Det er i dag i overkant av 65 millioner flyktninger i verden.

Foto: Evan Schneider

Behovene vokser, nødhjelpspenger strekker ikke til

– Finansiering av humanitært arbeid er et stadig problem globalt, og det blir verre. Behovene bare øker, sier Kelly T. Clements, nestlederen i UNHCR.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 01.06.2018 07.36.29

Da medlemsland i FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) vedtok budsjettet for 2018 i oktober i fjor  var det på 7,5 milliarder dollar. Nå har det økt til 8,3 milliarder.

– For å tette gapet mellom behovene og pengene som er tilgjengelig krever at vi både mobiliserer mer statlig støtte og får privat sektor til å stille opp, sier Kelly T. Clements.

 

Store gap

FNs høykommissær for flyktninger mangler nærmere 4 milliarder dollar – et helt norsk bistandsbudsjett – for å dekke behovene til de som er rammet av fem av de største flyktningkrisene i verden ut året  – og da er ikke kriser som Yemen, Somalia eller Den sentralafrikanske republikken med i regnestykket.

Vi er nesten halvveis gjennom året og finansieringsgapet for noen av de største flyktningkrisene i verden er enorm:

  • DR Kongo:  Behovet er 364 millioner dollar – mottatt: 3 prosent – Mangler 353 millioner dollar
  • Sør-Sudan: Behovet er 1,53 milliarder dollar – Mottatt 8 prosent – Mangler 1,4 milliarder dollar
  • Bangladesh/ Myanmar flyktninger: Behovet er 238 millioner dollar – Mottatt 21 prosent – Mangler 187 millioner dollar
  • Nigeria /Tsjadbassenget: Behovet er 156 millioner dollar – Mottatt 14 prosent – Mangler 135 milliarder dollar
  • Syria og nærområdene: Behovet er 1,95 milliarder dollar – Mottatt 11 prosent – Mangler 1,74 milliarder dollar.

 

Dette er tall fra UNHCR. Flere andre FN-organisasjoner kan vise til lignende underfinansiering. I Syria-krisen mangler de ulike FN-organisasjoner tilsammen 5,6 milliarder dollar for 2018.

– At bare 3 til 15 prosent av behovene er dekket så sent i året er en stor bekymring, sier Paul Stromberg, lederen for UNHCRs kontor for ressursmobilisering.

En utfordring for mange av de store FN-organisasjonene er midler som er lovet av givere vil bli utbetalt. Store givere som USA og Tyskland lover støtter, men utbetalingene kommer mot slutten av året. UNHCR må dermed sette tiltak på vent til penger foreligger.

– Det er også en uheldig trend at stadig flere givere bare sine midler til klart øremerkede programmer. Derfor er vi veldig glad for at Norge og Sverige gir frie midler slik at vi kan omdisponere innsatsen og satse når nye kriser oppstår, sier Clements.

– Er det finanskrisen eller givertrøtthet som ligger bak de store behovsgapene?

– Det er ikke noen givertrøtthet. I det store bildet gis det mer penger til humanitær bistand, men behovene er bare blitt så mye større. De vokser mer enn giverviljen. Vi forvalter i dag 75 prosent mer enn i 2012, men behovene er enda større, sier Clements.

I møte med norske og svenske myndigheter denne uken har hun fått forsikringer om at støtten vil holde fram og at det er enighet om prioriteringene. Norge gir UNHCR om lag 350 millioner kroner i året i kjernestøtte hvert år. I tillegg kommer øremerkede bidrag.

 

Helthetlig tinlnærming

For de som arbeider med flyktninger er 2018 et merkeår ettersom det nye internasjonale Global Compact on Refugees trolig blir vedtatt av FNs generalforsamling i høst.  Det er en global plattform som skal sikre en langsiktig og mer helhetlig tilnærming til flyktninger.

– På Verdens humanitær toppmøte i Istanbul for et par år siden ble det snakket mye om behovet for at humanitær bistand og langsiktig utvikling må sees i sammenheng. Hva er gjort?

– Med det Globale Compact blir det en sammenføyning av det humanitære og den langsiktige tilnærmingen. Når en flyktninger krysser grensen til et nytt land kan det være snakk om at hun er der i hel generasjon. Nye tall viser at folk lever, i gjennomsnitt, i landflyktighet i 25 år. Det er viktig at vi tenker på dette når vi responderer i en krisesituasjon. Det er ikke bare å bygge parallelle tjenester. Nå vi tenke at flyktningen bør kunne få jobb umiddelbart; at det gis støtte til det lokale helsesystemet slik at det bedrer forholdene både for de fastboende og flyktningene. Det viser seg at et lands utvikling kan fremmes ved å satse på flyktninger. Det hjelper den lokale økonomien, sier Clements.

Aldri før har mulighetene og forståelsen for dette vært større, mener Stromberg.

– Stadig flere land som tar imot flyktninger ser at det kan skapes vinn-vinn-situasjoner. Uganda har vist at det å tillate flyktninger å drive jordbruk bidrar til landets utvikling, sier Stromberg.

Publisert: 01.06.2018 07.36.29 Sist oppdatert: 01.06.2018 07.36.29

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.