

– Et viktig supplement til FN

– Etter Istanbul-møtet i 2016 har det vært mye fokus på behovet for å overføre mer midler direkte til «lokale hjelpere» istedenfor internasjonale. Hvordan synliggjøres dette på budsjettet?

– For oss er det jo utrolig viktig å støtte opp om de multilaterale organisasjonene (FN, Verdensbanken, m.fl., red.anm.). Dette er virkelig ikke tiden for alenegang. Vi tror at for å møte de globale utfordringene som finnes i dag, så må vi gå gjennom de multilaterale. Samtidig er det jo ulike partnere i utviklingsarbeidet, med ulike roller. Noen av de lokale aktørene tror jeg faktisk også har en viktig rolle å spille, blant annet i å utfylle arbeidet til de multilaterale. Her sitter ambassadene på viktig kontekstforståelse og kunnskap om slike lokale kanaler, med sikte på å skape den rette balansen i arbeidet.

 

Sier ja til å debattere ny finansiering

– Redd Barna mener at det antatt økende behovet for humanitær bistand, blant annet til klimaflyktninger og naturkatastrofer, burde tilsi at regjeringen vurderer å opprette egne fond finansiert av Oljefondet?

– Redd Barna har rett i veldig mye, at det er store og økende behov som må prioriteres på dette området i årene som kommer, som klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og bekjempelse av sult. Dessverre rammer slike problemer i økende grad sårbare mennesker i noen av de aller mest sårbare landene i verden. Derfor har da også dette en tydelig prioritet for oss, og på dette budsjettet har vi bevilget over 500 millioner kroner til klimarelaterte tiltak.

Det er likevel første gang jeg hører at de vil benytte Oljefondet på denne måten: Jeg er åpen for at vi må se på nye måter å finansiere og løse dette på. Det er noe jeg virkelig ønsker å se på, men det er mye som kan utvikle seg rundt finansieringsløsninger i årene som kommer. Så på dette området ser jeg ser fram gode diskusjoner både med Redd Barna og andre om.   

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.10.2019 15.21.30 Sist oppdatert: 07.10.2019 15.21.30