Dette er et av bildene som inngikk i den Israel-vennlige organisasjonens omfattende anklageskrift mot Norsk Folkehjelp. Bildet stammer fra en høring i forbindelse med et seminar for ungdom i Gaza i juni 2014 støttet av en av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner. Ifølge Folkehjelpen var målet å fremme demokrati og rettigheter, og politikerne deltok ikke på seminaret. Faksimile: Zionist Advocacy Center 

 

Israel-venn kostet Folkehjelpen 16 millioner

Den pro-israelske aktivisten David Abrams har kostet Norsk Folkehjelp 16 millioner kroner. Han får selv nesten 3 millioner kroner fra forliket mellom den norske organisasjonen og USAID. Pengene skal brukes til å videreføre rettskrigene for Israel.

Av Tor Aksel Bolle og Jan Speed Sist oppdatert: 05.04.2018 11.24.56

– Å betale to millioner dollar vil ikke ruinere Norsk Folkehjelp. Men det bør være en vekker, sier den jus-utdannede Israel-aktivisten David Abrams til Bistandsaktuelt.

Han omtaler seg selv som "pro-israelsk aktivist" og står bak den Israel-vennlige organisasjonen Zionist Advocacy Center, en en-mannsorganisasjon som drives fra et kontor i New York. 

Målet hans er at hjelpeorganisasjoner skal slutte å ha kontakt med militante anti-israelske krefter. 

– Jeg er en amatør. I likhet med andre pro-israelske organisasjoner ber jeg ikke folk om penger. Jeg er selvfinansierende. Som du nok hatt sett så får jeg en betydelig sum fra denne saken. Det vil finansiere flere pro-Israel-saker, sier han til Bistandsaktuelt.

 

Får 365 000 dollar selv

Det var Abrams som reiste anklagen mot Norsk Folkehjelp for misbruk av bistandspenger mottatt fra USAID. Anklagene bestrides av den norske organisasjonen.

Anklagen har ledet til et rettsforlik som har medført at Norsk Folkehjelp har måttet tilbakebetale 16 millioner kroner til amerikanske myndigheter. Av dette vil 365 000 dollar, eller nesten tre millioner kroner, tilfalle anklageren; Zionist Advocacy Center.

En lovbestemmelse i det amerikanske rettssystemet -  den såkalte False Claims Act - gjør dette mulig. Det er en lov som er ment å ramme personer eller organisasjoner som enten svindler den amerikanske stat eller mottar penger som de ikke har rettmessig krav på. Enhver kan så saksøke vedkommende person/organisasjon på vegne av den amerikanske staten, og dersom saken fører frem vil vedkommende da få en viss prosent av forlikssummen eller erstatningsbeløpet.

Det var i 2015 at Abrams innleverte klagen til det amerikanske justisdepartementet. I det 12 sider lange dokumentet framsetter aktivisten en rekke påstander som han mener dokumenterer at Folkehjelpen støtter både den palestinske organisasjonen Hamas og Iran. Dokumentet inneholder bilder, referater og tidspunkter fra møter samt navn på en rekke deltagere på møter og seminarer arrangert av den norske organisasjonen.

Erstatningskravet fra Zionist Advocacy Center var opprinnelig på 90 millioner dollar – rundt 740 millioner kroner.    

 

Har to nye saker på gang

Abrams opplyser til Bistandsaktuelt at han for tida jobber med ytterligere to saker som ligner på saken mot Norsk Folkehjelp.

Den ene klagesaken er fremmet mot Jimmy Carter-senterets arbeid i Gaza, en organisasjon som også har vært støttet av norsk bistand. Den saken blir imidlertid trolig avvist av det amerikanske justisdepartementet. Den andre saken er mot en «en velkjent internasjonal humanitær organisasjon» basert i Europa, opplyser han. Denne saken er fortsatt under etterforskning. Der er kravet fra Zionist Advocacy Center  på 150 millioner dollar – tilsvarende over én milliarder kroner.

– Den arabisk-israelske konflikten er en het sak. Vi som er pro-israel mener det er problematisk at mange humanitære organisasjoner flytter seg fra sine humanitære mål og blander seg inn i anti-israelsk lobbyvirksomhet. Jeg sier ikke at Norsk Folkehjelp er en ond organisasjon, men jeg kjemper mot de anti-israelske holdningene som har infisert disse organisasjonene, sier Abrams.

 

– En seier

Han er veldig fornøyd med rettsforliket med Norsk Folkehjelp, og betrakter det som en seier.

– Vi påsto blant annet at Norsk Folkehjelp hadde mottatt penger fra den iranske staten for å bistå med utviklingen av Irans oljeindustri. I USA er Iran betraktet som en terrorist-stat. Derfor er jeg fornøyd at Norsk Folkehjelp i praksis betaler tilbake penger de har fått fra Iran.

– Fra mitt perspektiv er det viktig at ikke-statlige organisasjoner holder seg til humanitært arbeid, og utvider stor forsiktighet i omgang med organisasjoner som Hamas og land som Iran, sier Abram.

Han har tidligere vunnet en sak mot Det amerikanske universitetet i Beirut.

– Det er noen få pro-Israel-organisasjoner i USA som gjør det samme som meg, sier Abrams. 

