– Landsbylivet er hardt og uten noen gleder. Den ene dagen er helt lik den andre, sier 78 år gamle Tayemurwa Shumba fra landsbyen Gokwe i provinsen Midlands. Han er en av Zimbabwes mange eldre som lever et liv i fattigdom, uten noen form for trygd eller kontantstøtte. Foto: Jeffrey Moyo

Afrika: Der alderspensjon er et fremmedord

Fattigdom er et økende problem for Afrikas eldre. Unge forsvinner fra landsbygda for å ta seg jobber i byen. Da er det ofte ingen andre enn de eldre selv som kan sørge for mat til husholdningen. Pensjoner og økonomisk støtte til eldre er uvanlig.

Av Jeffrey Moyo, i Zimbabwe og Bryan Ngugi, i Kenya Sist oppdatert: 14.05.2019 09.50.41

Donnel Chiwara (93) og hans kone Sarudzai (91) føler seg fanget i sitt eget hjem i bydelen Mabvuku-Tafara, øst for Zimbabwes hovedstad Harare. Med alderen og gradvis svakere helse blir de to stadig fattigere.

De to 90-åringenes situasjon er illustrerende for det ikke-eksisterende offentlige velferdstilbudet i Zimbabwe og andre fattige afrikanske land. Alder er synonymt med fattigdom.

Chiwara-ekteparets barn er døde av aids, og de får ingen alderspensjon fra myndighetene, opplyser de. Det eldre paret fikk tidligere viktig økonomisk støtte fra sine barn, men nå er det ingen gjenlevende barn til å støtte dem. I stedet må de huse enkelte av sine foreldreløse oldebarn.

 

Tidligere politimann

Donnel Chiwara jobbet som politibetjent før daværende Rhodesia ble uavhengig fra Storbritannia i 1980. Etter uavhengigheten hadde ikke Chiwara noen formell jobb, men han hadde flere uformelle oppdrag i private sikkerhetsselskaper frem til han pensjonerte seg for 30 år siden.

For Donnel Chiwara og kona hans er det «bortkastet tid» å snakke om sosiale velferdsordninger for eldre. Pensjon finnes nemlig ikke for folk som ikke har hatt råd til private pensjonsordninger eller som har vært statsansatte.

– Ni av barna våre jobbet i Sør-Afrika. De fortalte oss at eldre personer får tusenvis av sørafrikanske rand i trygd der, men her i Zimbabwe gjør regjeringen ingenting for oss, sier Sarudzai Chiwara.

 

Eldrelov ble aldri satt ut i livet

Den eldre befolkningen utgjør rundt seks prosent av Zimbabwes antatte befolkning på 16 millioner, ifølge HelpAge Zimbabwe. I et land der svekket arbeidsevne har stor betydning for folks levestandard er de sterkt overrepresentert blant de fattige.

Jonathan Mandaza, leder i Zimbabwe Older Persons Organization, sier at «misbruket av eldre i Zimbabwe er økende, inkludert regjeringens neglisjering, som forsterker deres fattigdom».

I Zimbabwe ble en lov om eldres rettigheter vedtatt for sju år siden, men loven, som skal gi offentlig støtte og andre sosiale velferdsgoder til eldre, er fortsatt ikke iverksatt. Årsaken er landets svake økonomi, med trange offentlige budsjetter.

 

En tusenlapp i måneden

Sør-Afrika er ett av få land i det sørlige Afrika som utbetaler universell trygd til eldre. Maksimumsbeløpet en eldre person kan få per måned, er 1780 rand (ca. 1070 kroner). Beløpet er 1800 rand (ca. 1090 kroner) hvis man er over 75 år.

For gamle mennesker i Zimbabwe er slike trygdeordninger bare en drøm. Det samme gjelder fattige land som Mosambik og Malawi.

Xiluva Tambwe, medlem av Malawi Network for Older Persons Organisations (MANEPO), sier at «eldre har gått gjennom en økende sosioøkonomisk undertrykkelse».

– Som i mange andre afrikanske kulturer er eldre i Malawi avhengig av økonomisk og sosial støtte fra sine barn og lokalsamfunnet, sier Tambwe.

