Vinteren har gitt Erik Solheim avstand til jobben han fratrådte i november i fjor. Den avgåtte sjefen for FN Miljø er foreløpig hemmelighetsfull om veien videre, men forteller at han er i dialog med flere potensielle arbeidsgivere. I dette intervjuet deler han sine tanker om hvorfor FN nå er helt avhengig av å reformeres. Foto: Espen Røst

FN: – Om Apple eller Samsung hadde drevet slik, ville ikke selskapene eksistert lenger

INTERVJUET: En tidligere FN-topp har klare tanker om hvorfor en FN-reform er viktig. Her snakker Erik Solheim om innholdstomme møter, om Volvo Ocean Race, og om alle FN-rapportene som ville nådd et annet solsystem om de ble lagt i stabel.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 15.04.2019 09.09.17

– FN ble opprettet i en tid da nesten alle mennesker levde i fattigdom og det enda ikke fantes et klart svar på hva som kunne bringe utvikling. Slik er det ikke lenger. Det er ikke mangel på penger og vi vet hva som må til for å skape utvikling.

Det sier Erik Solheim (63) til Bistandsaktuelt. Den tidligere lederen for FNs miljøprogram (UNEP) gikk av i november etter at FN-revisorer hadde kommet med sterk kritikk av UNEP-sjefens reisevirksomhet. Når vi møter Solheim i hans hjem i Oslo, har han «fått litt distanse til FN-jobben» – og er klar til å gi sitt syn på hva som må til for at Verdensorganisasjonen skal levere på sitt mandat. Som Ett FN.

– FN må tilpasse seg en ny virkelighet – og det faktum at FN pengemessig er en marginal aktør. Det finnes ikke noen land i verden der FNs andel av statsbudsjettet er så mye som én prosent, men fortsatt dreier veldig mye av tenkningen seg rundt pengene og små prosjekter som kan hjelpe folk i en landsby her og der. Dette er helt perifert, for det som skaper utvikling er riktig politikk, store investeringer gjennom næringslivet -- og et sterkt fokus på utdanning.

– Er FN-systemet, slik det nå er innrettet, selv et hinder for å nå bærekraftsmålene?

– I hvert fall er dette fokuset på små prosjekter et hinder for framskritt. Madagaskar og Sør-Korea var ganske like utviklingsmessig på 1950-tallet. I dag har folk på Madagaskar omtrent samme levekår som sine besteforeldre, mens Sør-Koreas innbyggere er blitt 390 ganger rikere. Dette skyldes ikke at de har hatt flere små-prosjekter, men at de fikk politikken riktig.

 

Endeløse seminarer

Solheim mener FN – på noen områder – kan spille en vktig rolle i det
21. århundre.

– FN kan for eksempel være et forum for å finne ut hva som er riktig utviklingspolitikk: Hvordan har Etiopia klart å redusere barnedødeligheten med to-tredeler, hvorfor har Vietnam et skolesystem med bedre resultater enn det norske, og hvordan ble Rwanda det reneste landet i verden? Dette er viktige framskritt andre land kan lære av.

– FN kan også bidra til å koble næringsliv og politikk sammen, eller være en spydspiss i kampanjer – som vi i FN Miljø var i forhold til plast og som WHO har vært i forhold til vaksiner. Dette er tre viktige oppgaver for FN, men da må man konsentrere kreftene om disse. Vi er nå i den uheldige situasjonen at FN, for å opprettholde masse arbeidsplasser, driver altfor mange små-prosjekter. Summen av dette blir å bevare noe som ikke fungerer.

– Vise-generalsekretær Amina Mohammed har uttalt at reformene vil ta FN-systemet fra en kakofoni til en symfoni. Er FN en kakofoni?

– Ja. For at venstre- og høyrehånda i FN skal klare å jobbe sammen, må medlemslandene ha felles tankegods. Jeg har vært på endeløse seminarer der folk snakker i timevis om at én driver et utdanningsprosjekt i en landsby, en annen driver et kvinneprosjekt i nabolandsbyen og den tredje driver et HIV-prosjekt i den tredje. Slike små-prosjekter skaper ikke store framskritt.

