Slik så det ut da frivillige talte opp penger i Bergen under TV-aksjonen 2016.  Innsamlingen gikk det året til Røde Kors og arbeidet for å gi livsviktig hjelp til sivile ofre for krig og konflikt. Fra v. Merete Ludvigsen, Anne-Lise Gjesdal og Marianne Haavik. Foto: Ørjan Deisz / Bergens Tidende / NTB scanpix

 

 

Halve Norge gir til bistand – men få deltar

Nordmenn gir mer og mer til bistand, men deltar i liten grad i frivillig bistandsinnsats. Det er blant konklusjonene fra en ny undersøkelse om frivillig innsats i Norge.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 16.08.2018 13.49.24

– Pengegaver er mer lavterskel enn egen innsats, kommenterer forsker Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning.

Forskeren mener at folks økte giverinnsats ikke nødvendigvis betyr at de har blitt snillere.

– Siden gjennomsnittlig disponibel inntekt har økt gjennom flere år, har folk bedre råd enn før. Samtidig verdsetter folk egen fritid høyt, sier han.

 

– Enklere å gi

Fladmoe, som har ledet analysearbeidet knyttet til undersøkelsen, viser også til at det har blitt enklere for folk å gi små beløp.

– De siste tjue årene har det skjedd en betydelig profesjonalisering av bistandsorganisasjonenes innsamlingsvirksomhet samtidig som teknologien har utviklet seg. Det er ingen sak for folk å sette opp et månedlig autotrekk på 200 kroner til en eller annen organisasjon, sier han. 

Kun 4 prosent av befolkningen har deltatt i frivillig innsats til fordel for bistands-, utvekslings- og menneskerettighetsarbeid, viser undersøkelsen.

Tallene er for 2017, og underbygger tall fra en serie undersøkelser som er gjort om samme tema de siste 20 årene.

                                                                                                     

Bistand er langt bak idrett

Den frivillige innsatsen knyttet til bistand taper stort sammenlignet med andre kategorier frivillig innsats; som for eksempel «idrett og sport».

De idrettsfrivillige er klart flest og utgjør hele 24 prosent av Norges befolkning (og 39 prosent av de frivillige). Dernest kommer «velforeninger, grendelag og nærmiljø», «hobby (…) og sosiale foreninger», «kunst, kultur, korps og kor» og «religion og livssyn».

«Natur og miljøvern» og «politiske partier» aktiviserer om lag like mange nordmenn som bistandsarbeid.

 

Halve Norge gir penger

Den lave bistandsdeltakelsen i form av egeninnsats står i kontrast til forskernes funn knyttet til pengegaver til ulike formål. Her er det hele 49 prosent av norske husholdninger som har gitt penger til internasjonal bistand. Det representerer en kraftig økning fra en tilsvarende undersøkelse i 1998. Da var andelen bare 24 prosent.

Ingen andre kategorier, med unntak av «helse- og sosialtjenester» er i nærheten av å kunne samle inn like mye penger fra det norske folk som bistand.  

 

Samler inn 5,5 mrd. kroner 

Som følge av at det er stadig flere nordmenn som gir pengegaver har ressursene som tilflyter norske frivillige organisasjoner (alle typer) økt, går det fram av undersøkelsen. Det totale gavebeløpet som kommer frivillige organisasjoner til gode har økt fra om lag 4,9 milliarder kroner i 1998 til 5,5 milliarder kroner i 2017. (Tallene er omregnet til 2017-kroner, og følgelig sammenlignbare). 

Gjennomsnittsbeløpet en norsk husholdning gir til frivillighet (alle typer) er på drøyt 3100 kroner. Av dette utgjør pengestøtten til internasjonal bistand mer enn halvparten, til sammen rundt 1800 kroner.

Tros- og livssynsorganisasjoner – som også inkluderer misjonsorganisasjoner – er de som mottar de aller største beløpene fra norske husholdninger (i gjennomsnitt om lag 4300 kroner), men her har andelen husholdninger som gir gått ned fra 17 til 14 prosent.

