Verden over blir skoler, elever og lærere utsatt for angrep. Bildet viser skolejenter i Afghanistans hovedstad Kabul på vei til skolen etter et angrep på en buss. Foto: Mohammad Ismail/Reuters/NTB Scanpix

 

Nye tall: Ti tusen angrep på skoler de siste fem årene

I 34 konfliktrammede land i verden er skoler blitt angrepet ti tusen ganger de siste fem årene. I tillegg er fire tusen andre utdanningsinstitusjoner blitt rammet på ulike måter. Dette viser ferske tall fra Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning. 

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 03.06.2019 13.08.21

– Jeg hater skolen nå fordi jeg mistet vennene mine der.  Da jeg hørte eksplosjonen var den ganske nær oss, men vi trodde den var et stykke unna. Læreren vår sa at vi skulle gå inn i klasserommet, men vi ville ikke. Vi stilte oss på rad for å gå ned trappa, men så smalt det igjen, og vi begynte å dytte hverandre. Jeg klamret meg til gelenderet i trappa, jeg holdt meg fast så hardt jeg kunne. Til slutt klarte jeg ikke mer, og falt i bakken.

Hala* (13) fra Jemen

Hala Jemen RB.JPG

Foto: Haith Mohsen/Redd Barna

– Vi var ganske rolige, vi trodde ikke de ville bombe oss. Men lyden av tønnebombene kom nærmere og så hørte vi en voldsom eksplosjon. Hele skolen ristet og jeg ble kastet til den ene siden av rommet. Jeg hørte at barna hylte. Jeg løp ut av kontoret og det jeg fikk se var grusomt. Et øyeblikk trodde jeg at absolutt alle var drept. Jeg løp til for å hjelpe med på få de overlevende ut fra skolen. Etterpå fikk jeg vite at ni barn og to lærere ble drept.

Muhammad al-Anadani, lærer i Aleppo, Syria.

 

Stadig flere angrep

13 år gamle Hala fra Jemen og  læreren Muhammad al-Anadani fra Aleppo i Syria er to av de mange tusen som de siste årene har opplevd at deres skole er blitt angrepet.  Helt ferske tall fra  Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning (GCPEA) dokumenterer hvordan skoler, universiteter, elever og lærere verden over stadig oftere blir utsatt for angrep. Det dreier seg om alt fra trakassering av elever og lærere til trusler, rekruttering av barnesoldater fra skoler, bruk av skoler til militære formål,  voldtekt, drap på elever og lærere og i mange tilfeller direkte angrep av militære styrker. 

 

Ni verstingland

I ni land -  DR Kongo, Egypt, Israel/Palestina, Nigeria, Filippinene, Sør-Sudan, Syria, Tyrkia og Jemen  - har det vært over 1000 angrep som rammer utdanningen.  Ifølge de ny tallene fra GCPEA  har angrep mot utdanning blitt mer utbredt og skjer i flere land enn for fem år siden.   

Hvem som står bak og hva slags angrep det er snakk om varierer.  I Nigeria er det den islamistiske gruppen Boko Haram som alene står bak rundt 1500 angrep, alt fra kidnappinger til henrettelser av elever og lærere. Ulike estremistgrupper står også bak angrep mot skoler i blant annet Afghanistan, Pakistan og på Filippinene. 

I flere land er også regjeringshærer og sikkerhetsstyrker involvert. I Syria har russisk og syriske fly bombet skoler, i Sør-Sudan har både regjeringsstyrker og opprørere angrepet og okkupert skolebygninger.

 

Seksuell vold

Tallene fra GCPEA viser også at:

  • Skoler er blitt brukt til militære formål i minst 30 land. Dette setter elever og lærere i fare for væpnede angrep, voldtekter og rekruttering til militære grupper. Dessuten blir bygningene ofte ødelagt, og elever slutter på skolen.
  • I 17 land har elever og lærere blitt utsatt for seksuell vold på skolen eller på skoleveien.
  • I 15 land er elever utsatt for rekruttering til militære grupper.

– Angrep på skoler setter barn i kryssilden, og er direkte dødelig. I tillegg faller mange barn ut av skolen og frarøves retten til utdanning og de mulighetene det gir.  Skoler må være et trygt sted, uansett hvor i verden barna er. Dette er avgjørende for barna, og er dessuten en forutsetning for fredelige og stabile samfunn i fremtiden, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna i en pressemelding.

 

Jenter mest utsatt

Tallene fra de siste fem årene viser at jenter og kvinner i land med krig er særlig utsatt, blant annet ved bombing av jenteskoler, bortføring, voldtekter og trakassering. Selv når angrepene ikke spesifikt er rettet mot kvinner, får det andre følger enn for menn. I tillegg blir foreldre redde for å sende jentene sine på skolen når risikoen for overgrep er så høy.

Det er mindre sannsynlig at jenter kommer tilbake dersom de faller ut av skolen, enten fordi de er blitt gravide, eller fordi de er blitt giftet bort som barn. Når ressursene er knappe, blir ofte guttenes skolegang prioritert. Dette bidrar også til at jentene faller utenfor.

 

90 land har forpliktet seg

Det ble nylig avholdt en stort møte i Mallorca i Spania hvor deltakere fra en rekke land og organisasjoner diskuterte hvordan man konkret kan bidra til å beskytte utdanning. Totalt har 90 land sluttet seg til Safe Schools Declaration som ble lansert i Oslo i 2015.  Ved å signere erklæringen, forplikter stater seg til å bedre overvåke og rapportere inn angrep på skoler, samt militær bruk av skolebygninger.

– Landene må også vise at de jobber aktivt for å hjelpe ofrene for angrep, straffeforfølge gjerningsmenn, og fremme tiltak som sikrer at skoler holder dørene åpne, selv om det er krig, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. 

Syria, Russland, Egypt, Tyrkia og Israel er blant landene som ikke har signert denne erklæringen.

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.06.2019 13.08.21 Sist oppdatert: 03.06.2019 13.08.21