– Men om FN ikke virker, medlemslandene meler sin egen kake og alle egentlig holder på med sitt; må man ikke da røske hardere opp i dette systemet?

– Dette handler fundamentalt om lederskap. For å endre FN må man ha sterke ledere som viser vei, og som samarbeider med ledere utenfor FN-systemet.

– Har FN et slikt lederskap nå?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere.

– Er det konkrete eksempler fra din hverdag som UNEP-sjef, der du ble hindret på grunn byråkratiske prosesser?

– Det tok et år å ansette folk i sentrale posisjoner. Om Apple eller Samsung hadde drevet rekruttering slik, ville de ikke eksistert lenger. Det er også umulig å sparke folk som ikke gjør jobben sin, fordi systemene – som i utgangspunktet er laget med de beste hensikter – gjør det umulig. Guterres har uttalt at personalreglene i FN er noe av det rareste han har sett.

 

Hindrer utvikling

Solheim retter blikket mot de mange FN-rapportene som hvert år publiseres.

– Om man la alle disse rapportene oppå hverandre, ville de nå langt ut i et annet solsystem. Tidligere var det ikke så lett å måle om disse rapportene ble lest eller ei. Nå vet vi at veldig få leses. Da bør man stille seg spørsmålet om de har eksistensberettigelse. FN er fullt av folk som ikke tør å prøve noe nytt. Jeg gjorde det og måtte stå for det.

– Hva tenker du på da: Sponsoravtalen UNEP inngikk med Volvo Ocean Race?

– Det er et godt eksempel. Det er alltid risiko ved å samarbeide med næringslivet, men risikoen ved å ikke samarbeide er mye større – for da vil man ikke få innflytelse på trillionene, men på millionene. Da jeg kom til UNEP, fikk jeg høre at det var umulig å samarbeide med næringslivsaktører. Hele ledergruppa hevdet at det finnes en resolusjon fra FNs generalforsamling i 1946 som sier at man ikke kan ha FN-logoer ved siden av en bedrifts logo. Det finnes en million resolusjoner i FN. Mange er til hinder for utvikling.

– Du snakker mye om positive utviklingstrekk. FN-systemet serverer ofte offentligheten skrekkhistorier om sult og elendighet. Bør FNs kommunikasjonsarbeid også reformeres?

– Absolutt. FNs kommunikasjon henger stort sett fast i et negativt verdensbilde. Det er farlig. Nesten alle barn i verden er vaksinert, vi lever lenger og løser store miljøproblemer. Og vi lever på det fredeligste tidspunktet i historien. I tillegg til at et slikt negativt bilde er feil, er det farlig fordi det demobiliserer. Det er ikke mulig å skremme folk til handling.

– Men hvem er det som er ansvarlige for at dette budskapet spres fra FN?

– Dette er gammel vane. Mange er vant til å snakke om klimautfordringene som om verden går lukt til helvete – og mange tror at det er lettere å mobilisere store pengesummer om man viser frem barn i ekstrem nød, fremfor å vise frem de fantastiske framskrittene.

Solheim eksemplifiserer:

– Da jeg var miljøminister i Norge skrev lederne i de store norske miljøorganisasjonene en kronikk i Aftenposten som i bunn og grunn sa at det ikke hadde skjedd noe positivt i norsk miljøpolitikk de siste 40 årene. Da måtte jeg spørre dem: «Dette betyr jo at dere ikke har fått til noen ting. Dere har kjempet dag og natt de siste tiårene uten at noen ting har endret seg. Hvordan skal dere da kunne samle inn penger til det videre arbeidet?» Det er så dårlig kommunikasjon som det kan få blitt.

– Du har uttalt at du har besøkt mange utviklingsland der landets lederskap ikke ser noen grunn til å møte FNs stedlige representanter. Hva forteller det?

