Støttespillere av oromo-aktivisten Jawar Mohammed under en demonstrasjon i byen Kemise i oktober ifjor. Jawar har gått i bresjen for de sterke protestene mot at hovedstadsbeboere skal få tildelt boliger på et oromo-territorium. Foto: Tiksa Negeri / Reuters / NTB scanpix

365 dager med Etiopias reform-leder

Abiy Ahmed overtok som statsminister i Etiopia for ett år siden. Han overtok et land i unntakstilstand, etter omfattende protester mot ett av de mest undertrykkende regimene i Afrika, kanskje i hele verden.

Av Andualem Sisay Gessesse, i Etiopia Sist oppdatert: 16.04.2019 09.02.50

Likevel tok det ikke Abiy Ahmed lang tid å vinne støtte fra et flertall av etiopierne, og internasjonal anerkjennelse.

I løpet av kort tid opphevet han unntakstilstanden, løslot tusener av politiske fanger, liberaliserte telebransjen og andre lukrative sektorer, lot opprørsgrupper og opposisjonspolitikere i eksil komme hjem, og gjenopprettet fred med nabolandet Eritrea.

Han gjennomførte også reformer i de viktigste sikkerhetsinstitusjonene, fra etterretningen til de militære, det føderale politiet og fengselsadministrasjonen, og gjorde slutt på den langvarige dominansen til Tigray People Liberation Front (TPLF) innen den regjerende koalisjonen.

 

Kunne forby konserter

– De fleste av oss har kort hukommelse. Addis Abeba var en by der en populær sanger fikk forbud mot å holde konsert…det var et land der man ikke kunne finne sine arresterte familiemedlemmer eller vite noe om hvor de var, sa statsminister Abiy nylig, på sin andre pressekonferanse siden han kom til makten.

Men etter ett år står Abiy fortsatt overfor en rekke utfordringer. De to største er trolig etniske konflikter flere steder i landet og to millioner internt fordrevne. Samtidig må man også huske på at statsminister Abiy har vært utsatt for et attentatforsøk.

Nylig møtte statsministeren kraftige protester fra deler av befolkningen i hovedstaden, Addis Abeba. Proteststormen kom etter en uttalelse fra  hans eget parti, Oromo Democratic Party, som er ett av de fire partiene i den regjerende koalisjonen Ethiopian Peoples’ Revolutionary Democratic Front (EPRDF).

Striden brøt løs for om lag to uker siden, da Oromia-regionen kom med en erklæring der de gikk mot tildeling av subsidierte borettslagsboliger til flere tusen innbyggere i Addis Abeba. Disse menneskene hadde spart penger i mer enn ti år for å kunne delta i tildelingen.

Oromia-regionen hevdet imidlertid at boligene var bygd på Oromia-territorium, som administrasjonen i Addis Abeba hadde skaffet seg ved å kaste ut oromo-bønder. De utkastede hadde heller ikke fått skikkelig kompensasjon, ble det sagt.

 

En tredel er oromoer

Oromo er den største folkegruppen i Etiopia, og utgjør en tredel av landets befolkning. Oromia-regionen er ledet av politikeren og akademikeren Lemma Megersa, som har spilt en sentral rolle i statsminister Abiys reformprosess.

Før regionen kom med sin erklæring, som opprørte mange innbyggere i Addis Abeba, hadde oromo-aktivisten Jawar Mohammed organisert en demonstrasjon mot tildelingen av boligene. Regionens erklæring kom som et ekko av demonstrasjonen og dens krav.

Statsminister Abiy svarte med å sette ned en komité som skal løse grensedisputten mellom Oromia og Addis Abeba. Det møtte kritikk fra innbyggere i Addis Abeba, fordi komiteen har medlemmer fra den politiske ledelsen fra de to regionene som begge er oromoer.

Den berømte journalisten og menneskerettsaktivisten Eskinder Nega, som nylig ble løslatt fra fengsel som resultat av reformprosessen, har stilt seg i spissen for protestene mot Oromia-regionens krav. Hans gruppe, som har fått navnet Balderas, framholder at ingen folkegruppe har spesiell rett til Addis Abeba. Byen tilhører alle sine innbyggere, mener de.

