22 år gamle Jessica Nhantumbo (til venstre) sier hun har fått mer orden på livet sitt etter at hun ble med i musikkprosjektet Xiquitsi. Her varmer hun opp sammen med Juvania Munguambe og Pierre Timbe.

Foto: Nina Bull Jørgensen

Nye toner i Mosambik

Klassisk musikk har aldri vært det «hotteste» under Afrikas sol. Men de siste fem årene har et norskstøttet prosjekt bidratt til å endre på dette. Xiquitsi gir nye muligheter til unge mosambikiske musikktalenter - fra alle lag av befolkningen.

Av Nina Bull Jørgensen (tekst og foto), i Mosambik Sist oppdatert: 09.04.2018 14.07.00

Avskallet maling, sprekker i murveggene, hvitt er blitt til grått av eksos... Vi er på vei inn i Cinema Scala, i en av downtown Maputos travleste gater. Den ærverdige art deco-bygningen har sett sine bedre dager. Men lukker du øynene og lytter er det nesten som å gå inn i et konsertlokale Wien, London eller Berlin. Nesten.

– Vi har ikke vært ute etter å tvangssprøyte europeisk musikk i blodet på mosambikere. Vi ønsker bare å bringe ny berikende musikk til folket, og å utvikle musikken på en mosambikisk måte, understreker Xiquitsis prosjektleder Kika Materula (36).

Kika fikk selv sitt første møte med klassisk musikk som 13-åring, under et utvekslingsopphold i Portugal i 1995. Siden har hun reist verden rundt som musiker i et portugisisk symfoniorkester, som obo-solist og som musikklærer. Men hun har ikke glemt hvor hun kommer fra.

​– Jeg vokste opp under trange kår. Min mor var alene med fire barn, og jeg husker hvordan hun slet med å betale for at jeg skulle få gå på musikkskole, forteller den mosambikiske musikeren.
 

Fattige og rike spiller sammen

Kikas drøm om å starte opp Mosambiks aller første symfoniorkester er i ferd med å bli virkelighet. Og det er hun utrolig stolt av, sier hun. Men enda viktigere er det sosiale aspektet ved prosjektet.

– Jeg ville starte noe som alle kunne få muligheten til være med på, uansett om familien har penger eller ikke, sier prosjektlederen.

– Vi har en miks av alt. Du har sønnen til en minister og de som ikke engang har noe å spise til i morgen. Elevene kommer fra totalt forskjellige virkeligheter. Det er det magiske med Xiquitsi. Når de spiller sammen i et orkester er de helt like, ingen forskjell.

Fattige og rike spiller sammen side og side. Alle har like muligheter, men kravene til å "øve-øve-øve" er strenge, understreker prosjektlederen for Xiquitsi. 

Blir bedre medmennesker

Xiquitsi gir like muligheter til alle, men reglene er strenge. Elevene må være ekstremt dedikerte til musikken og prosjektet. De har fellesøving 12 timer i uka. I tillegg er det forventet at de øver på egenhånd minst 3-4 timer hver dag.

– Mer enn bare musikk, er vi her for å oppdra de unge, sier prosjektlederen.

Elevene våre blir også mer fokuserte på andre felt. De gjør det bedre på skolen og de blir bedre medmennesker. Musikken bidrar til å utvikle hjernen, evnen til å konsentrere seg og evnen til å samarbeide.

Nye fremtidsmuligheter

Mange av elevene har tøffe forhold hjemme, med få eller ingen faste rammer, forteller lederen for Xiquitsi. Noen kommer fra kriminelle miljøer, andre fra familier rammet av hiv.  

En av jentene våre fant akkurat ut at også hun selv er smittet. Moren hennes døde. Faren bor med en annen som ikke bryr seg. Vi har elever som selv må brødfø familien. Noen har fedre som har barn med tre, fire forskjellige kvinner. De ser kanskje bare faren sin en gang i måneden... Det er så mange vanskelige livssituasjoner, sier Kika.
 
Og så kommer de hit og opplever noe helt annet. De føler at de blir sett. De møter mennesker som spør dem hvordan de har det. De opplever at det fins nye muligheter. Og at de kan uttrykke seg gjennom musikken...

Og elevene ser nye fremtidsmuligheter, tilføyer prosjektlederen. De tør å drømme.

For deres drøm er i deres hender. Og de vet at det de må gjøre er å øve, øve, øve. Og her har de de samme mulighetene som en rik person.

– Ikke bare musikk

Xiquitsi har siden 2013 engasjert mer enn to hundre barn og unge i alderen 6 til 25 år. De har lært å spille instrumenter som fiolin, cello, kontrabass og perkusjon. Noen har lært å komponere, og noen synger i kor. Tre uker i året arrangeres også en klassisk musikkfestival med dyktige musikere fra hele verden.

– Det er et viktig poeng at musikerne ikke bare kommer for å holde konserter, men at de også legger noe igjen til det mosambikiske folket, at de bidrar med å undervise lokale ungdommer, sier en glødende engasjert Kika Materula.

