Det var stinn brakke da den nye evalueringsrapporten ble diskutert i Norad onsdag. Her fra panelet som bidro til diskusjonen: Fra venstre Lillian Prestegard fra Norad, Stein-Erik Kruse fra NCG, Øyvind Eggen fra Civita, Kari Helene Partapuoli fra Utviklingsfondet og Wenche Fone fra Norad. 

Foto: Gunnar Zachrisen.

 

Vil gi mer penger rett til organisasjonene i utviklingsland

Mer norske bistandspenger bør gis direkte til organisasjoner i utviklingslandene. Det er en av hovedkonklusjonene i en ny evaluering av norske frivillige organisasjoners bistand.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 31.01.2018 14.25.58

Norge bruker årlig rundt to milliarder kroner på å styrke sivilsamfunnet i utviklingsland.  I all hovedsak blir disse pengene gitt til norske organisasjoner som så sender dem videre til organisasjoner de samarbeider med i utviklingsland. Nå har konsulenter fra CMI, NCG og Ternstrøm Consulting evaluert denne ordningen. 

 

Avhengige av norske penger

Evalueringen, som blant annet er basert på undersøkelser i Nepal, Uganda og Etiopia, konkluder med at:

  • Innsatsen til norske organisasjoner er stort sett effektiv og gir gode og konkrete resultater.
  • Lokale organisasjoner er i all hovedsak godt fornøyde med sine norske partnere og oppfatter dem som stabile og dyktige partnere.
  • Men organisasjonene i sør er fortsatt i all hovedsak helt avhengige av finansiering fra sine norske samarbeidspartnere. Dette til tross for at de ofte har mottatt støtte i mange år.
  • Avhengigheten av den finansielle støtten fra de norske organisasjonene gjør at «ulikheten i makt mellom giver og mottaker opprettholdes».
  • Norske organisasjoner er dårlige til å dokumentere hva slags merverdi de bidrar med utover å overføre penger.
  • Den norske innsatsen i mottakerlandene er dårlig koordinert. Bistandspenger kommer fra både Norad, UD og ambassadene. Derfor blir innsatsen trolig mindre effektiv enn den kunne vært.

 

–Dårlig til å dokumentere

– De aller fleste norske organisasjoner mener bestemt at de bidrar med en merverdi i samarbeidet med organisasjoner i utviklingsland, altså at de bidrar med noe mer enn penger. Men de er ikke gode til å dokumentere denne mervedien, sier Elling Tjønneland.

Han er seniorforsker ved CMI og har ledet arbeidet med rapporten. Tjønneland understreker at selv om merverdien er dårlig dokumentert, betyr ikke det nødvendigvis at norske organisasjoner ikke bidrar med noe utover penger.

– De norske organisasjonene bidrar ofte på flere områder, for eksempel med en kontrollfunksjon og en kapasitetsbygging hos den lokale partneren. Men det er heller ikke til å stikke under en stol at en del norske organisasjoner ikke bidrar med så mye mer enn penger.

–  Dere anbefaler at mer penger bør gis direkte?

– Ja, der det er mulig. I en del sammenhenger vil det gjøre bistanden mer effektiv, man kutter et ledd. Det vil også kunne styrke organisasjonene i Sør. Fra norsk side har man allerede begynt å tenke mer den retningen, man støtter for eksempel lokale fond i Etiopia. Samtidig skal man være klar over at det ikke er kostnadsfritt å gi mer penger til lokale organisasjoner. Det kan for eksempel medføre at man må styrke kapasiteten på ambassadene til å følge opp.

 

– Skaper maktforskjeller

Evalueringsdirektør i Norad, Per Øyvind Bastøe, støtter hovedanbefalingene i rapporten.  Han understreker at rapporten viser at bistand gjennom norske organisasjoner gir mange gode resultater.

– Men vi er opptatt av hvordan vi kan bli enda bedre og mer effektive. En del av samarbeidet mellom norske organisasjoner og partnere i sør er preget av at organisasjonen i utviklingslandene er helt avhengige av pengene fra Norge. Det fører til en skjevhet i maktrelasjonene. Å gi penger direkte til organisasjoner i utviklingsland, ikke via norske organisasjoner, kan skape sterkere eierskap hos de lokale organisasjonene, sier Bastøe.

 

– "Mykt mellomledd"

Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet, mener de fleste norske organisasjoner er for at både mer penger og mer makt overføres til organisasjoner i utviklingsland.

– Organisasjonene i sør bør likestilles, også når det gjelder penger. Utfordringen er å finne modeller som gjør dette på en god måte. En av flere viktige roller norske organisasjoner har i sitt samarbeid med sine partnere er for eksempel å være et «mykt» mellomledd mellom Norad og organisasjonen i utviklingsland. Man må finne modeller som tar vare på de funksjonene de norske organisasjonen har. 

– Men er norske organisasjoner egentlig villige til å gi fra seg penger og makt?

– Ja, det tror jeg at de er. Jeg sitter i et lederforum for organisasjoner, og vi har spilt inn til Norad at man bør finne modeller som gir mer innflytelse og penger til organisasjoner i sør. Våre innvendinger handler ikke om at vi frykter at vår tid er ute, men at dette bør gjøres på riktig måte.

– Hvorfor er dere så dårlige til å dokumentere merverdi?

– Her kan jeg bare snakke for Utviklingsfondet. Og det en kritikk jeg må si meg enig i. Vi har tatt det for selvsagt at vi bidrar med mer enn penger og har ikke vært gode nok til å dokumentere det. Men vi er blitt bedre til å vise fram det vi bidrar med.

–  Og hva er det?

– Vi bidrar til etablere nettverk, lære bort hvordan organisasjonene kan få gjennomslag og drive politisk påvirkning, vi styrker fagkunnskap og kapasiteten hos våre partnere, sier hun.

Publisert: 31.01.2018 14.25.57 Sist oppdatert: 31.01.2018 14.25.58

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.