(c) JanSpeed

Skogvokterne i Mont Hoyo-skogen i det østlige DR Kongo får ofte ikke lønn, og lite støtte i arbeidet for å bevare skogene i området mot ulovlig hogst. Kongobassengfondet skulle ha bidratt til dette arbeidet.

Foto: Jan Speed

Skogfond avvikles – skylder Norge 150 millioner kroner

Fire år etter at Norge varslet at de trekker seg fra Kongobassengfondet (CBFF) er det nå klart at den norske statskassen vil få tilbake ubrukte midler.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 16.08.2018 06.24.22

Skogbevaringsfondet som Norge og Storbritannia lanserte for ti år siden hadde som mål å bidra til å redde den sentralafrikanske regnskogen. Det ble aldri noen stor suksess.

I styrepapirene til Kongobassengfondet (Congo Basin Forest Fund (CBFF) er det fortsatt uklart hvor mye Norge nøyaktig skal få igjen av de 500 millioner kroner landet opprinnelig satt inn i fondet. Det blir først helt avklart ved årsskiftet.

 

Ubrukte midler

Bistandsaktuelt har sett nærmere på det siste arbeidsprogrammet og budsjettet som styret i fondet godkjente i juni. Regnskapet for 2017 er ennå ikke revidert, men foreløpige tall er tatt med i styredokumentet.

Vi har regnet ut at Afrikabanken, som har hatt sekretariat-ansvaret for Kongobassengfondet, trolig skylder de tre giverne Norge, Storbritannia og Canada til sammen rundt 37 millioner euro i ubrukte midler. Norges andel av dette vil ligge på rundt 150 millioner kroner. Styret vedtok at noen av de ubrukte midlene skulle tilbakebetales i høst og resten etter årsskiftet.

Kongobassengfondet ble lansert i London i 2008 av Norge og Storbritannia sammen med skogdepartementene fra landene i Kongobassenget.

  • Norge betalte inn 500 millioner kroner, i tråd med egne løfter.
  • Storbritannia bidro med 310 millioner kroner (men holdt tilbake en del midler som de opprinnelig hadde lovet)
  • Canada bidro senere med 116 millioner kroner.

Allerede i november 2014 meddelte Norge og Storbritannia fondets ledelse at det ikke ble mer penger, og at fondet måtte avvikles. Sluttdatoen er 31. desember i år.

 

Penger til administrasjon

Fondet har hatt høye administrasjonskostnader. 20 prosent av det som ble brukt i løpet av de ni årene programmet har vært i drift gikk til administrasjon. De første tre årene var disse på over 35 prosent.

I 2018, som er fondets siste leveår, vil det etter planen bli utbetalt nærmere 16 millioner kroner til tre gjenværende prosjekter, mens nærmere 10 millioner kroner skal brukes på de administrative utgiftene knyttet til avvikling av fondet.

 

«Operasjonelle utfordringer»

Allerede kort tid etter at fondet ble etablert i 2008 var det klart at det var et svært vanskelig arbeid. Utfordringene ble i flere år underkommunisert av norske myndigheter.

Mot slutten av 2011 slo det norske offentlige Skog- og klimaprosjektet fast at ”de fleste av oppstartsproblemene har funnet sin løsning”. De viste seg å ikke være riktig.

”Det har vært reist en del kritikk mot Afrikabanken for sendrektighet,» innrømmet regjeringen i statsbudsjettet for 2012.

«Evalueringen viser likevel til at klima- og skoginitiativet gjennom disse partnerskapene i bassenget har bidratt til en rask og effektiv igangsetting av REDD+-prosessen. Mye har blitt oppnådd på kort tid, men REDD+ -agendaen i DR Kongo er fortsatt i en tidlig fase og det vil enda ta noe tid før en kan starte opp med resultatbaserte utbetalinger,” skrev regjeringen videre.

Det var først i 2014 – da Den afrikanske utviklingsbanken overførte styringen av fondets virksomhet til et konsortium av konsulentfirmaet Pricewaterhouse Coopers og den nederlandske utviklingsorganisasjonen SNV – at giverlandene trodde de kunne senke skuldrene.

Men allerede i november samme år ga Norge og Storbritannia beskjed til CBFF-styret og Afrikabanken om at de skulle trekke seg fra fondet. Året etter skrev Norge og Storbritannia at «vi ønsker at alle utestående midler fra Storbritannia og Norge skal tilbakebetales.… så snart som mulig.»  Afrikabanken mener giverlandene trekker seg på grunn av fondets «operasjonelle utfordringer.» Stortinget ble i 2015 forklart at årsaken var «treg framdrift og forvaltningsmessige utfordringer».

 

Nytt initiativ

Afrikabankens evalueringsteam har sett på CBFF-programmet. Deres rapport skulle ha vært offentliggjort i fjor høst, men er fortsatt ikke det.

Da CBFF viste seg å ikke virke, etablerte Norge et nytt fond:  Central African Forest Initiative (CAFI). Norge skal bidra med inntil 1,5 milliarder kroner i perioden 2016-2020. Foreløpig er det få andre store bidragsytere. Også dette initiativet møter store problemer i form av korrupsjon og avtalebrudd, viser granskninger gjort av flere miljøorganisasjoner. Utbetalinger til DR Kongo er midlertidig stoppet etter at landets miljøvernminister åpnet for mer kommersiell hogst av regnskogen.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.08.2018 06.03.49 Sist oppdatert: 16.08.2018 06.24.22