Daniel Kaufmann leder Natural Resource Governance Institute. Han er veteran på feltet og har tidligere blant annet sittet i det internasjonale styret til Extractive Industries Transparency Initiative. 

– Norge kan ta ledelsen i globalt anti-korrupsjonsarbeid

Norge har muligheten til å ta ledelsen i internasjonalt arbeid mot korrupsjon, mener en av verdens ledende eksperter på feltet, Daniel Kaufmann.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 09.10.2019 14.41.52

Kaufmann leder Natural Resource Governance Institute (NRGI) som arbeider for at inntektene fra gruve- og petroleumsindsutri skal fordeles til befolkningen og føre til utvikling.

Chileneren ser positive tegn til at det internasjonale samfunnet tar et større ansvar i å bekjempe problemet. 

Tidlig på 1990-tallet jobbet Kaufmann i Verdensbanken. Temaet korrupsjon var på den tida tabu.

– Vi som ønsket å jobbe med dette fikk ikke skrive ordet «korrupsjon» i offisielle dokumenter. Vi måtte skrive «k….». Jeg jobbet da for Verdensbanken i Ukraina, og et av landene som støttet oss i anti-korrupsjonsarbeidet var Norge. Fra midten av 90-tallet fikk vi jobbe mer med korrupsjon takket være bankens nye ledelse og støtte fra Norge, forteller Kaufmann til Bistandsaktuelt. Han deltok nylig på et seminar i Norad.

– Jeg tror vi er nå på et «tipping point», med en mulighet til å få mer oppmerksomhet om korrupsjon, og gjøre mye mer for å fremme utvikling.

Han påpeker at korrupsjon er blitt en så stor belastning i mange land. Det internasjonale pengefondet (IMF) har definert korrupsjon som en avgjørende negativ faktor. IMF krever en gjennomgang av anti-korrupsjonsarbeid i alle samarbeidsland.

– Norge vil kunne ha en enorm innflytelse i den neste fasen. Det er et tomrom i global ledelse innen styresett og anti-korrupsjon fra de største landene. Norge er et lite land, men har stor respekt internasjonalt. Dere er mer politisk nøytrale,  dere har ressurser og støtter internasjonale finansinstitusjoner. IMF gjør noe allerede, Verdensbanken kan gjøre mye mer i framtiden. Norge kan påvirke dette. Dere kan også påvirke gjennom Oljefondet. Det er et fond med stor innflytelse, mener Kaufmann. NRGI, som han leder, har utarbeidet oversikten «Resource Governance Index». Med delvis norsk støtte bistår de både land og sivilsamfunnsgrupper i arbeidet mot korrupsjon.

 

Eliten kaprer staten

Kaufmann var en av de som først fremmet begrepet «State Capture», eller på norsk «kapring av staten», om den kanskje mest alvorlig formen for korrupsjon.

– State Capture innebærer at mektige private interessene i landet påvirker lover, institusjoner og staten i et land. Noen ganger er det individer, andre ganger firmaer. En privat elite former spillets regler, i motsetning til mer normal korrupsjon som innebærer en transaksjon med en korrupt handling som for eksempel betaling av bestikkelse. State Capture omfatter endring av spillets regler: utsteding av lisenser, statlige innkjøp og lover, sier Kaufmann. Han studerte først fenomenet  etter oppløsningen av det tidligere Sovjetunionen da en rekke nye stater løsrev seg.

– Nylig har vi sett overtakelse av staten av private interesser i Sør-Afrika og Brasil. I Russland er statens nå tatt til fange av toppolitikeren, mens det før var oligarkene. Et annet eksempel er det som skjer i Tyrkia og på mer subtilt vis i USA.

I arbeidet mot denne formen for elitekorrupsjon i staten er det ikke nok å se på reglene for anti-korrupsjon, det blir viktigere så se hvem det er som former reglene.

 

Store tapte inntekter

– Hvordan påvirker «State capture» utviklingen i et land?

– Enormt. Tenk på forskjellen mellom de ulike korrupsjonsformene. Hver gang du for eksempel blir stoppet av politiet så må du betale en bestikkelse. Det koster en del. Men tenk om hele systemet – rettsvesenet, eiendomsretten, hele innkjøpssystemet – er styrt av en elite for egen vinning. Det rammer hele landet. Det forvrenger alle spillets regler og hvordan institusjoner fungerer, sier Kaufmann.

– Dette koster enormt.  Veksten i privat sektor i et land som er «tatt til fange» er halvparten av det vi finner i et land der eliten ikke har sikret egne interesser, sier Kaufmann.

 

Godt styresett er mulig

Han mener at land som Botswana, Mauritius og Ghana viser at godt styresett er mulig også i fattige land.

– Et land som får kontroll med korrupsjon vil i det lange løp øke sine inntekter med tre ganger. Noen land har klart dette og opplever lavere barnedødelighet og bedre utdanning. I ressursrike land øker inntektene fire ganger. Utviklingseffekten er enorm, sier Kaufmann.

I kampen mot korrupsjon er åpenhet og ansvarliggjøring avgjørende. Pressefrihet er viktig, påpeker han.

En fersk rapport fra IMF slår fast at statlige inntekter er høyere i land som oppfattes som mindre korrupt. Land som er mindre korrupt samler inn 4 prosent mer i skatt enn mer korrupte land på samme utviklingsnivå, målt som andel av brutto nasjonalprodukt.

IMF påpeker at flere land, som Georgia,  har gjort store framsteg i kampen mot korrupsjon de siste 20 årene. Dersom alle land hadde bestrebet seg på å bekjempe korrupsjon ville de totalt ha en tusen milliarder dollar (tidligere gikk tapt) mer i skatteinntekter å rutte med.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.10.2019 14.41.52 Sist oppdatert: 09.10.2019 14.41.52