I juni ble den første våpenhvilen mellom Taliban og regjeringen i Afghanistan innført. Opprørere og talibanere ga hverandre klemmer og tok selfier - før krigen brøt løs igjen tre dager senere. Mange steder i landet opprettholdes likevel kontakten mellom partene. Foto: NTB scanpix

Slik tar Taliban over Afghanistan

Gruppa infiltrerer skoler, sykehus og rettssaler. Ingen er klar over hvor mye innflytelse Taliban faktisk har, advarer en ny rapport fra Overseas Development Institute (ODI).

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 17.07.2018 08.07.37

– Når de internasjonale styrkene nå drar, kan vi være mindre krigerske og fokusere på å styre isteden, forklarer en Taliban-kilde i rapporten den britiske tankesmia utga i juni. 

Rapporten, som bygger på 160 intervjuer med opprørere, sivile, soldater og hjelpearbeidere, beskriver et Taliban som er blitt mer sofistikert, organisert, og som utøver stadig mer kontroll over det krigsherjede landet.

Rapporten trekker særlig frem ett trekk ved utviklingen: Taliban er mindre opptatt av å erobre landområder enn før. Istedet infiltrerer de sykehus, rettsvesen og skoler for å sikre innflytelse og folkelig støtte. Dette er en langt billigere og mer effektiv måte å sikre seg kontroll på, ifølge rapporten.  

 

Lønnstrekk for lærere

I mange områder fungerer Taliban nærmest som en støttespiller for det statsapparatet de kjemper mot. Et eksempel gjelder utdanning, som gruppa har endret syn på. Før angrep Taliban skoler og lærere, som de så på som representanter for regjeringen i Kabul.

Nå sørger Taliban for at mange skoler faktisk fungerer. Organisasjonen påser at elevene møter opp og trekker lærere i lønn om de ikke kommer i tide. 

De har dessuten opphevet sitt eget forbud mot utdanning for jenter. ODI klarte likevel ikke å finne en eneste ungdomsskole for jenter i områdene med sterkest Taliban-kontroll.

Samtidig har Taliban gjeninnført strenge regler. Gutter og jenter skal ikke dele klasserom. Gutter skal gro skjegg når de er gamle nok. Engelsk er forbudt.

 

Mindre tyveri på sykehus

Taliban jobber også for å forbedre helsevesenet i områdene de kontrollerer, ifølge rapporten. Organisasjonen har eksempelvis gitt mange hjelpeorganisasjoner fritt leide.

De sørger for at det er mindre tyveri og korrupsjon på sykehus, og ansatte som ikke møter opp blir trukket i lønn. Mange helsearbeidere anser korrupsjon, tyveri og innblanding fra myndighetene som et større problem enn Taliban, ifølge ODI, som samtidig skriver at det er utfordrende å intervjue sivile i disse områdene. 

Gruppa driver inn skatter, kontrollerer strøm- og mobilnett. Den har også tatt kontroll over rettsvesenet flere steder i Afghanistan, med egne dommere og straffeprosesser. Mange ODI har intervjuet foretrekker dette fremfor det statlige rettsvesenet, som av mange anses som korrupt og ineffektivt. 

Samtidig var det mange som klagde over vilkårlige og ekstreme dommer, og Talibans strenge forbud mot musikk, TV og kvinner i offentligheten uten mannlig følge.

Snikende innflytelse

Talibans ”snikende innflytelse”, som den kalles i rapporten, brer seg også i regjeringskontrollerte områder. I noen områder har organisasjonen nærmest daglig kontakt med lokale myndigheter. Noen steder bytter Taliban og sikkerhetsstyrkene på å bemanne vaktposter.

I tillegg til den ”snikende  innflytelsen”, har organisasjonen også trappet opp krigføringen. Det har bidratt til å svekke moralen i de afghanske sikkerhetsstyrkene, som i årevis har slitt med desertering og korrupsjon. 

Ifølge en rapport fra USAs spesialinspektør for Afghanistan (SIGAR) kontrollerte opprørerne ved årsskiftet helt eller delvis 14,5 prosent av Afghanistans 407 distrikter, hvor rundt 12 prosent av landets befolkning bor. Det er det høyeste tallet siden spesialinspektøren begynte å føre statistikk i 2015.

Regjeringen i Kabul kontrollerer drøyt halvparten av distriktene, 56,3 prosent, som er mindre enn tidligere. Hvem som kontrollerer de resterende distriktene, er «omstridt», ifølge spesialinspektørens rapport.

– Men Taliban ikke trenger å erobre et territorium for å kunne kontrollere det, skriver Overseas Development Institute, som mener at hverken afghanske og utenlandske myndigheter er klar over hvor mye innflytelse Taliban faktisk har.

 

Mer pragmatiske

Seniorforsker Arne Strand ved Chr. Michelsens institutt har fulgt Afghanistan i en årrekke. Han mener at rapporten fra ODI belyser hvor mye Taliban har utviklet seg siden organisasjonen ble opprettet under borgerkrigen i 1994. 

– Taliban er blitt mye mer pragmatiske og politisk bevisste. De har skjønt at de må tilby utdanning og helsehjelp for å vinne støtte i befolkningen, sier Strand, som selv ble angrepet og skadet i Kabul i januar.

Strand er heller ikke overrasket over det uformelle samarbeidet mellom lokale myndigheter og Taliban som omtales i rapporten. Forholdet mellom rivaler har vært pragmatiske gjennom ulike maktskifter i Afghanistan, forteller han.

– Dette er ofte folk som kjenner hverandre og som prøver å få til løsninger lokalt, eller former for maktdeling som begge parter kan tjene på. Politiet er for eksempel på jobb til kl. 16, og får sin lønn. Så overtar Taliban kontrollen til neste morgen, og markerer sin tilstedeværelse, sier Strand og legger til:

– Militært sett kan et bedre organisert Taliban fremstå som en trussel. Fra et fredsperpektiv kan det være en stor fordel. Det er en samlet bevegelse å forhandle med, og de kan sikre støtten til og gjennomføring av en eventuell fredsavtale.   

 

- Ingen avtale

I juni trådte den første landsdekkende våpenhvilen siden krigen startet i kraft. Tre dager senere var kampene i gang igjen. 

Forrige uke avviste Taliban igjen et tilbud fra den afghanske regjeringen om fredssamtaler og gjentok sitt krav om at USA må trekke seg ut av landet først.

Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid sa i en kunngjøring at de «ikke er interessert i samtaler så lenge utenlandske soldater fortsatt befinner seg på afghansk territorium».

Taliban har fra tid til annen sagt seg interessert i fredssamtaler, men de nekter å møte regjeringen. De krever å forhandle direkte med USA , og da om en tilbaketrekning av de amerikanske styrkene.

Første halvår av 2018 har for sivile vært det blodigste siden krigen startet. Ifølge en ny FN-rapport har  1692 personer blitt drept de siste seks månedene, skriver The Guardian.

En av årsakene er et økende antall selvmordsaksjoner utført av IS. Søndag ble syv personer drept i et slikt bombeangrep i Kabul.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.07.2018 08.07.37 Sist oppdatert: 17.07.2018 08.07.37