Filmskaper og manusforfatter Asger Leth står helt til høyre i bildet, sammen med skuespillere og resten av mannskapet som laget den danske tv-serien «Liberty». Bildet er tatt under en pressekonferanse i Danmark, 25. januar 2018.    

Foto: Mads Claus Rasmussen

Dansk filmskaper: – Jeg har ikke ønsket å skade bistandsbransjen

– Da jeg leste «Liberty» var det som om noen hadde skrevet boka om mitt eget liv, sier Asger Leth, som står bak tv-serien ved samme navn. «Liberty» levner bistandsbransjen liten ære, men meningen har ikke vært å henge ut noen, understreker filmskaperen.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 11.04.2018 07.34.54

Reaksjonene har vært mange og delte etter at første episode av tv-serien «Liberty» ble vist på NRK mandag – der seerne fikk servert solide porsjoner med umoral, maktmisbruk og vestlig koloniherrementalitet blant skandinaviske bistandsarbeidere i Tanzania på 80-tallet.

«Hardtslående, autentisk og veldig godt laget», er en av kommentarene, fra en norsk bistandsveteran. Noen sier: «Hva var det jeg sa?» og mener det dystre bildet som tegnes av bistandsbransjen er realistisk, mens andre igjen mener serien er karikert, overdrevet og spekulativ. 

«Mye har uansett endret seg siden 80-tallet», er gjennomgangstonen blant bransjefolk Bistandsaktuelt har vært i kontakt med. Dette har også vært viktig for filmskaper Asger Leth å få frem.

– Vi valgte bevisst å holde oss til 80-tallet, slik som i boka, fordi vi vet at bistandsbransjen har lært mye siden den gang. Vi lever i en annerledes verden i dag. Det ville vært mye mindre krevende og kostbart å lage en tv-serie som utspilte seg i 2017 enn å forsøke å gjenskape tidsånden fra den gang, understreker filmskaperen.

Ny tv-serie levner bistandsbransjen liten ære

Tenåring på Haiti

Hvorfor ville du lage denne tv-serien? Hva var det som trigget deg?

– Boka «Liberty» som serien er bygget på er et hovedverk dansk i historie, skrevet av Jacob Ejersbo, som dessverre døde altfor tidlig. Han og jeg opplevde vår ungdomstid i det samme tiåret, og jeg følte at boka hadde en del direkte speilinger til meg og mitt liv på den tiden, selv om vi var på forskjellige steder rent geografisk.

Asger Leth er sønn av den kjente – og til dels kontroversielle – danske filmskaperen Jørgen Leth, som flyttet til Haiti på 80-tallet. Han har tidligere vært med på å skrive og instruere flere av farens filmer, mens den prisbelønte dokumentaren Ghosts of Cité Soleil fra Haiti var Asger Leths første store selvstendige filmprosjekt.  I ettertid har han også instruert Hollywoodfilmen Man on a Ledge. 

– Jeg har ikke på noen måte ønsket å henge ut bistandsverdenen, sier mannen bak tv-serien «Liberty», Asger Leth og understreker at serien tegner et bilde av 80-tallet, ikke dagens bistandsmiljø. 

Foto: Mads Claus Rasmussen

«Skandinaver-ghetto»

Oppveksten og tenåringstiden på Haiti, de lokale vennene der og møtet med expat-miljøet har preget han.

– Haiti er jo ikke Afrika, Tanzania eller Moshi, men «Liberty» minner likevel enormt mye om det jeg opplevde. Man kan gjenkjenne mekanismene, expat-miljøet, NGOene, folk som kommer ned fra Skandinavia og andre europeiske land for å gjøre noe godt, sier Leth. 

– Jeg så hvordan mange bare endte opp, enten man ville det eller ikke, i en slags «skandinaver-ghetto». Man bygger en mur rundt seg der man ikke integrerer seg i det landet man bor i – i det landet man egentlig burde lære å kjenne intensivt for å kunne bidra ordentlig.

På søken etter seg selv

«Liberty» er også en oppvekstroman, sier Asger Leth. Han forteller hvordan boka ga gjenklang i hans egen følelse av å ikke høre hjemme noe sted, følelsen av fremmedgjorthet.

– Akkurat som Jacob Ejersbo brukte jeg mye tid på å prøve å finne meg selv da jeg bodde på Haiti. Jeg kjente mye på det å være expat-barn, der jeg så mange foreldre som hadde det veldig travelt med å redde alle andre enn seg selv og sin familie. Mens de kun rettet oppmerksomheten utover, mistet de overblikket og oppsynet med sine egne barn. 

Som tenåring på Haiti var Asger Leth mye ute om nettene og hadde samme type lokale venner som Christian, hovedpersonen i «Liberty», forteller filmskaperen videre. 

– Mine kamerater startet nattklubber, og jeg var gjennom mange av de samme reisene som Christian og hans venner i «Liberty». Da jeg leste boka var det nesten som noen hadde beskrevet store og viktige deler av mitt eget liv. Derfor kunne jeg nesten ikke la være...

– Jeg tenkte at hvis det var noen som skulle lage boka om til film, så var det meg.

Filmskaper Asger Leth kjenner seg igjen i "Libertys"hovedperson, Christian - en rotløs, ung mann som søker innpass i sitt nye hjemland, men egentlig føler at han ikke hører hjemme noe sted.