 

Har stor støtte i Addis

Lederne i Balderas sier de vil jobbe fram mot valget i 2020 for at innbyggerne i Addis Abeba og i andre deler av landet ikke skal gi sin stemme til noe parti eller gruppe som hevder de har særlige rettigheter til byen Addis Abeba.

Balderas fikk raskt oppslutning fra mange innbyggere i Addis Abeba. Statsminister Abiy reagerte med å stemple Balderas’ utspill og aktiviteter som en krig mot hans regime.

Senere har politiet stoppet en pressekonferanse med Eskinder Nega og hans team. Politiet opplyste at de handlet på ordre fra høyere myndighet. Det viste seg å være statsministerens kontor, som opplyste at pressekonferansen var stoppet fordi de hadde fått informasjon om at noen planla et angrep på Eskinder Nega i forbindelse med pressekonferansen.

De tilbød også Balderas-lederne å holde sin pressekonferanse i trygge omgivelser, enten ved statsministerens kontor eller i nasjonalforsamlingen. Et medlem av Balderas har på Facebook karakterisert tilbudet som ei felle med formål å splitte Balderas fra folket i Etiopia.

 

Oromo-leder i mediestorm

Oromia-regionens president Lemmy Megersa, som har vært populær blant etiopiere flest for sin sentrale rolle i reformprosessen, har også møtt kraftig kritikk i det siste. Han skal ha uttalt, på oromo, at han planlegger å endre demografien i Addis Abeba ved å flytte tusenvis av internt fordrevne oromoer til byen. Han har selv avvist at han skal ha sagt noe slikt. I et møte med næringslivsfolk i Oromia-regionen lørdag sa han at han ikke er så gal at han en gang ville tenkt det, langt mindre sagt det.

Samtidig har Bekele Gerba, som leder et oromo-opposisjonsparti og nylig ble løslatt fra fengsel, pustet til glørne ved å erklære at oromoer bare må bruke sitt eget språk i sine daglige gjøremål, for å styrke oromo-kulturen. Han la til at giftermål mellom oromoer og andre etniske grupper har svekket oromo-kulturen. Utspillet har gitt gjenlyd på sosiale medier de siste ukene.

Statsminister Abiy har også fått kritikk fordi han har fylt toppstillinger i regjeringsapparatet med oromoer, til fortrengsel for amharaer, som hans parti samarbeidet med for å få slutt på TPLF-dominansen. Abiy avviser påstanden.

– Man kan ikke gjøre alt etter etniske formler, slik to hydrogenatomer og ett oksygenatom trengs for å få vann, sa han nylig til journalister.

 

Kan true hele reformprosessen

Statsministerens største utfordring i de kommende ukene og månedene er de etnisk ladde konfliktene om Addis Abeba, og hvordan han vil takle protestene fra Balderas-gruppen. Han skal angivelig møte protestgeneral Eskinder Nega snart, og må også gjenvinne hjertene til hovedstadens innbyggere og til etiopiere i utlandet. Etiopiske diaspora-grupper har i et brev nylig uttrykt bekymring for reformprosessens framtid.

Mange frykter at protestene i hovedstaden, dersom de ikke håndteres på en god måte, kan true hele hans reformprosess og kraftig forverre allerede eksisterende etniske konflikter i det østafrikanske landet. 

Abiy Ahmed, Etiopias nye statsminister, er under press fra ulike etniske grupper.

Folkegrupper i Etiopia

Det er mer enn 90 etniske grupper i Etiopia.

Oromoer utgjør rundt 35 prosent av befolkningen, amharene cirka 27 prosent, og tigrayere omlag 6 prosent. Somali-talende utgjør rundt 4 prosent.

I keisertiden og under det marxistiske Dergen-styret var det amharene som dominerte maktposisjonene. Senere, under TPLF og EPRDF, økte tigrayerne sin innflytelse.

Under statsminister Abiy er tigrayernes politiske makt blitt redusert i regjeringskoalisjonen, mens oromoene har inntatt flere maktposisjoner. 

Kilde: Store norske leksikon / Wikipedia

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.04.2019 09.02.50 Sist oppdatert: 16.04.2019 09.02.50