Escape from Raqqa er basert på en sann historie, og er blant filmene du kan se under Arabiske filmdager i Oslo denne uka.

Film-festival: Her er ti arabiske filmer du bør vurdere å se

Hvordan hadde du taklet å være gift med en IS-kriger og bli lurt med til Raqqa på falske premisser? Eller å være kone nummer to i det kvinneundertrykkende Saudi-Arabia? Dette er blant temaene du kan utforske under Arabiske filmdager i Oslo denne uka.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 17.03.2019 18.56.46

Filmfestivalen Arabiske filmdager finner sted på Vika kino fra onsdag 20. til søndag 24 mars.

– I år utvider vi festivalen med en dag, og publikum kan glede seg til fem dager med filmer som engasjerer, berører, opplyser og som får en til å både le og gråte, sier kommunikasjonssjef Ingvild Vaale Arnesen til Bistandsaktuelt. Tilsammen tilbyr festivalen 24 ulike filmer.

Ved flere av film-framvisningene er det mulig å møte regissøren for å debattere filmen. Med midler fra stiftelsen Fritt Ord byr Arabiske filmdager også på gratis visninger for skoleelever.

Her er noen av filmene som vi tror kan falle i smak hos Bistandsaktuelts lesere:

 

Amra and the Second Marriage

Det foregår en stille revolusjon i Saudi-Arabias filmindustri, i skyggen av et brutalt og undertrykkende regime. Etter 40 år med totalforbud er det nå blitt tillatt med kinoer og filmproduksjon i landet. Amra and the Second Marriage er en komedie om flerkoneri.

Filmen har en tydelig feministisk brodd, men opponerer ikke mot det politiske systemet direkte. I stedet bruker filmskaperne humor og satire til å kritisere kvinneundertrykkingen.

Hovedpersonen Amra er i midten av førtiårene. Hun behandles mer som hushjelp enn en kone. Når Amra får vite at mannen planlegger å ta en kone nummer to, som er mye yngre, går hun «bananas». Filmen gir assosiasjoner til den dystopiske tv-serien «The Handmaid's Tale» og kinopublikkumet får her et sjeldent innblikk i et lukket samfunn.

Regissør Mahmoud Sabbagh er selv saudiarabisk og en pionér innen uavhengig saudiarabisk film. Amra and the Second Marriage er hans andre film. Den første, Barakah Meets Barakah, hadde premiere på den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Regissøren kommer ikke selv til visningen men det blir en paneldebatt i forbindelse med visningen av filmen 21. mars klokka 18.

 

Dear Son

Tunisia er det landet i verden som har det høyeste antallet unge menn som har dratt til Syria for å kjempe for terrorgruppen Den islamske staten (IS), ifølge FN. Hva ligger til grunn, når man velger å dra inn i en krigssone på denne måten?

Filmen forsøker å gi svar på dette i det hjerteskjærende dramaet Dear Son. Den ble også vist på fjorårets Cannes-festival.

Riadh og Nazil, et fredselskende ektepar fra den tunisiske middelklassen, har investert alt i sitt eneste barn, den 19 år gamle sønnen Sami. Men Sami har helseproblemer, og forventningspresset er stort før en kommende eksamen. En vakker dag forlater han plutselig foreldrene og reiser til Syria. I desperasjon og fortvilelse legger faren Riadh ut på en reise for å få sin aller kjæreste hjem.

Den tunisiske regissøren, Mohamed Ben Attia lar fokuset ligge på foreldrene, og lar filmen dreie seg om ekstremismens indirekte ofre – de etterlatte som må fortsette livet i det uvisse. Ben Attia, har tidligere blant annet laget «Min arabiske vår». Med den vant han prisen for beste debutantfilm på filmfestivalen i Berlin.

 

Sofia

Filmen som åpner Arabiske filmdager heter Sofia. Den er laget av den marokkanske spillefilmdebutanten Meryem Benm'Barek-Aloïsi. Filmen ble vist i den prestisjetunge seksjonen, Un Certain Regard, under fjorårets filmfestival i Cannes, der Benm'Barek-Aloïsi vant prisen for beste manus. Skuespiller Sarah Perles gjester festivalen og vil være tilstede på åpningen.

