Opposisjonspolitikeren Edipcia Dubòn fra Bevegelsen for Fornyelse av Sandinismen er fra en sandinistfamilie. - Nicaragua er blitt et diktatorisk dynasti, sa hun da Bistandsaktuelt møtte henne i Oslo denne uka. Foto: Ester Nordland

Nicaraguansk opposisjonell: – Ortega bør stilles for riksrett

– Jeg tror Daniel Ortega vil ta med seg millionene han har tusket til seg og stikke av fra landet. Det sier den nicaraguanske opposisjonspolitikeren Edipcia Dubòn. Helst vil hun at president Daniel Ortega blir stilt for riksrett for de overgrepene som nå begås mot befolkningen.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 31.05.2018 12.35.24

Kvinneaktivisten og politikeren, Edipcia Dubòn, fra Bevegelsen for Fornyelse av Sandinismen (Movimiento de Renovaciòn Sandinista (MRS), var en av hovedinnlederne under konferansen til Oslo Freedom Forum denne uka. 

Dubòn ba verdenssamfunnet legge press på regimet i Nicaragua.

– Vi ønsker å få til en overgang til demokrati på en så fredelig måte som mulig. For vi vet at vi ikke kan konfrontere regimets voldsmakt. Vi har ikke våpen, sier opposisjonspolitikeren til Bistandsaktuelt.

Hun tror regimet bevisst bruker vold mot befolkningen og spekulerer i at det blir en spiral med stadig mer vold. Da vil regimet kunne forsvare at det senere tar i bruk militære styrker. 

Til nå har hæren holdt seg utenfor konflikten, og ledelsen i hæren har sagt klart ifra at den ikke vil bidra til å undertrykke folk som prøver å ytre seg. 

 

Startet 18. april

18. april startet opprøret i Nicaragua. Opprøret kom som en reaksjon på et forslag fra regjeringen om en pensjonsreform som skulle føre til kutt i pensjoner og trygd. President Daniel Ortega og hans kone visepresident, Rosario Murillo, la etter fire dager med voldsomme protester og omfattende politisk vold, reformforslaget på is.

Men protestene mot regimet fortsatte og fortsetter. Flere og flere krever nå Ortega-parets avgang. Bøndene barrikaderer hovedfartsårer, næringsliv og arbeidere protesterer og studentene okkuperer universiteter.

 

I går var det morsdag i Nicaragua. Da skulle mødre i Managua ut i gatene for å støtte mødrene til de som ble drept under opptøyene. Ifølge den nicaraguanske avisa El Confindencial var det over hundre tusen nicaraguanske demonstranter gatene.

Etter tre timer ble den fredelige demonstrasjonen avbrutt av skarpe skudd. Foreløpige tall viser at fem sivile skal være drept og mange skal være alvorlig skadet.

Det betyr at antall drepte i Nicaragua, etter at opptøyene startet for 44 dager siden, nå er oppe i nærmere 90 mennesker.

 

Nye forhandlinger

Samtidig er det håp om en fredelig løsning. Mandag denne uka gjenopptok representanter for opposisjonens paraplyorganisasjon og representanter for regjeringen forhandlingene etter fem dagers stillstand.

En betingelse fra regjeringens side var at demonstrantene skulle løsne på blokaden av veiene. Demonstrantene sier nå at de vil la noe varetransport slippe igjennom.

–Vi vil ikke gi helt slipp på barrikadene, slik at vi har et pressmiddel mot regjeringen, sier Edipcia Dubòn.

Hun er tydelig opprørt over de siste nyhetene fra Nicaragua der det er meldt om ytterligere drap på demonstranter.

Dubòn har ikke mye tro på regjeringens vilje til reelle forandringer. Samme dag som forhandlingene tok til, gikk paramilitære styrker, støttet av regjeringen, til angrep på studenter som hadde forskanset seg på Universitetet i Managua (UNI).

Opposisjonen krever at regjeringen slutter å bruke vold mot demonstranter. De ønsker også at valget på nasjonalforsamling framskyndes og at internasjonale observatører får være til stede.

– Forrige valg var preget av valgfusk, sier Dubòn.

 

11 år harde år

– Hvordan kunne protester mot en pensjonsreform ende med at folket krever regimets avgang?

– Vi har hatt 11 år med systematiske brudd på menneskerettighetene og i disse 11 årene har Ortega-paret tilranet seg økonomiske fordeler. I et land der et flertall av befolkningen lever på kun to dollar dagen, har det skapt et voldsomt sinne, sier Dubòn. 

– I hvilket annet land ville studentene gjort opprør mot et regime som vil senke pensjonene?

