Copyright © fotograf  Mosambik, energisamarbeid, strøm, elektrisitet, 40 år med energisamarbeid, EDM.Bildet er tatt i forbindelse med rapporten som skal omhandle

Elektrisitetsverket har i mange år betalt overpris på mye av det de har kjøpt inn, innrømmer selskapet. Men ingen av de store bistandsgiverne krever svar om hvem som har tjent på dette. Foto: Ken Opprann

Norges kraftpartner i Mosambik med omfattende pengemisbruk

Mektige personer innen makteliten har i årevis tjent godt på e-verkets innkjøpsordninger i Mosambik. Norge har gitt totalt 2,4 milliarder kroner til energi-sektoren i landet. Landets ledende anti-korrupsjonssenter krever uavhengig revisjon og granskning. Norge satser heller på dialog med kraftselskapet.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 21.08.2018 05.30.46

Electricidade de Mocambique (EDM) har vært en av Norges viktigste og mest betrodde bistandspartnere i flere tiår, og flere nye prosjekter er i gang. Det statlige strømselskapet innrømmer nå at de har hatt «elendige innkjøpsrutiner».

Gjennom 40 år har selskapet vært en norsk bistandspartner innen energi i Mosambik. Nå bekrefter selskapet selv at det i mange år har betalt overpris på alt fra strømmålere og dopapir til tungt utstyr. Overprisingen har trolig påført statsselskapet hundrevis av millioner kroner i økte utgifter. Det har skjedd i et selskap som sliter med likviditet og gjeld.

– Norge og andre givere bør be om en uavhengig revisjon av EDM for å sikre pålitelig informasjon, og deretter be om at eventuelle lovbrudd rettsforfølges, sier Edson Cortez, direktør for Mosambiks uavhengige anti-korrupsjonstankesmie, Senter for offentlig integritet (Centro de Integridade Publica CIP).

Han mener revisjonen må bringe på det rene hvor mye som er blitt kanalisert feil og hvem i nøkkelposisjoner som er involvert.

 

Innrømmelser fra selskapet

Det statlige e-verket har i flere år betalt mellom to og fire ganger mer enn markedspris for en rekke innkjøp. Det innrømmer styreformann i EDM Mateus Magala overfor avisene Domingo og Savana. Magala medgir at overfaktureringen har «gjort stor skade».

I et av tilfellene skulle EDM betale mellommenn 120 dollar per stykk for strømmålere. De koster 20 dollar fra fabrikken. Da dette ble avslørt, kansellerte EDMs nåværende ledelse hele avtalen.

Velplasserte forretningsfolk har trolig håvet inn millioner av kroner, og indirekte undergravet effekten av den norske bistanden for å bygge ut strømnettet i landet.

Dette er vanlig praksis ikke bare i EDM, men i alle statseide selskaper, mener Cortez.

– Dette var ingen overraskelse for oss. Det eneste nye er at styrelederen fordømte det. Det har ikke skjedd andre steder, sier han.

Cortez mener at slike systemer med overfakturering oftest er styrt fra toppen av selskapene.

– Det er toppnivå-direktører som undertegner kontraktene og godkjenner innkjøpene, mens det er regnskapsansatte som gjør utbetalingene, sier han.

 

Norsk energibistand

– Alle saker om uregelmessigheter er alvorlige og det følger vi opp. EDM, i likhet med mange statlige institusjoner, sliter med korrupsjon, svake rutiner og lav kompetanse, sier Anne Lene Dale, Norges ambassadør i Mosambik til Bistandsaktuelt.

– Har Norge bedt om en granskning av det som har forekommet?

– Nei. Det er prisverdig at lederen for EDM, Mateus Magala, selv går ut i media og orienterer om slike saker. Han er trukket inn utenfra for å rydde opp i EDM. Han er både ingeniør og økonom med lang internasjonal karriere blant annet fra Afrikabanken. Han skal tilbake til banken om ikke lenge. Helt fra mitt første møte med han for to år siden har vi drøftet reform, sier Dale.

Energibistanden fra Norge til Mosambik var i perioden 1980 til 2016 på til sammen 2,4 milliarder kroner.

EDM sliter med å få inn penger. Offentlige institusjoner i Mosambik skylder selskapet rundt 400 millioner kroner, mens nabolandet Zambia skylder nærmere 600 millioner kroner, og har ikke betalt regninger på to år. For Zimbabwe er summen i omtrent samme størrelsesorden.

 

Lukrative avtaler

Avisen Savana mener det er de innkjøpsansvarlige i EDM og mellommenn i ulike selskaper som har fått de lukrative avtalene og følgelig tjent på energiselskapets pengesløsing.

Selskapets ledelse vil ikke avsløre hvilke selskaper som har tjent på de gode avtalene med EDM, men avisen Savana har funnet ut at et av selskapene har nære bånd til familien til den tidligere presidenten, Armando Guebuza.

Selv sier Magala at «det er sant at prisdifferansene har vært til noens fordel», men han mener ingen ting kan gjøres for å få tilbake tapte midler og at det er nesten nytteløs å «granske fortiden».

Han mener hele innkjøpsprosessen som tidligere ble brukt i EDM var godkjent og det gjelder trolig også kontraktene EDM hadde med tilbyderne.

Nå varsler han nye innkjøpsrutiner. Med bedre, åpnere og mer sentraliserte innkjøpsrutiner mener han det er mulig å spare mellom 40 og 50 prosent på utgiftssiden.