I Marokko er lovene for sex utenfor ekteskapet svært strenge og straffes med fengsel. Det kvinnediskriminerende samfunnet blir et problem for 20 år gamle Sofia. Hun er gravid, men fornekter svangerskapet og blir klar over det først da fødselen er i gang.

Sammen med kusinen Lena drar Sofia fra familieselskapet i håp om å finne et sted der Sofia kan føde. Men ingen sykehus vil ta imot henne. Hun har ikke de nødvendige papirene, som bekrefter farskapet. Etter hvert får de hjelp av en barmhjertig lege, og etter fødselen starter arbeidet med å få barnefaren til å ta på seg ansvaret for barnet. Dette for at barnet skal bli anerkjent av staten og at Sofia skal unngå straff.

 

Dreamaway

For få år siden var Sharm el-Sheikh en populær "syden-destinasjon" for velbemidlede turister fra hele verden. Men etter den arabiske våren og flere terrorangrep har turistmassene forsvunnet. Tilbake står en pastellfarget spøkelsesby der luksushotellene ligger som folketomme kulisser. Turistindustrien nekter å ta innover seg det sviktende kundegrunnlaget, og de hotellansatte opprettholder illusjonen om et yrende feriested med bassengtrim, diskotek og plettfrie strender.

Dreamaway er en slags hybrid av fiksjon og dokumentar. Absurde scener maler fram Sharm-el-Sheikh nærmest som en drømmeaktig tilstand. Gradvis blir vi kjent med noen av karakterene som befolker denne surrealistiske verdenen, som stuepiken, aktivitetslederne, DJ-en, massøren og den levende statuen. Alle er de langt borte fra eget opphav og tradisjoner.

Filmskaperne Marouan Omara og Johanna Domke er henholdsvis fra Egypt og Tyskland. Han er utdannet innen fotografi og regi og underviser i film på det amerikanske universitetet i Kairo. Hun er en tysk kunstner som jobber med film, video og fotografi, utdannet i Danmark og Sverige.

 

Escape from Raqqa

Av de som dro til Syria for å kjempe for IS er det nesten bare menn som kom tilbake. De fleste kvinnene er drept, eller fortsatt savnet, hevdes det i denne filmen. 

Escape from Raqqa er basert på en sann historie. Vi møter franske Faustine, som drar fra ektemannen Sylvain til Syria for å tilslutte seg IS. Med seg har hun deres fem år gamle sønn.

Hun er forespeilet at livet i Raqqa skal bestå av hjelpearbeid. Men når hverdagen viser seg som noe helt annet er det allerede for sent å flykte. Sylvain, på sin side, forstår raskt at de franske myndighetene ikke kommer til å løfte en finger. Han tyr til et nettverk av venner som kan hjelpe ham med den risikable operasjonen det er å få dem hjem i live.

Emmanuel Hamon er en fransk filmregissør, som har laget flere dokumentarer og kortfilmer. Escape from Raqqa er hans spillefilmdebut.

 

Freedom Fields

Gjennom en periode på fem år har regissør Naziha Arebi fulgt en gjeng jenter. De fungerer som Libyas kvinnelandslag i fotball, midt oppe i borgerkrig og revolusjon. De bryter med alle fordommer om undertrykte kvinner fra muslimske land. Turen til en internasjonal fotballturnering i Libanon står i fare for å ryke. Da viser det seg at de slett ikke er redde for å ta til motmæle mot konservative krefter i både fotballforbundet og landet for øvrig.

I filmen kommer vi tett på jentene. I det ene øyeblikket får vi være med på krangler med trenere, for i det neste å få høre jentenes tanker om egen og Libyas framtid. Filmen maner til framtidshåp. Den viser at idrett kan ha symboleffekt langt utover seg selv.

Regissøren Naziha Arebi vokste opp i Hastings i England med engelsk mor og libysk far. Freedom Fields er hennes debut som regissør. Som voksen flyttet hun til Libya for å bli kjent med sine røtter.

 

ISIS, Tomorrow: The Lost Souls of Mosul

Dette er en dokumentar om livene til barn, som er indoktrinert og trent opp til å bli voldelige ekstremister. Er disse barna det mest effektive våpenet i kampen for å gjenreise ideen om et universelt islamsk «kalifat» en gang i framtiden?