 

Åtte prosent over 60 år

Malawi har en befolkning på 19 millioner, og regjeringen har beregnet at over halvparten lever under fattigdomsgrensen på én amerikansk dollar per dag. 

Åtte prosent av Malawis befolkning er over 60 år, ifølge HelpAge International, et globalt nettverk av organisasjoner som jobber for rettighetene til eldre mennesker. Veldig mange av de eldre lever i fattigdom. 

– Fattigdom er hovedårsaken til den miserable situasjonen for eldre her i Malawi, sier talsperson Hellen Chasowa i Elderly Association of Malawi.

 

Må stole på "snille mennesker"

Linet Chisonya (77) fra Mzimba-distriktet nord i landet forteller at hun mangler grunnleggende goder.

– Jeg bor alene. Hjemmet mitt er veldig gammelt og falleferdig. Den eneste gangen jeg spiser ordentlig mat er når personer fra kirken besøker meg, men det skjer bare én gang i uken. Jeg må spørre snille mennesker om de kan bistå meg med et sted å bo og et toalett, sier Chisonya.

Dette skjer til tross for at Malawis regjering har et eget departement for funksjonshemmede og eldre. Landet har også en nasjonal plan for beskyttelse av sårbare mennesker, herunder eldre.

 

Ingen hjelp fra barna

Situasjonen er enda verre i Mosambik, et land som nylig er rammet av to sykloner og flom. Også der er mange eldre fattige, og gjennomsnittsalderen er bare rundt 50 år, ifølge WHO.

Livet i Mosambik er en konstant kamp for mange eldre. 73-årige Andaiye Sinorita bor i utkanten av hovedstaden Maputo.

– Jeg får nesten ingen hjelp av barna mine. Noen ganger kommer de bare for å levere ungene sine hos meg fordi de lever travle liv både her og i Sør-Afrika, men de gir meg aldri noe støtte for å passe barna deres, sier Sinorita.

Ifølge HelpAid International lever 68 prosent av den eldre befolkningen i Mosambik under fattigdomsgrensen.

 

Få land har trygdeytelser for eldre

I Det sørlige Afrika er det kun noen få land, som Sør-Afrika, Swaziland, Botswana, Namibia og Lesotho, som utbetaler støtte til eldre. Kostnadene utgjør i disse landene mellom 0,3 og 2 prosent av BNP.

I Øst-Afrika er Kenya et positivt unntak, men velferdsprogrammet har hatt oppstartsproblemer. I 2018 innførte landet en universell alderspensjon for alle over 70 år.

Pensjonsordningen, som var en viktig sak for regjeringspartiet under valgkampen, har vært både viktig og populært. De eldre får utbetalt et beløp tilsvarende 2000 shilling (rundt 170 kroner) per måned, som de kan disponere fritt til mat eller andre husholdningsutgifter. En forutsetning er at de på forhånd har registrert seg med ID-kort og fingeravtrykk.

Les mer: Kenya: 500.000 har søkt om alderspensjon

 

Fikk 6 måneders trygd

I januar 2018 fikk programmet en kick-start da et beløp for hele første halvår ble utbetalt. Deretter skjedde det en utbetaling i september samme år, for perioden juli til august – før det hele stoppet opp.

Eldre har nå gått i seks måneder uten pensjon, hver og en har 12 000 shilling (drøyt 1000 kroner) til gode, meldte avisen Business Daily 6. mars i år.

Kenyanske myndigheter la skylden for forsinkelsen på tekniske problemer med innføring av et nytt biometrisk betalingssystem, men lovet at pengene skulle komme.

Etter det Bistandsaktuelt får opplyst i sosialdepartementet i Nairobi har det skjedd én utbetaling i år, i mars. Den neste skal skje i mai. Et nytt biometrisk system, basert på maskinell gjenkjennelse av fingeravtrykk, er nå etablert, til erstatning for det gamle som kun tok utgangspunkt i ID-kort. 

Fordelen med det nye systemet er at det vil bli mye vanskeligere å svindle til seg penger, ifølge departementet. 

 

Les mer om sosiale velferdsordninger her:

Velferdsordninger vinner terreng i Afrika

Slik ble alderstrygd en vinnersak i Uganda

Hver natt sover hun på Museveni

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.05.2019 09.50.41 Sist oppdatert: 14.05.2019 09.50.41