– De tenker nok at FN-folk kommer med hevet pekefinger og forteller dem hva de skal gjøre. Ta India som eksempel: Under statsminister Modis ledelse er det bygget 90 millioner toaletter på landsbygda. Om det da kommer noen utenfra og sier de kan bygge 500 toaletter i noen landsbyer i Madra Pradesh, sier det seg selv at det ikke er veldig interessant, sier Solheim.

Han mener de ulike FN-organisasjonene må opptre varsomt «når de er på besøk».

– Det er ikke tvil om at den bredere menneskerettighetsdagsorden sliter, fordi den blir oppfattet som Vestens pekefinger. Det er veldig få afrikanske ledere som er interessert i at det kommer en ung fyr fra FN og forteller dem hvordan de skal styre landet sitt. FNs menneskerettighetskonvensjon er et strålende dokument, som starter med retten til liv, til helse, utdanning og mat. Jeg tror du vil få de fleste ledere med deg på at den er god, men om den brukes moralsk, da tror jeg at vi taler for døve ører. Det kan fort bli kroken på døra.

– Du sier at den ene hånda ofte ikke vet hva den andre gjør i FN-systemet: Er det en konkurranse mellom de ulike organisasjonene om midler?

– Absolutt. Masse tid og krefter går med til at organisasjonene konkurrerer om givernes gunst. Medlemslandene må interessere seg mye mer for FN-reformen om dette arbeidet skal ha noe for seg. Jeg må vel være så ærlig å si at da jeg var utviklingsminister i Norge, hadde jeg ikke den innsikten om FN som jeg har i dag. Da brukte jeg for mye tid på å tenke på hvordan norske penger kunne gjøre FN bedre. Dette er nok ganske typisk for nesten alle FNs medlemsland. En slik tilnærming bidrar til å sementere det bestående, fremfor å forandre.

 

– Holder ikke å rydde en strand

– Jeg tror du mener FN har et for tungrodd byråkrati. Men for å måle resultater og sikre en effektiv gjennomføring, trenger man vel et velfungerende byråkrati?

– Selvsagt, men man trenger ikke tungrodde regler der folk må sende en beslutning til seks ulike instanser for å få den godkjent. Det finnes gode, alternative modeller fra næringslivet som viser at dette er mulig å få til på enklere måter. Folk i FN-systemet må levere resultater og må måles på om det de driver med bidrar til utvikling. Om man spør mange i FN hva de gjorde i fjor, vil de si: «Vi avholdt tre konferanser og leverte tre rapporter». Men dette er virkemidler, ikke resultater. Om det FN-ansatte gjorde i fjor, ikke bidro til et bedre landbruk i Ghana eller bedre utdanning i Bangladesh, er de jo helt formålsløse.

– Har giverland – som Norge – god nok kontroll med det som skjer i de ulike FN-organisasjoner, hvordan midlene blir brukt?

– Nei, men jeg tror heller ikke det viktigste er revisjon på den siste krona. Det viktigste er å spørre seg: «Hva er det Norge vil med FN?». For eksempel kunne man brukt FN som en risikoavlastning for næringslivsinvesteringer, da ville man kunne mangedoblet investeringene.

– Da du gikk av som UNEP-sjef uttalte du at du var blant FNs største reformatorer. Konkret; hva har du gjort som gjør at du fortjener en slik betegnelse?

– Om noen kommer på jobb klokka 10 og går klokka 14 – og i tillegg har hatt en lang kaffepause i midten, er det selvfølgelig problematisk. Jeg har på alle tenkelige måter forsøkt å endre tankegangen om at antall rapporter man lager og antall konferanser man avholder, ikke er et mål på suksess. Jeg har forsøkt å dempe byråkratiet og lage en mye mindre hierarkisk organisasjon. Jeg har fått på plass samarbeid med privat næringsliv – og forankret dette på et høyere politisk nivå. Om man vil fjerne plasten i havene holder det ikke å rydde en strand.

 

Manglende kontroll

– Guterres ønsker reform, likevel måtte du gå. Du har uttalt at ulike krefter i FN-systemet ikke likte din form. Hvilke krefter i FN er det som ikke ønsker reform?