 

–  En lærepenge

Norsk Folkehjelp er blant de største hjelpeorganisasjoner i Norge. Carter-senteret er også en stor organisasjon. Og nå fører du ytterligere en sak mot det du kaller en stor internasjonal humanitær organisasjon. Er du ikke bekymret for at ditt arbeid vil legge hindringer i veien for internasjonalt humanitært arbeid?

– Nei. Alt det organisasjonene trenger å gjøre er å slutte å involvere seg med Hamas og andre terroristgrupper og slutte å blande seg i den politiske siden ved den arabisk-israelske konflikten.

Abrams mener at Norsk Folkehjelps regnskaper er bevis for at organisasjonen har en god økonomi.

– Å betale to millioner dollar vil ikke ruinere dem. Men det bør være en vekker. Hør her, det de gjør er viktig. Jeg vet at de rydder miner i mange fattige områder, og det er flott. Det er bare når de rydder miner for at iranerne skal kunne bore etter olje at det blir et problem. Jeg er optimistisk i forhold til at de vil gjøre de rette tingene framover.

 

Folkehjelpen avviser

Norsk Folkehjelp understreker i en kommentar at organisasjonen ikke er anti-israelsk, at den aldri har støttet noen form for terrorisme og at den heller ikke har støttet Hamas.

– Vi er en organisasjon med et mandat fra våre medlemmer til å promotere demokrati, menneskerettigheter og fred. Det gjelder alt vårt arbeid og det er dette vi arbeider for også i Palestina. Samtidig støtter vi det palestinske folket i deres rett til selvbestemmelse, i tråd med FNs resolusjoner, sier fungerende generalsekretær Per Nergaard. 

Han tar også avstand fra påstanden om at organisasjonen mottok penger fra Iran, slik aktivisten Abrams hevder. 

– Norsk Folkehjelps arbeid i Iran var betalt av Norsk Hydro og var med andre ord et prosjekt finansiert av norske, ikke iranske midler, sier han. 

 

Falsk krav

Aktivisten og advokaten Abrams opplyser til Bistandsaktuelt at han bruker en rekke ulike lovdokumenter som grunnlag for sakene mot de han betrakter som "Israels fiender".

I saken mot Norsk Folkehjelp tok han utgangspunkt i to dokumenter: Listen som amerikanske myndigheter har satt opp over aktører de betrakter som terrorister, terrorist-organisasjoner og land som fremmer terror; samt loven om falske krav (False Claims Act). For å motta amerikanske bistandspenger må en organisasjon undertegne en erklæring om at de ikke støtter eller har kontakt med organisasjoner eller andre aktører på terrorlisten.

– Prosedyren er slik er at jeg fremmer en lukket klage ("complaint under seal") sammen med en rapport. Justisdepartementet gransker dertter saken og bestemmer om de vil reise sak eller forkaste den, sier Abrams.

Han deltok tidligere i år på en konferanse for pro-Israel-jurister i Jerusalem arrangert av den israelske regjeringen. Målet var utvikle strategier mot den internasjonale bevegelsen for boikott, investeringsstans og sanksjoner mot Israel.

Israel har allerede en svarteliste over organisasjoner som støtter boikott av Israel. Representanter for disse organisasjonene får ikke innreisetillatelse til landet.

 

Reiser prinsipielle spørsmål

De store norske bistandsorganisasjonene har fulgt tett med på saken om rettsforliket med USAID etter at den ble kjent onsdag. Selv om bare noen få av dem har mottatt støtte fra amerikanske myndigheter, reiser saken flere viktige prinsipielle spørsmål, blant annet om bistandsgiveres mulige politiske innflytelse over uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid. 

Organisasjoner som støtter opp om rettighetsarbeid i konfliktområder er blant de som kan være utsatt. Eksempelvis har en rekke norske organisasjoner de siste årene hatt prosjekter i det palestinske området, hvorav noen også i Gaza der Hamas har hatt et myndighetsansvar. Norsk bistand til Palestina via ikke-statlige norske organisasjoner var i 2016 på 122 millioner kroner, mens internasjonale og lokale organisasjoner mottok 31millioner kroner. 

Les mer:

 

– Bildet tolkes feil

Bildet som organisasjonen Zionist Advocacy Center presenterer i sitt anklageskrift er tatt på en ungdomshøring arrangert av Institute for Development Studies. Dette er en av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner. Møtet ble arrangert 16. juni 2014.

– Målet med høringen var at ungdom skulle diskutere fravær av ungdomsrepresentasjon i samlingsregjeringen. Derfor var politikere fra parlamentarikerforsamlingen Palestinian Legislative Council (PLC) til stede, og ungdommene fikk mulighet til å stille dem spørsmål, opplyser assisterende generalsekretær Per Nergaard.

På bildet sitter (fra v.) Ramo Mohsen, medlem av ungdomssekretariatet, Moshir al-Masri, PLC-medlem fra Hamas-benken i nasjonalforsamlingen og Ashraf Jomaa, PLC-medlem fra Fatah-benken.

– Der anklageren viser til «bruk av kart der Israel er utslettet», er dette ikke et kart, men en logo som viser det historiske Palestina. Logoen er vanlig for palestinske organisasjoner, og tilsvarende logo brukes også av israelske organisasjoner, sier Nergaard.

 

Copyright

David Abrams, advokat og leder av en-mannsorganisasjonen  Zionist Advocacy Center.

Foto: Martin Bentsen
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.04.2018 11.24.55 Sist oppdatert: 05.04.2018 11.24.56

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.