Stig Holmqvist har forsøkt å finne røttene til Robert Mugabes maktbegjær. Foto: Jan Speed

Når ble frihetshelten Robert Mugabe til en diktator?

Spørsmålet er utgangspunktet for en bok av den svenske forfatteren og filmskaperen Stig Holmqvist som lanseres i Oslo onsdag.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 23.05.2018 12.31.54

 – Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar, sier Stig Holmqvist til Bistandaktuelt. Hans nye bok «Diktatorens blick» forteller om hvordan Robert Mugabe gikk fra å være en frihetshelt i Zimbabwe til å bli en avsatt diktator.

– Mugabes barndom og oppvekst må ha preget ham. Som liten gutt ble han mobbet. Da han satt fengslet på 60-tallet ble han adoptert som samvittighetsfange av en svensk Amnesty-gruppe. Etter at han ble løslatt kom han til Sverige. De som møtte Mugabe i Sverige oppfattet han som en veldig sympatisk person som det var lett å prate med. Men han hadde også en annen side. Han kunne bli veldig sint og var veldig sta. Han hadde klare samarbeidsproblemer: Når han først hadde bestemt seg så fantes det ikke kompromiss.

– Gjennom alle årene var det hans første kone, Sally, som mdempet hans negative sider. Hun hadde en helt annen personlighet enn Mugabe. Hun var ofte i Sverige i årene da Mugabe satt i fengsel. Sally var hans forankring til virkeligheten. Han var paranoid. Jeg tror at da Sally døde i 1992 mistet han en del sperrer. I 1994 kom Nelson Mandela til makten i Sør-Afrika. Det var noen som sa at «da solen stod opp så bleknet stjernen». Mugabes internasjonale rolle forandret seg og han fikk ikke lenger den anerkjennelsen som han ønsket seg.

Holmqvist påpeker at det Mugabe helt fra de første årene etter at han fikk makten i 1980 førte en brutal politikk mot opposisjonen. Han organiserte forfølgelsen av støttespillere til det andre store partiet i landet i Matabeleland og Midlandsprovinsen. Mer enn 20000 mennesker ble drept av elitestyrken Den 5. brigaden, som ble trent av Nord-Korea.

 

– Det har vært mange afrikanske heltersom frigjorde landene sine fra enten kolonimakten eller hvite mindretallsregimer. Men er det slik at vi i Vesten tilla dem egenskaper som vi ville at de skulle ha: at de var demokrater og menneskerettighetsforkjempere?

– Vi vil at de skal være helter. I det første tiåret etter uavhengighet var det ingen i Sverige som ville kritisere Mugabe. Selv om vi visste om Matabeleland-massakrene så valgte vi å si at det var Sør-Afrika som stod bak. Vi ville se et bestemt bilde. Det var mange som hadde jobbet i Amnesty-gruppene som hadde vanskelig for å forstå da bildet av Mugabe begynte å endre seg i begynnelsen av 1990-tallet.

– Sverige ville se Mugabe som en helt. De stilte ikke spørsmål. Mugabe var i Sverige kort tid etter at han hadde tatt makten. Da sa han at han skulle «utvikle Zimbabwe til å bli et Sverige i Afrika». Det var det vi ville høre. Dette var en mann vi kan stole på, sier Holmqvist.

I boken påpeker han at Sverige til og med økte sitt bistandsbudsjett til Zimbabwe med 100 millioner kroner bare et halvt før Mugabe ble avsatt. Han mener det var nok for å kjøpe Sverige plass i FNs sikkerhetsråd.

 

– Mugabe ble avsatt i november i fjor. Emmerson Mnangagwa overtok som president. Er det fare for at man gjør den samme feilen med det nye styret i Zimbabwe – og betrakter dem som demokrater?

– Ja, absolutt. Den nye presidenten og de militære som omgir han var med fra begynnelsen. De er den gamle garden. Mnangagwa var sikkerhetsansvarlig da massakrene fant sted i Matabeleland. De har mye blod på hendene.  Det var et militærkupp mot Mugabe.

– De som styrer nå er redde for Mugabe. De vet at han kjenner til alle deres hemmeligheter. Han vet hvilke elskerinner de har, og hvilken bankkontoer de har rundt om i verden. De vil ikke stille han for riksrett for da vil mye kunne avsløres som de ikke vil skal komme fram, sier Holmqvist.

Robert Mugabe bor fortsatt i sitt luksusvilla, Blue Roof, i Harare sammen med sin andre kone, Grace. Der vil han nok få lov til å bo fram til han dør. Da vil han nok bli begravet på det monumentale Heroes Acre utenfor byen. Den store militærforlegningen midt i Harare, som under hele Mugabe-perioden beholdt kolonitidens navn, «King George VI», er omdøpt til «Tongogara» - for å hendre geriljakommandanten som var Mugabes største politiske utfordrer ved uavhengigheten, og som døde i en mystisk bilulykke.

 

 

Publisert: 23.05.2018 12.25.01 Sist oppdatert: 23.05.2018 12.31.54

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.