Utviklingsminister Dag Inge Ulstein deltok på FNs klimatoppmøte i forrige uke. Foto: Gjermund Øystese/ UD

Bistandsbudsjettet: 10 milliarder er lovet bort allerede

Positiv pressedekning? Intet er som å lekke fra det kommende bistandsbudsjettet. De foreløpige løftene har en verdi på omlag ti milliarder kroner.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 04.10.2019 07.54.54

Flere av godbitene på neste års bistandsbudsjett som presenteres mandag er for lengst lekket av statsråder og statsministeren i forbindelse med FNs generalforsamling, partimøter og utenlandsreiser.

Klimatilpasning, utdanning i konflikter, funksjonshemmede og moderne slaveri vil stå sentralt når bistandsbudsjettet presenteres. Til sammen beløper lekkasjene seg til omlag 10 milliarder kroner, men flere av de foreslåtte tildelingene strekker seg over flere år.

Neste års bistandsbudsjett vil trolig bli det største noen gang, ettersom stortingsflertallet krever at 1 prosent av en stadig voksende brutto nasjonalinntekt skal brukes til formålet. Budsjettforslaget, som også omfatter poster på Klima- og miljødepartementets budsjett, vil denne gang nærme seg 40 milliarder kroner.

 

Sju milliarder til klima og miljø

Miljø, klima og hav er stikkord for en andel på 7 milliarder av budsjettet i 2020, ifølge uttalelser fra utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i et intervju med VG.

Dette er fordelt på:

  • 1,8 milliarder kroner til fornybar energi
  • 1,4 milliarder til miljø og klima
  • 3,3 milliarder til klima og skog. Nylig ble det inngått en milliard-avtale om skogbevaring med Gabon.
  • 520 millioner kroner til bærekraftig hav

Rundt 500 millioner av disse midlere er øremerket til klimatilpasningstiltak i utviklingsland, hvorav:

  • 100 millioner til klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse,
  • 100 millioner til matsikkerhet, fiskeri og landbruk,
  • 50 millioner til bærekraftig havbruk,
  • 200 millioner til klimatilpasning i Det grønne klimafondet
  • 50 millioner til FNs tilpasningsfond

– Klimatilpasning er ekstremt viktig fordi konsekvensene av klimaendringer frarøver mennesker muligheter til bedre utdanning og bedre helsetjenester, og fordi det som er bygget opp gjennom årtier plutselig og bokstavelig talt kan bli skylt bort når ekstremvær rammer. Derfor må vi bidra til tryggere og mer motstandsdyktige samfunn, sa Ulstein i et intervju med Bistandsaktuelt under FN-møtet i New York.

 

Mer til utdanning i kriser

Fondet Education Cannot Wait, til bruk for utdanning for barn og unge i krise- og konfliktområder får 500 millioner kroner i økt støtte. Dette gjelder perioden fra 2019 til 2022. Det er ikke kjent hva beløpsøkningen vil utgjøre på 2020-budsjettet.

Det var statsminister Erna Solberg som slapp nyheten under den internasjonale Global Citizen-konserten i New York i forrige uke.

Education Cannot Wait er et globalt fond og partnerskap som skal sikre at barn og unge i områder som er rammet av krise og konflikt får god utdanning. Norge var en pådriver for å etablere fondet på Verdens humanitære toppmøte i 2016. Fra 2016 til 2018 bidro Norge med 188 millioner kroner til fondet.

 

Økt støtte til funksjonshemmede

Allerede i mars varslet KrFs nye utviklingsminister at 100 millioner kroner skulle øremerkes til sivilsamfunnsprosjekter for mennesker med funksjonsnedsettelser – totalt 400 millioner over fire år.

Les mer: Bistand til funksjonshemmede: 400 millioner, hvordan kom det på bordet?

 

Innsats mot moderne slaveri

150 millioner kroner settes av for å styrke innsatsen mot moderne slaveri, som samles i et nytt bistandsprogram. Dette er i tråd med Granavolden-plattformen.

Moderne slaveri omfatter blant annet menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsarbeid og grovt barnearbeid. Ifølge Global Slavery Index er rundt 40,3 millioner ofre for moderne slaveri i dag. Barn og kvinner utgjør sju av ti av ofrene. Fattigdom, konflikt, klimaendringer, korrupsjon og migrasjon er sentrale drivere.

Utviklingsministeren sa under Arendals-uka at det også her vil bli satt av en tilskuddspott for sivilsamfunnsorganisasjoner. FN-organisasjonen ILO er en annen mulig kanal for denne typen bistand.

Les mer: Ropstad lekket fra budsjettet: 150 millioner kroner til norsk slaverisatsing

 

Helsesatsing

Den allerede store norske støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria økes med 20 millioner kroner årlig i perioden 2020 til 2022.

– God helse for alle er viktig for å nå bærekraftmålene. Vi er på riktig vei for å stoppe epidemiene aids, tuberkulose og malaria, men for å komme i mål må vi styrke innsatsen betraktelig. Derfor øker Norge støtten til Det globale fondet for perioden 2020–2022 til 2,02 milliarder, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.

Siden fondet ble etablert i 2002, har Norge bidratt med 7,3 milliarder kroner. 

 

Mer til skattereform

For noen uker siden undertegnet Norge og Verdensbanken en avtale der Norge over tre år vil bidra med 88 millioner kroner til Verdensbankens fond for å styrke toll- og skattesystemer i sårbare stater. Norge har allerede bidratt med 21,5 millioner kroner til fondet.

Bidraget via Verdensbanken, vil blant annet støtte skattereformer i Somalia, Niger og Afghanistan. 

Regjeringen har tidligere lovet at mer av bistanden skal gå til de fattigste landene. De fleste befinner seg i Afrika sør for Sahara.

Store forventninger om løft for verdens fattige

Kirkens Nødhjelp har store forventninger om at årets statsbudsjett gir et reelt løft for verdens fattige.

– Vi forventer en klar prioritering av de aller fattigste menneskene og landene, vi forventer økt innsats mot moderne slaveri, for bærekraftig matproduksjon, og for likestilling. Vi forventer at støtten til sivilt samfunn, inkludert lokale organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere økes, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp i en pressemelding.

Han mener klimakrisen må stoppes for å unngå at vi spenner beina under all fremgangen som skjer, må vi stoppe klimakrisen.

– Klimakrisen rammer hele verden. Men det er ingen tvil om at fattige mennesker rammes hardest. Vi håper derfor at norske klimaambisjoner leder oss inn i en mer klimarettferdig verden. For å få til dette må hele regjeringen bidra, sier Høybråten.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.10.2019 07.54.54 Sist oppdatert: 04.10.2019 07.54.54