– Det er ikke så rart egentlig. De robber våre gamle. I 45 prosent av nicaraguanske hjem er det bestemødrene som har ansvaret. Nicaraguanske besteforeldre har en svært viktig rolle. Min far, som nå er bestefar, har ansvaret for min nevøs utdanning, frakter ham att og fram til skolen og følger opp undervisningen, sier Edipcia Dubòn og peker på at nicaraguanske familier er sammenvevd: – I fattige familier betyr det å ta penger fra de gamle, at man tar fra hele familien.

 

– Folk er redde

– Det er de nicaraguanske familiene som har måttet betale for å holde dette regimet ved makten.  Folk har vært redde. De har sett målrettede drap - særlig på landsbygda - mot dem som har prøvd å ytre seg kritisk mot regimet. Til nå har det vært relativt fredelig i mitt land, men prisen for fred har man måttet betale med blod.

– Er du redd for ditt eget liv?

Til nå har Edipcia Dubòn snakket høyt og engasjert. Nå senker hun stemmen:

– Man sier at redselen paralyserer, men jeg vil ikke la meg stoppe, sier hun og bøyer seg over bordet og begynner sin lavmælte fortelling om trusler og vold. Om hvordan hun så vidt greide å redde seg unna en hjemmelaget molotov cocktail (brannbombe), da hun ble jaget av maskerte, bevæpnede menn, eller da paramilitære styrker, beskyttet av politiet, gikk til angrep på et møte hun ledet.

– Politiet lot dem passere politisperringene for å ta oss. Det er trist er at vi ikke lenger kan stole på at politiet vil hjelpe deg. I verste fall er det deg de tar med seg.

– Til nå har ikke ingen paramilitære blitt straffet for overgrep, hevder hun.

Dubòn vet at hun er i fare.

– Det er en realitet. Hvis de ønsker det, kan det når som helst skje meg noe. Men det som skiller meg fra andre vanlige borgere i landet mitt, er at jeg er at jeg er i mediene, at folk kjenner meg igjen og er glad i meg. Og ikke minst at jeg blir invitert slike steder som Oslo Freedom Forum.

 

Fra sandinistfamilie

Edipcia Dubón (34) ble født inn i en "sandinist-familie", som så mange nicaraguanere på den tiden.

– Faren min var fra en vanlig fattig arbeiderfamilie. Han hadde 17 søsken og var den eneste i familien som greide å fullføre universitetsutdannelsen.

Edipcia vokste opp i Matagalpa nord for Managua. – Hele oppveksten ble jeg podet inn med sandinistiske verdier og historier fra revolusjonen. Vi dyrket ikke kommandantene, men Augusto Sandino var vår nasjonale helt, som kjempet for nasjonale verdier og respekt for andre.

– Jeg studerte økonomi og tenkte at økonomi må være nøkkelen til å forandre landet. Men da jeg var ferdig med studiene, tenkte jeg: Hva skal jeg med økonomi? De som bestemmer er jo politikerne!

Tilfeldighetene førte henne til Bevegelsen for Fornyelse av Sandinismen (Movimiento de la Renovacion Sandinista).  På det første møtet traff ung-jenta først og fremst gamle sandinistgubber, som gremmet seg over utviklingen. 

 – Men hun ble møtt med entusiasme, og før hun visste ord av det begynte hun å gå gradene i politikken. I 2008 ble hun valgt inn i nasjonalforsamlingen.

 

Bygget ned demokratiet

Men den gamle revolusjonshelten Daniel Ortega var en god allianse-bygger, og han vant valget.

– Da begynte en systematisk prosess for å bygge ned demokratiet. Etter kort tid ble jeg kastet ut av parlamentet sammen med 25 andre, forteller Dubòn.

Da Ortega på ny vant valget i 2011, fikk han grep om landets høyesterett. Han fikk forandret grunnlovens paragraf som skal beskytte mot at presidenter blir sittende til evig tid. Nå kunne han bli gjenvalgt til president på ny og på ny. Og en annen viktig paragraf i grunnloven ble fjernet: Den som hindrer at barn eller koner, kan overta presidentembetet.

Etter sin tredje valgseier i 2016 satte han inn sin kone, Rosario Murillo, som visepresident.

I Nicaragua går det rykter om at Daniel Ortega er syk og at han er avhengig av sin kone. Det sies at han lider av en sykdom som gjør at han ikke tåler dagslys. Det får Edipcia Dubòn til å fnyse i nesa: – Det tror jeg ikke noe på! Han vil bare gjemme seg for folket!

– Daniel Ortega har skapt et diktatorisk dynasti, som gjør at han og hans familie fortsatt skal kunne nyte godt av de fordeler de har. Dette er et regime som ikke bare har akkumulert politiske ressurser, men også økonomiske, sier opposisjonspolitikeren.

 

Kontrollerer økonomien

– De kontrollerer helt eller delvis selskaper innen olje, elektrisitet, matvarer, såkorn, mobiltelefoni, buss-selskaper og kontrollerer majoriteten av mediene. De eier til og med en bank. Ortega-regimet er som en blekksprut. Det finnes nesten ikke den lønnsomme sektoren i Nicaragua som ikke Ortega-familien er innblandet i. Og ved å skru opp prisene på for eksempel såkorn og olje er de med på å øke inflasjonen.