«Omvendt integrasjonshistorie»

– Og så tegner du et ganske så dystert, lite flatterende bilde av menneskene i bistandsbransjen; mye kynisme, utroskap, umoral... Er det et realistisk bilde?  

– Jeg har nok løftet fram enda litt tydeligere enn Ejersbo det moralske forfallet blant mange av de som reiser ut. I boka er de betraktet litt mer på avstand. I filmen har jeg ønsket å ta de voksnes problemer mer på alvor. Og ikke alt er like flatterende. De har mange feil og moralske «flaws» av ulik art, bedrag, drukkenskap, hor, svindel, og også mord...

Det han kaller «den omvendte integrasjonshistorie» er også et av temaene den danske filmskaperen ønsker å belyse.

– Vi i Skandinavia har vært veldig fram og tilbake i forhold til flyktninger som kommer til landene våre, og mange maser om hvor viktig det er at flyktningene integrerer seg i vår kultur. Og da syns jeg det er interessant å se på det motsatte – for vi gjør jo det samme når vi reiser ut, som vi har tendens til å beskylde andre for å gjøre. 

Mister det moralske speilet

Vi samler oss i klumper når vi er i andre land, akkurat som «våre nye landsmenn» blir beskyldt for å gjøre her. Det er tankevekkende, mener Leth.

– Jeg tror det er en naturlig ting å gjøre, men man skal passe på.  For hvis man ikke passer seg, så skjer det – og nå kommer jeg over på det moralske forfall...

«Hva skjer med et menneske som lever et sted der han føler seg fri til å gjøre som han vil, der det normale moralske speilet ikke virker lenger? Hvis jorden under deg er usikker, hva skjer da?», spør han retorisk. Og svarer selv:

– Det blir lett å skli ut. Og det er det denne serien handler om. Og selv de utrolig «smukke» og ambisjonsrike har det med å bli «sausete» på veien og ender med å bli det motsatte av hva intensjonene var da de reiste ut – hvis man ikke passer på og er oppmerksom.

Karikert og overdramatisert?

– Noen av reaksjonene på tv-serien her i Norge er at personene er veldig karikerte og at handlingen er overdramatisert; Hva tenker du om det?

Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på... Dette er selvfølgelig ikke en dokumentar. Det er fiksjon. Boka er basert på virkelige hendelser. Men bare det faktum at både boka og serien er fiksjon gjør at hver eneste karakter blir mer karikert enn i det virkelige liv. Det er rett og slett den grunnleggende konstruksjonen i fiksjonen, svarer filmskaperen.

Asger Leth forklarer videre hvordan fiksjon krever en klar dramaturgi, en protagonist, en antagonist, et vendepunkt/«point of no return» og sekvenser med kjærlighet og hat.

– Og da blir det selvfølgelig «fake set-ups». I fiksjonens verden er det rett og slett ingen vei utenom hvis du skal fange ditt publikum og holde publikum på kanten av stolen. Hvis du skal engasjere så må du følge dramaturgiens regler. Og for hvert skritt du tar for å lage det perfekte dramaet, gjør du det litt mindre realistisk. 
 

– Vi burde gi mer bistand

Men bistand og utviklingsarbeid er et felt han er svært opptatt av i virkelighetens verden også, understreker Leth.

– Jeg kjenner den type publikasjon som du jobber for, der bistand- og utviklingsbransjen er i sentrum. Bistand er også et felt som jeg på mange måter har støttet, blant annet ved å reise rundt i verden og produsere video-spoter gratis for ulike bistandsorganisasjoner. Og det er fordi jeg bryr meg, poengterer han i samtale med Bistandsaktuelts reporter.

Den danske filmskaperen mener til og med vi burde går lenger og gi mer enn det vi gjør i dag.

– Men når vi gjør det må vi samtidig holde et konstant kritisk øye med oss selv. Hvordan gjør vi dette? Hvordan beveger vi oss rundt i verden? Hvordan bruker vi bistandspengene? Er du brukt riktig? Er de brukt feil? Og «the crooks in the system», hvordan blir vi kvitt dem?

– Og ja, det var langt flere av dem på 80-90-tallet. Og ja, personene i serien er mer karikerte enn i virkelighetens verden. Men det måtte de for å passe inn i fem episoder. Hadde du gitt meg flere episoder, skulle jeg fortalt alt i litt mykere vendinger.
 

Paralleller til i dag?

– Jeg har uansett ikke på noen måte ønsket å henge ut bistands verdenen, understreker filmskaperen igjen og forteller at i Danmark har serien gikk bistandsbransjen en god anledning til å komme på banen, debattere og forklare at «ja, kanskje det var sånn på den tiden, men det er ikke sånn nå lenger!».

Men serien handler jo, som du selv sier, om moralsk forfall og maktmisbruk, og det går vel an å se på serien og si at noe av dette forekommer også i dag...?

– Det er ikke opp til meg å si noe om. Og det er hele poenget, at hvis folk ser noe – enten det er fra tidligere tider eller i dag, enten det er fiksjon eller dokumentar – hvis det er godt laget, vil folk trekke sine egne linjer og sammenlikninger. Og det er seerne velkommen til å gjøre, men jeg vil helst bare diskutere det som er på skjermen...

Og på NRK-skjermen fortsetter «Liberty» i fire mandager framover.

Les mer:

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.04.2018 07.34.53 Sist oppdatert: 11.04.2018 07.34.54

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.