– Folk som er blitt bedt om å jobbe på en smartere måte. Folk som er late, og som føler seg berettiget til toppjobber og ikke tåler at yngre mennesker kan gjøre en bedre jobb. Lista er lang. Dette er ikke spesielt for FN, men FN har veldig mange systemer for å beskytte de som jobber sakte eller dårlig, og veldig få for å premiere dem som vil gjøre en god jobb.

– Du har klaget over hvordan FNs internrevisjon behandlet deg – men er det ikke slik at det er FNs kontrollsystemer som for ofte har sviktet?

– FN har manglende kontroll på de store spørsmålene og detaljkontroll på de små. Fremfor alt er det manglende resultatmåling, og det er fundamentalt problematisk. Man må ha systemer for å måle resultater, ikke for å måle prosesser.

– Trump har vært kritisk til FN? Har det vært en vekker i en positiv forstand?

– Generalsekretæren svarte jo på det ved å påpeke at om noen skulle finne på en konspirasjon mot FN, så var det å lage det systemet FN har i dag. Det var et direkte svar til Trump, så der tror jeg USAs president har spilt en positiv rolle.

– Om FNs generalsekretær nå ringer og sier; «du klarte ikke UNEP- jobben, men vi trenger deg her i New York for å lede FNs reformarbeid». Hva ville du startet med?

– Med å stille det viktige spørsmålet: Hvorfor er Sør-Korea i dag 390 ganger rikere enn de var på 1950-tallet. Hvordan kan vi lære av det, og få det til å gjennomsyre alt FN gjør. Vi må gjøre FN effektivt og mindre byråkratisk og hierarkisk. 

FN-reform

FN skal jobbe for å sikre fred og utvikling i alle verdens land, men enorme forskjeller mellom fattige og rike gjør at livsgrunnlaget til millioner av mennesker er truet. Og fortsatt bidrar blant annet klimaendringer og konflikt til at 10 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom.

Mange har hevdet at FN kommer til kort i møte med mange av klodens utfordringer og FN er blitt beskyldt for å være en ineffektiv organisasjon, dominert av mektige stater og deres særinteresser.

Dette er del av bakteppet for at FNs generalsekretær Antonio Guterres har varslet omfattende reformer av et system som har vokst seg stort og byråkratisk. Ved Guterres’ første generalforsamling i 2017 gjennomførte han – sammen med USAs president Donald Trump – et møte for å fremme reformen. 128 land har stilt seg bak en erklæring på ti punkter for «et FN for det 21 århundre». Spesielt er det tre områder som blir vektlagt i reformarbeidet:

FNs lederskap har etterlyst vilje blant medlemslandene for å sørge for at FNs bærekraftsmål oppnås innen 2030. I 2018 ble det derfor opprettet en egen koordinatorstilling der danske Jens Wandel ble utnevnt som «spesialrådgiver til Generalsekretæren for reform».

Generalsekretærens reform-initiativ har høstet mye støtte, og mange er enige i at FN må struktureres og effektiviseres for ikke å bli for stor, for dyr og for uvirksom. Det er likevel ikke alle forslag som er møtt med unisont trampeklapp hos medlemslandene: Blant kritikken som har blitt fremsatt er at FNs menneskerettighetsarbeid ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i reformforslagene.

I 2015 lanserte norske myndigheter FN70: En ny dagsorden,  som søkerå kartlegge hvilke utfordringer den 70 år gamle organisasjonen står ovenfor og hvordan Norge kan bidra til å forbedre FN. I dokumentet heter det at Norge skal arbeide fram reformforslag, ideer og initiativ, i samarbeid med tenketanker og likesinnede land, som skal presenteres for en ny generalsekretær av FN og andre medlemsstater.

Ifølge Utenriksdepartementet er Norge «i en god posisjon til å spille en rolle som brobygger da vi nyter tillit på bakgrunn av våre investeringer i FN både finansielt, diplomatisk og politisk over mange tiår..»

Kilder: UN Reform, Utenriksdepartementet og FN-sambandet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.04.2019 09.09.17 Sist oppdatert: 15.04.2019 09.09.17