Dubòn sier at Ortega har kjøpt seg inn i det som var igangsatt av oljemilliarder fra Venezuela, men som befinner seg innenfor forskjellige nasjonale sektorer. Flere av Ortega-parets barn er sentralt plassert i disse selskapene.

Daniel Ortega har tradisjonelt stått sterkt blant de fattige. Professor Benedicte Bull, ved Senter for Utvikling og miljø (SUM), sa i et intervju med Bistandsaktuelt nylig, at Daniel Ortega har vært en av de mest populære presidentene i Latin-Amerika, blant annet på grunn av sosiale reformer, finansiert med penger fra Venezuela.

Dubòn sier det er riktig at Ortega har satt i gang hjelpeprogrammer blant de fattige, som utdeling av takmaterialer eller matvarer. Men hun viser til to «tenketanker» som hevder at disse hjelpeprogrammene bare har lappet på problemene og ikke ført til grunnleggende forandringer i disse familienes situasjon.

 

Forsoningskommisjon?

– Hadde det vært lettere å få Ortega til å gå av, uten mer blodsutgytelser, om man lovet ham en forsoningskommisjon etter slik man hadde i Sør-Afrika etter apartheid-regimets fall. Han kunne få straffefrihet?

– Det var et amnesti i Nicaragua i 1990. Da fikk både contras og sandinister amnesti. Han var en del av dette. Skal han få det for andre gang?

Dubòn sier de kunne latt ham få tre av for to år siden. Men nå er det for sent. Han har begått så mange overgrep at han bør stilles for riksrett.

– Hva med Nicaraguas sterke nabo i nord, USA?

– Det er logisk at de har interesser i dette, både historisk, geografisk og økonomisk. De har alltid ønsket å blande seg. Men Ortega har fått til en ordning så yankeene (USA, red. anm.) har gitt ham ryggdekning. Han har satt inn ressurser mot narkotrafikken og mot ulovlig våpensalg. De har vendt ansiktet bort, inntil nå. De vil nok bruke de midlene de har som de har gjort i Venezuela. Men viktigere er det hva vi – det nicaraguanske folket – gjør. Og nå er vi modne. Jeg har håp, men det er bittersøtt, fordi drapene er så unødvendige. Når noen ikke elsker deg, så elsker de deg ikke, faktisk! Det er slutt! Og det må Ortega innse. Det beste burde vært at han griper millionene sine og flykter ut av landet. I stedet ser det ut til at han er villig til at folket betaler en høy pris, avslutter Dubòn.

Oslo Freedom Forum er en årlig konferanse organisert av den amerikanske stiftelsen Human Rights Foundation.

Opptøyene i Nicaragua

18. april la president Daniel Ortega fram et forslag til en pensjonsreform, som ville ha resultert i kutt i pensjon og ulike trygdeordninger. Etter fire dager trakk Ortega reformen.

Men flere hundre tusen har senere demonstrert i hovedstaden Managua og andre byer i protest mot reformen. De krever at den nå 72 år gamle presidenten og hans kone, visepresident Rosario Murillo, trekker seg. Demonstrantene har blitt ble møtt med store politistyrker, voldelige aktivister fra Sandinistpartiet og paramilitære. Nærmere 90 mennesker er til nå drept, flere enn 800 er skadet, mange er forsvunnet og om lag 430 er fengslet.

Om sandinismen:

Movimiento de la Renovacion Sandinista, Bevegelsen for Fornyelse av Sandinismen (MRS) er et opposisjonsparti i Nicaragua som ble dannet av misfornøyde partimedlemmer fra det statsbærende partiet Frente Sandinista de Liberacion Nacional (Den Sandinistiske Nasjonale Frigjøringsfronten, FSLN). De bygger på ideene fra den nicaraguanske revolusjonshelten Augusto César Sandino som ledet et opprør mot USA i 1927 og 1933. Sandino ble myrdet i 1934 på ordre fra general Anastasio Somoza. FSLN, som tok sitt navn etter ham, greide å styrte Somoza-diktaturet i 1979.

Nicaraguas nåværende president Daniel Ortega ble den første presidenten etter revolusjonen i 1979.  Men FSLN ble forsøkt styrtet av den USA-støttede opprørsgruppa Los Contras og landet var i flere år preget av krig.

I 1985 ble Daniel Ortega valgt til president. Og i 1990 ble han avløst av Violetta Chamorro. Men han vant valget igjen i 2008 og har siden det sittet sammenhengende som president i Nicaragua.

Publisert: 31.05.2018 12.23.29 Sist oppdatert: 31.05.2018 12.35.24

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.