Journalistene Francesca Mannocchi og Alessio Romenzis dokumentar ble påbegynt seks måneder etter at Mosul var frigjort. Seerne møter en by i ruiner og mennesker som er minst like skadet. Gjennom intervjuer, særlig med mindreårige, får vi innblikk i et hat mellom innbyggerne. Hatet virker uforsonlig, trolig for mange generasjoner fremover, og kan tolkes som et slags varsel om at IS langt fra er beseiret.

Regissør Francesca Mannocchi er en italiensk frilansjournalist, som har jobbet for italienske tv-kanaler og skrevet for medier som Focus, L'Espresso og engelske Al Jazeera. Filmskaper Alessio Romenzi er en prisvinnende italiensk fotograf som har dekket Midtøsten - de siste årene med et fokus på Syria.
Søndag 24. mars kl. 17.00 blir det debattmøte med tittelen «Lever ideen om et Kalifat?»

 

Still recording

Still Recording vant kritikerprisen i Venezia for sin skildring av hverdagsliv midt i den syriske borgerkrigen. Kunststudentene Saeed og Milad bestemmer seg for å flytte fra Damaskus til Douma, en forstad som kontrolleres av opprørere mot regimet. Vi følger de to vennene over en periode på fire år og deres omgangskrets og alt de går igjennom. Det er sult, angrep og beleiring, men også latter, fest og en utrettelig tro på det gode i mennesker.

Regissør Ghiath Ayoub er utdannet ved fakultetet for kunst ved universitetet i Damaskus. Han har jobbet som regissør, produsent, dokumentarfotograf og lydtekniker, og har undervist i visuell kommunikasjon og kunstterapi for flyktningbarn i Libanon. Saeed Al Batal er journalist, fotograf og filmskaper. Han er grunnlegger av Humans of Syria og online-galleriet Sam Lenses, i tillegg til andre prosjekter.

 

What Walaa Wants

Latifa Abu Draa er en av mange palestinere som har tilbrakt en årrekke i israelske fengsler. Det er ingen tvil om at dette er en påkjenning for hele familien. En av dem er den 15 år gamle datteren Walaa, som bor sammen med søsknene i flyktningleiren Balata. I et miljø som er preget av usikkerhet, undertrykkelse og sinne følger vi Walaa, som alltid har drømt om å bli politi.

Kort tid etter at moren slippes fri søker hun seg til politihøyskolen. Overgangen fra Vestbreddens største flyktningleir til politihøyskolens internat med beinhard disiplin er ikke lett for en ung jente. Walaa har aldri hatt grenser og autoriteter å forholde seg til.

Kanadiske Christy Garland har jobbet med en rekke nordiske filmproduksjoner. What Walaa Wants er hennes fjerde dokumentar. Den har blitt vist på flere prestisjetunge filmfestivaler og vant juryprisen ved HotDocs i 2018.

 

Kapernaum

Om du ikke har sett Kapernaum, som lenge har gått på norske kinoer, burde du benytte deg av sjansen nå.

Filmen handler om Zain (12 år) som vokser opp i et kaotisk hjem i Beiruts slumkvarter. Foreldrene klarer ikke å ta vare på barna sine. En dag oppdager Zain at de vil gifte bort favorittsøsteren hans for å få økonomien til å gå rundt. Han flykter hjemmefra og forsøker å klare seg selv. I tillegg saksøker han foreldrene sine for å ha satt ham til verden.

Regissør Nadine Labaki tegner et grelt bilde av hvordan barn i deler av det libanesiske samfunnet vanskjøttes av sine foreldre. Kapernaum ble belønnet med juryprisen på filmfestivalen i Cannes, og ble senere Oscarnominert, men tapte mot den meksikanske forhåndsfavoritten Roma.

Gutten som spiller hovedrollen, Zain Al Rafeea, er født i Syria, men bor nå sammen med familien sin i Hammerfest. Han er i dag 14 år. Skuespillerinnsatsen til den norsksyriske gutten er fabelaktig.

Nadine Labaki er i motsetning til en del andre arabiske filmskapere filmutdannet i hjemlandet, nærmere bestemt i Beirut. Alle hennes tre spillefilmer er vist ved Cannes-festivalen.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.03.2019 18.56.46 Sist oppdatert: 17.03.2019 18.56.46