(c) JanSpeed

De norske pengene skulle ha vært brukt til bevaring av regnskogene i DR Kongo. Ulovlig hogst er fortsatt et stort problem. Foto: Jan Speed

11 mill. tilbakebetalt etter mislighold i skogprosjekter i Kongobassenget

Udokumenterte kostnader, prissamarbeid og omgåelse av regelverket. Dette var noen av ingrediensene da en kontrakt til nær 11 millioner norske kroner til skogbevaring i Gabon og DR Kongo, ble misligholdt. Norad har nå fått pengene tilbake.

Av Tor Aksel Bolle og Jan Speed Sist oppdatert: 30.10.2019 10.38.48

To omfattende saker med uregelmessigheter og mislighold i to skogprosjekter i Gabon og Den demokratiske republikken Kongo endte med at Norad i sommer fikk tilbakebetalt nesten 11 millioner bistandskroner.

Pengene ble opprinnelig utbetalt av Utenriksdepartementet til skogfondet Congo Basin Forest Fund (CBFF), et fond administrert av Den afrikanske utviklingsbanken.

Norge har støttet fondet med totalt en halv milliard kroner.  

– Norad anser de to sakene som både alvorlige og omfattende. Det har tatt lang tid å granske og tatt mye ressurser, men vi mener dette har vært forsvarlig ressursbruk. Nå er begge sakene gransket ferdig og misligholdte midler tilbakebetalt, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Bjørnulf Remme til Bistandsaktuelt.

 

Manglende dokumentasjon og høye godtgjørelser

I den eldste saken, som dreier seg om mislighold i forbindelse med prosjekter i DR Kongo, var det miljøverndepartementet i det afrikanske landet som var såkalt «implementerende partner». Det betyr at det var de som skulle sørge for gjennomføringen av skogprosjektet.

I 2013 fikk Utenriksdepartementet i Norge et varsel om at det kunne være uregelmessigheter knyttet til det norsk-støttede prosjektet.

Norad har gitt Bistandsaktuelt delvis innsyn i sluttnotatet til saken. Der fremgår det at revisorfirmaet KPMG og Afrikabankens granskningsenhet undersøkte saken. Sommeren 2015 la de fram en meget kritisk rapport. 

Afrikabankens granskningsenhet og KPMG påpekte en rekke kritikkverdige forhold, blant annet brudd på anskaffelsesrutiner, høye godtgjørelser og manglende dokumentasjon av bokførte kostnader.

Afrikabanken og myndighetene i DR Kongo gjennomførte så ytterligere granskninger. Dette avdekket misligheter som førte til at banken iverksatte «disiplinære reaksjoner mot ansatte og sanksjonerte to leverandører for ulovligheter»

Etter granskningen hadde avdekket de kritikkverdige forholdene fikk Afrikabanken tilbakebetalt penger fra kongolesiske myndigheter. Banken betalte så 3,3 millioner kroner tilbake til Norad i sommer.

 

«Store beløp kan være misligholdt»

Den andre saken er av nyere dato, og involverer også Congo Basin Forest Fund (CBFF).

På et styremøte i mai 2017 ble giverlandene Norge, Storbritannia og Canada informert om svært alvorlige funn i sluttrevisjonen av et skogprosjekt i Gabon.

I Norads notat om saken står det blant annet:

«Det ble indikerte at meget store beløp kunne være misligholdt. Misligholdet besto av doble utbetalinger, ikke-legitime utbetalinger og interessekonflikter, mm. Misligholdet gikk tilbake til 2013 og 2014. Giverne, særlig representert ved DFIDs Counter Fraud Unit og Norads Varslingsteam, krevde granskninger».

Det står videre:

«Det kom for dagen at prosjektet i Gabon hadde vært svakt styrt og utsatt for en serie misligheter. CBFFs prosjektleder for Gabon-tiltaket var den samme som hadde ansvar for det korrupsjonsutsatte prosjektet i DR Kongo.»