Døra på kontoret hennes står på gløtt. Samtalen med Bistandsaktuelt blir akkompagnert av silkemyke toner. Fredag ettermiddag er det de eldste elevene som øver – og akkurat nå er det Capriol-suiten av Peter Warlock som skal øves inn.

Et par av de unge musikerne får lov til å ta en liten pause for å snakke med journalisten fra Norge.

– Xiquitsi er ikke bare en musikkskole, sier fiolinisten Jessica Nhantumbo (22).

– Vi lærer så mye mer. For eksempel å samhandle med andre, ta styring på eget liv, ta hensyn... Og at vi får denne muligheten uten å betale. Jeg hadde ikke hatt råd til å betale selv.

Jessica Nhantumbo sier hun er kjempetakknemlig for mulighetene Xiquitsi har gitt henne. 

Stolt over å representere landet sitt

Fra å være det hun selv kaller en «vilter og ufokusert» tenåring er Jessica nå en målrettet ung kvinne som spiller musikk flere timer om dagen samtidig som hun studerer på Eduardo Mondlane-universitet i Maputo.

– Jeg har blitt mye mer disiplinert og gjør det faktisk mye bedre på skolen og universitetet nå enn før. Det å komme hit gir meg ny energi, sier Jessica.

Og innsatsen har allerede båret frukter. I fjor ble hun valgt ut til å delta på en stor musikkfestival i Sør-Korea, som én av kun tre fra Afrika. Hun fikk et stipend for å studere musikk i Brasil, og hun deltok på en festival for unge musikere i Portugal.

Jeg ble kjempestolt av å representere landet mitt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være i stand til det. 2017 var et fantastisk år, konstaterer Jessica.

Forelsket 

Hennes medmusikant, Florincio Alberto Manhique (27), er minst like euforisk. Han er dypt og inderlig forelsket, forteller han. Forholdet har nå vart i fem år. Før spilte han fløyte. Men så en dag var han hjemme hos en venn som hadde TV. Der så han et program om Wiener-filharmonien,  og bet seg merke i ett spesielt instrument.

Det var vidunderlig. Jeg ble fullstendig henført, og bestemte meg for at det var det instrumentet jeg ville spille. Men først måtte jeg søke på Internett for å finne ut hva det het... Så skrev jeg ned CELLO – dro på audition – var kjempenervøs, men ble akseptert. 

Xiquitsi ga han en mulighet han ellers ikke ville hatt råd til – en mulighet til å følge en drøm, forteller Florincio videre.

Og jeg møtte en portugisisk lærer som motiverte meg masse til å lære og øve og øve og øve...
 
– Hva er din drøm?

Jeg drømmer om å bli en grande profissional... Jeg drømmer om å leve av musikk. Og jeg håper at enda flere i Mosambik vil lære seg å verdsette klassisk musikk og innse hvor vakker denne musikken er.

De unge musikerne i Xiquitsi-orkesteret øver sammen tolv timer i uka. I tillegg øver de på egenhånd tre, fire og fem timer hver dag.

Bach på mosambikisk

Men målet er IKKE å etterlikne europeere, understreker prosjektleder Kika Materula nok en gang. Målet er heller ikke å få det beste orkesteret i verden.

– Jeg sier alltid til folk; Jeg vil aldri, ikke om ti år, ikke om hundre år, prøve å sammenlikne Xiquitsi-orkesteret med Berlin-filharmonien eller andre store orkestre i Europa. Vi vil skape noe helt annet. Vi har andre tradisjoner, andre vaner, et annet klima, andre mennesker...

– Men målet er definitivt å bygge opp det best mulige orkesteret i Mosambik! Og jeg kan love deg at når mosambikere spiller Bach, gir det deg en helt annen opplevelse enn når europeiske musikere spiller Bach! 

Du har sønnen til en minister og de som ikke engang har noe å spise til i morgen. Når de spiller sammen i et orkester er de helt like, ingen forskjell.

Kika Materula

Kika Materula spiller selv obo og leder musikkprosjektet Xiquitsi.

Xiquitsi er ikke bare en musikkskole. Vi lærer så mye mer. For eksempel å samhandle med andre, ta styring på eget liv, ta hensyn...

Jessica Nhantumbo

Jessica Nhantumbo (22)   

Jeg drømmer om å leve av musikk. Og jeg håper at enda flere i Mosambik vil innse hvor vakker denne musikken er.

Florincio Alberto Manhique

Florincio Alberto Manhique (27) elsker å spille cello.

Norsk støtte

  • Den norske ambassaden har siden 2013 støttet det mosambikiske kulturprosjektet Kulungwana med 8,3 millioner kroner.  Xiquitsi er en del av dette prosjektet.
  • Prosjektet får også støtte fra den portugisiske ambassaden og Irish Aid, samt en rekke sponsorer fra næringslivet.
  • Xiquitsi er navnet på et tradisjonelt rytmeinstrument fra det sørlige Mosambik. Instrumentet laget av siv og frø fra vill frukt.

Publisert: 23.03.2018 11.47.35 Sist oppdatert: 09.04.2018 14.07.00

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.