Onsdag hadde statsminister Erna Solberg bilaterale samtaler med Benins president Patrice Talon i statsministerboligen i Oslo. Utviklingsminister Nikolai Astrup og utenriksminister Aurelien Agbenonci undertegnet en samarbeidsavtale om bistand. Foto: Espen Røst

Nytt norsk bistandsland: Benin

De siste årene har Solberg-regjeringen jobbet intenst for å redusere antall norske samarbeidsland. Men i går ble en intensjonsavtale mellom Norge og Benin undertegnet i statsministerboligen i Oslo. Det kan bety et nytt oljesamarbeid.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 08.11.2018 11.55.12

Erna Solberg inviterte onsdag Benins president Patrice Talon på «arbeidsmiddag» og samtaler om næringsliv og bærekraftig utvikling. I forkant av middagen signerte Benins utenriksminister og Norges utviklingsminister en intensjonsavtale om «bilaterale konsultasjoner og utviklingssamarbeid».

Det betyr samtidig at regjeringen øker antall bistandsland.

– Norge setter stor pris på det gode samarbeidet med Benin. Jeg er imponert over Benins økonomiske vekst de senere år og støtter landets arbeid for å promotere privat næringsliv som lokomotiv for utvikling. Dette gir gode muligheter for nærmere samarbeid mellom selskaper fra Norge og Benin, sa statsministeren før avtalen ble underskrevet i regjeringens representasjonsbolig i Oslo.

 

Kutt-politikk?

Solberg-regjeringen har redusert antall samarbeidsland siden regjeringsskiftet i oktober 2013. Allerede høsten 2014 annonserte daværende utenriksminister Børge Brende at regjeringen skulle kutte ut hele 32 land. Den gang var det 116 land som mottok norsk bistand. Brende omtalte kuttene som en «kraftig snuoperasjon» som skulle bidra til effektivisering og «lette kontrollen med at pengene kommer dit de skal».

I juni i år kom stortingsmeldingen Partnerland i utviklingspolitikken. Der heter det at «regjeringen viderefører 85-landslisten».

Det har betydd 16 såkalte partnerland, pluss 69 samarbeidsland som mottar én eller annen form for norsk bistand. I tillegg til dette kommer land som mottar sivilsamfunnsstøtte og humanitær bistand.

Men i går kveld ble det altså tilføyd enda et land til listen.

 

Olje for utvikling i Benin?

Hovedmålsetningen skal være næringslivssamarbeid, men Benin har også gjennom en årrekke ønsket hjelp til å rydde opp på det norskbygde Sémé-feltet og har også søkt om opptak i bistandsprogrammet Olje for utvikling (OfU).

Det kan nå bli en realitet.

Ifølge Utenriksdepartementet ble en beslutning om «å innlede kartlegging av et OfU-partnerskap med Benin» utsatt da saken skulle behandles på styringsgruppemøtet i Olje for utvikling i september. «Saken kommer trolig opp igjen på møtet i styringsgruppa i desember», heter det i en epost fra departementets kommunikasjonsavdeling til Bistandsaktuelt.

Et eventuelt OfU-samarbeid vil ikke direkte være knyttet til opprydding av de norskbygde plattformene, men ifølge Bistandsaktuelts kilder er det ikke unaturlig å tenke seg at det vil være overlappende temaer i et norsk-beninsk oljesamarbeid. Blant annet kan oljevernberedskap bli viktig når landets myndigheter, gjennom norsk ekspertise, skal få mer og bedre kunnskap om en bærekraftig oljesektor.

 

Spørsmål med svar

– Jeg er veldig glad for å kunne undertegne denne avtalen og håper det bidrar til at våre to land skal bli enda bedre kjent, og at Norge da skal kunne ledsage oss i det utviklingsarbeidet vi har foran oss. Det vil også gjøre det mulig for norske investorer å bli bedre kjent med Benin. Vi forventer oss mye av dette samarbeidet, sa Patrice Talon før hans utenriksminister Aurelien Agbenonci og utviklingsminister Nikolai Astrup undertegnet intensjonsavtalen.

Etter applaus fra de to landenes delegasjoner fikk Bistandsaktuelt stille ett spørsmål. Vi valgte å stille dét til både Benins president og Norges statsminister:

– Benin har søkt om opptak i Olje for utvikling-programmet. Fire oljeplattformer, bygget i Norge for 40 år siden står fortsatt og ruster utenfor Cotonou. Mener du Norge har et moralsk ansvar for å rydde opp på Seme-feltet, og betyr denne avtalen at det nå blir et nytt oljesamarbeid mellom Norge og Benin?