Den kritiske revisjonsrapporten førte til at Afrikabanken sendte et eget granskningsteam til Gabon. De fant en rekke uregelmessigheter, blant annet prissamarbeid, at ansatte hadde omgått egne retningslinjer og gjennomført utbetalinger uten rettmessig godkjenning.

 

Tett fulgt opp av Norge

Afrikabanken har som følge av saken «iverksatt sanksjoner mot egne ansatte.»

Etter at saken ble rullet opp har myndighetene i Gabon betalt pengene tilbake til Afrikabanken. Og deretter fikk Norad, i sommer, tilbake 7,2 millioner kroner.

Det fremgår også av notatet Bistandsaktuelt har fått tilgang til at Norads varslingsteam har fulgt saken tett. Teamet har blant annet vært to ganger i Elfenbenskysten for å sørge for at Afrikabankens ledelse «ga prioritet til oppfølging av forholdet», samt for å få oversikt over fakta i saken.

Norad anser de to sakene som både alvorlige og omfattende. De har tatt lang tid å granske og tatt mye ressurser, men vi mener dette har vært forsvarlig å bruke ressurser på.

Bjørnulf Remme, fungerende kommunikasjonsdirektør i Norad

Problemfondet CBFF

Skogbevaringsfondet Congo Basin Forest Fund (CBFF) som Norge og Storbritannia lanserte i 2008 ble aldri noen stor suksess.

Samarbeidet med Den afrikanske utviklingsbanken, Afrikabanken, har hele tiden vært preget av dårlig oppfølging og manglende rapportering.

Fondet er nå avviklet og Norge venter på at ubrukte penger skal tilbakebetales. Norge satt i sin tid inn 500 millioner kroner i fondet.

 Allerede i november 2014 meddelte Norge og Storbritannia fondets ledelse at det ikke ble mer penger, og at fondet måtte avvikles. Sluttdatoen var 31. desember 2018.

Fondet som var drevet av Den afrikanske utviklingsbanken har hatt høye administrasjonskostnader. 20 prosent av det som ble brukt i løpet av de ni årene programmet var i drift gikk til administrasjon. De første tre årene var disse på over 35 prosent.

Allerede kort tid etter at fondet ble etablert i 2008 var det klart at det var et svært vanskelig arbeid. Utfordringene ble i flere år underkommunisert av norske myndigheter.

Mot slutten av 2011 slo det norske offentlige Skog- og klimaprosjektet fast at ”de fleste av oppstartsproblemene har funnet sin løsning”. De viste seg å ikke være riktig.

”Det har vært reist en del kritikk mot Afrikabanken for sendrektighet,» innrømmet regjeringen i statsbudsjettet for 2012.

«Evalueringen viser likevel til at klima- og skoginitiativet gjennom disse partnerskapene i bassenget har bidratt til en rask og effektiv igangsetting av REDD+-prosessen. Mye har blitt oppnådd på kort tid, men REDD+ -agendaen i DR Kongo er fortsatt i en tidlig fase og det vil enda ta noe tid før en kan starte opp med resultatbaserte utbetalinger,” skrev regjeringen videre.

Det var først i 2014 – da Den afrikanske utviklingsbanken overførte styringen av fondets virksomhet til et konsortium av konsulentfirmaet Pricewaterhouse Coopers og den nederlandske utviklingsorganisasjonen SNV – at giverlandene trodde de kunne senke skuldrene.

Men allerede i november samme år ga Norge og Storbritannia beskjed til CBFF-styret og Afrikabanken om at de skulle trekke seg fra fondet. Stortinget ble i 2015 forklart at årsaken var «treg framdrift og forvaltningsmessige utfordringer».

Da CBFF viste seg å ikke virke, etablerte Norge et nytt fond:  Central African Forest Initiative (CAFI). Både DR Kongo og Gabon får nå store beløp fra dette nye hovedsakelig norsk finansierte fondet, men gjennom helt andre utbetalingskanaler.

Publisert: 30.10.2019 10.38.48 Sist oppdatert: 30.10.2019 10.38.48