 

Rammet norske prosjekter?

– Har ambassaden spurt om over-fakturering har rammet prosjekter finansiert av Norge?

– Vi har ikke hatt uregelmessigheter i våre prosjekter i EDM. Samtidig kan vi aldri vite med sikkerhet at ikke slike uregelmessigheter oppdages selv om rutiner er fulgt, regnskapet i orden og revisjongjennomført. Vi må derfor følge alle prosjekter tett. Vi bruker også tid på å analysere politisk kontekst, hvordan svake statlige institusjoner fungerer generelt og å forstå mønstre for hvordan korrupsjon foregår. Vi har løpende dialog om slike strukturelle utfordringer, ikke bare med EDM, men med politiske myndigheter, inkludert om korrupsjon, sier den norske ambassadøren.

Dale trekker fram at Frelimo-partiet har kontroll over mange deler av samfunnet og at det er utfordringer med hvordan de mange statlige selskapene opererer.

– Det sitter for eksempel mange i EDM som det ikke er bruk for. Magala har kartlagt og rasjonalisert. For oss handler det også om å få bedre valuta for bistandspengene gjennom kontinuerlig dialog om styresett. Da Magala begynte som sjef i EDM, utførte 4000 ansatte 60 000 påkoblinger til strømnettet i året, 15 påkoblinger i året hver.utfører 3500 personer 300 000 påkoblinger i året. Dette er en betydelig effektivisering.

 

Er i nær dialog

– Hvordan kan dere vite at dette ikke har rammet anskaffelser som gjelder norske prosjekter?

Ingenting er sikkert i Mosambik. Derfor har vi nær dialog, herunder sammen med andre givere. Det er viktig å forstå politisk kontekst og forstå hvordan svake strukturer bidrar til korrupsjon. I enkeltsaker har vi et godt system der vi får god hjelp fra Sentral kontrollenhet.

– Jeg opplever at myndighetene i Mosambik har anti-korrupsjon høyt på agendaen. Det har ikke vært noe problem å rydde opp i saker med uregelmessigheter når vi har løftet sakene til politisk nivå.

 

Ikke grunnlag for varsling

– Er dette en sak som er blitt varslet til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet?

– Nei, det har det så langt ikke vært grunnlag for, og vi er raske til å varsle i saker vi mener bør følges opp særskilt fra norsk side. Mitt poeng er at vi har et godt system for å følge opp enkeltsaker, men det er like viktig å avdekke mønstre for hvordan korrupsjon foregår. Er overprising et generelt problem? Er det de samme selskapene som går igjen for leveranser? Er annonseringene av anbud gode? Det er en god hjelp for oss ute at også den politisk ledelsen i Oslo har fokus på korrupsjon. Det gjør det enklere å ta det opp på alle nivåer.

– Du sier at myndighetene i Mosambik har korrupsjon høyt på sin agenda. Men det  virker som at EDM i denne saken sier at «let by-gones be by-gones» og ser framover. Det ser ikke ut til at det er noen vilje til å straffe de som har tjent uforholdsmessig mye i denne saken?

– Det vil jeg ikke si. I de to årene jeg har vært i Mosambik har myndighetene vist vilje til handling. Vi arbeider med svenskene om et nytt prosjekt for utbedring av anskaffelser i EDM. Et annet eksempel er et Norad-støttet kurs i sommer om hvordan EDM skal unngå vandalisme på infrastruktur og unngå lekkasjer. Seminaret ble holdt av ICH i Trondheim (International Centre for Hydropower) og jeg fikk et veldig godt inntrykk. I Mosambik har EDM 24 prosent lekkasjer på strømmen.

Mosambik har i likhet med andre partnerland svake institusjoner. Enkeltsaker er viktig, men helheten og strukturelle svakheter er avgjørende slik at vi ser skogen og ikke bare trærne.

 

Ikke nødvendigvis ulovlig

– Er det noen som er blitt rettsforfulgt i denne saken?

– Jeg vet ikke om det er grunnlag for det i denne saken. Hvis det for eksempel har vært en offentlig anskaffelsesrunde og noen har vunnet et anbud på for høye priser, så er det ikke nødvendigvis ulovlig. Generelt kan jeg si at langt flere blir tatt for korrupsjon og flere saker behandles enn tidligere. Men igjen det er noe med store og små fisker. Mosambik har hatt stort press fra giverne på grunn av den store korrupsjonssaken med opptak av hemmelige lån. De har i høy grad innsett at de må rydde opp i et regime som har utviklet seg over tid der det har vært enkelt å stikke unna penger. Vi må hjelpe de med å rydde.

 

– Du nevner den store gjeldsskandalen. Der har vel heller ingen blitt straffet?

– Nei, ikke foreløpig. Der sliter de også med å få inn informasjon fra andre land der transaksjonene pågikk. Påtalemyndigheten er en annen svak institusjon – utfordringene er både kompetanse og politiske bindinger, sier Dale.

Lederen for anti-korrupsjonssenteret Edson Cortez er glad for at Magala og EDM nå innfører nye innkjøpsordninger, men han mener at en korrupsjonsgranskning er på sin plass.

– Å stille kriminelle til ansvar er grunnleggende for å kunne bekjempe korrupsjon. Dersom folk vet at de kan misbruke offentlige midler og slippe straff, da vil vi ikke kunne vinne kampen mot korrupsjon, sier Cortez.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.08.2018 09.55.29 Sist oppdatert: 21.08.2018 05.30.46