– Spørsmålet inneholder nesten svaret, begynte Benins president, men påpekte raskt at Norge ikke har noe «spesielt ansvar» for de rustne plattformene.

– Men dette er selvfølgelig et stort problem, som skaper fare for hele kysten av denne delen av Afrika. Vi ser på Norge som en venn, et stort land. Og som jeg har sagt tidligere ønsker jeg og regner med at vi kan samarbeide og kanskje få hjelp til å løse dette store problemet. Et problem som egentlig berører hele menneskeheten, selv om plattformene fysisk sett ligger i Afrika. Vi vet jo også at Norge er et land som er veldig opptatt av miljøspørsmål, så vi er sikre på at vi vil få hjelp av våre norske venner til å løse den risikoen som ligger der.

Talon forklarte at Benin har jobbet tett med ulike «miljørganisasjoner og Verdensbanken» for å finne en løsning på problemet med de rustne, norskbygde oljeplattformene utenfor Cotonou, og løftet frem et spørsmål han selv hadde svaret på:

– Man kan jo lure på hvorfor vi nå henvender oss til Norge for å få hjelp. Når man har et vennskap, så må det kunne bestå både gjennom gode og dårlige dager. Partnerskapet med Norge startet da disse installasjonene kom på plass utenfor kysten vår, men selv om det endte med en slags krise, så er det da slik at våre to land nøt godt av det økonomiske partnerskapet som den gang fant sted. Derfor tenker jeg, når vi nå ser konsekvensene, at våre to land må komme sammen for å forsøke å løse problemet.

Så tok statsminister Erna Solberg ordet. Hun sa hun hadde «noe å legge» til Talons svar på spørsmålet.

– Vi er enige om at Norge ikke har et særskilt ansvar, eller rettslig ansvar i denne saken. Men vi har også sagt at vi kan være med å diskutere teknisk assistanse, den typen hjelp, for å få gjort noe med disse utfordringene. Men vi må finne formen for et slikt samarbeid fremover, sa Solberg.

 

Uten juridisk ansvar

Statsministeren påpekte at avtalen som ble underskrevet i regjeringens representasjonsbolig «ikke først og fremst er knyttet til olje», men til kapasitetsbygging og kompetanseoverføring i forhold til lover og regler som gjør at inntekter kommer et lands innbyggere til gode.

– Denne avtalen er først og fremst knyttet til et bredere bistandssamarbeid. Og det tror jeg er viktig også for Benin at den er. Selv om vi kan bidra med teknisk kompetanse og kunnskap knyttet til det å ha oljerikdom eller naturressurser, så mener jeg dette er en god plattform for et bredere samarbeid, også med det som er del av presidentens besøk til Norge, nemlig et næringslivsseminar for å vise mulighetene for investeringer i Benin, sa Solberg:

– Om jeg får lov å legge til, så er det klart at Norge har ett viktig område vi forsøker å samarbeide med alle land om. Rene verdenshav; å ta vare på havene våre slik at de er levedyktige i fremtiden.

Både Solberg og Talon understreket at intensjonsavtalen er viktig både for Benin og Norge, og Benins president understreket at avtalen er «starten på en ny æra» i et utviklingssamarbeid med bredt nedslagsfelt.

– Det ligger et problem der, men det som er viktig for oss er at vi får på plass et bredt samarbeid. Det som er viktig for oss nå, er at Norge begynner å følge med på vårt lille land. Ser på den endringen som er i ferd med å skje. Så kan vi begynne å samarbeide. Det ville være en stor glede for oss å motta statsminister Solberg i Benin. Det ville kunne støtte opp om den innsatsen vi trenger for å endre vårt land, sa Talon.

Fakta om Benin:

  •  Republikken har om lag 10 millioner innbyggere, og regnes som et relativt velfungerende demokrati.
  • Porto Novo er hovedstad, men den kommersielle hovedstaden, som blant annet huser presidentens kontor og en rekke regjeringskontorer, er Cotonou.
  • Benin har en svært lav score på UNDPs levekårsindeks (nummer 163 av 189 land), men har beveget seg oppover noen plasser de siste årene.
  • Uformell sektor preger Benins økonomi. Den står for om lag 65 prosent av totaløkonomien og opp mot 90 prosent av arbeidsstyrken. Jordbruk bidrar til 1/3 av BNP, og sysselsetter 70 prosent av arbeidsstyrken.

Kilder: UNDP, CIA World Factbook og Verdensbanken

Publisert: 08.11.2018 09.40.57 Sist oppdatert: 08.11.2018 11.55.12