 

Lav inntekt, større andel  

Pengegavene til (alle typer) frivillighet er svært ujevnt fordelt i befolkningen, konkluderer forskerne.

Slik oppsummerer forskerne nordmenns giverinnsats:

  • 26 prosent av husholdningene gir ingenting, og svært mange gir bare småbeløp.
  • 25 prosent av giverne gir under 500 kroner i året,
  • 75 prosent gir under 3600 kroner
  • 90 prosent gir under 7400 kroner.

Inntekt spiller inn på giverbeløp. I husholdene som gir, varierer de gjennomsnittlige pengegavene fra 1645 kroner hos femtedelen med lavest inntekt til 4050 kroner hos femtedelen med høyest inntekt (i 2017).

Husholdningene med lavere inntekt gir imidlertid enn vesentlig større andel av sin disponible husholdsinntekt enn de med høyere inntekt, fastslår forskerne.

 

Total verdi: 74 mrd. kroner

Rapporten understreker den betydelige økonomiske verdien av nordmenns organisasjonsmedlemskap og tidsbruk på frivillig innsats.

«Fremdeles er (...) frivillig arbeid, medlemskap, støttekjøp og andre former for økonomiske bidrag den viktigste frivillige innsatsen befolkningen gir til frivillige organisasjoner», skriver forskerne.

De henviser til et anslag fra Statistisk sentralbyrå i et såkalt «satelittregnskap» for ideelle og frivillige organisasjoner i 2015. Verdien av det frivillige arbeidet alene ble den gang anslått til 74 milliarder kroner per år.

I undersøkelsen, som er utført av Statistisk sentralbyrå, har det vært opp til respondenten selv å plassere sin innsats innenfor hver enkelt "frivillighets-kategori", ifølge forsker Audun Fladmoe. Bistandskategorien har omfattet organisert arbeid innenfor internasjonalt vennskaps- og utvekslingsarbeid, nødhjelps- og bistandsarbeid og arbeid med menneskerettigheter og fred. Misjonsarbeid og miljøinnsats har vært omfattet av andre kategorier.   

Audun Fladmoe, forsker ved Inst. for samfunnsforskning. Foto: ISF

Rapport om frivillig innsats

Rapporten er skrevet av forskerne Audun Fladmoe, Karl Henrik Sivesind og Daniel Arnesen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Senteret er et prosjektsamarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning i Oslo og Rokkan-senteret i Bergen.

Rapporten, som er gjennomført av Statistisk sentralbyrå, har tittelen Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Om lag 2000 mennesker har svart på undersøkelsen.

Les mer om undersøkelsen Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge her. 

Frivillig arbeid

Andel av befolkningen som har deltatt i frivillig arbeid de siste 12 måneder, etter organisasjonstype (i prosent, 2017)

Idrett og sport:  24

Velforeninger, grendelag og nærmiljø: 18

Hobby, fritid, (…), sosiale foreninger: 17

Kunst og kultur, korps og kor: 15

Borettslag og boligbyggelag: 11

Utdanning, opplæring og forskning: 10

Religion og livssyn, inkl. Den norske kirke: 8

Yrkes-, bransje- og fagforeninger: 6

Helse-, pleie- og redningsarbeid: 6

Sosiale tjenester og rusmiddelomsorg: 6

Internasjonal utveksling, nødhjelp, bistand og menneskerettighetsarbeid: 4

Natur-, miljø- og dyrevern: 4

Politiske partier: 4

Rettighets-, støtte- og avholdsarbeid: 2

Andre områder: 3

Pengegaver

Andel av husholdningene som gir pengegaver til ulike formål, 2017: 

Internasjonale organisasjoners bistand: 49

Helse- og sosialtjenester: 46

Tro og livssyn: 14

Andre formål: 16

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.08.2018 13.49.23 Sist oppdatert: 16.08.2018 13.49.24