Norfund-direktør Kjell Roland har refset norske organisasjoners sterke menneskerettighetsfokus på norsk næringsliv i utviklingsland. Nå synes organisasjonene Roland har gått for langt, og klager til utviklingsministeren. Foto: Jan Speed

Norfund-direktør skyteskive for kritikk fra organisasjoner

Norfund-direktør Kjell Roland er skyteskive for kraftig kritikk fra deler av organisasjons-Norge. Ti organisasjoner står bak en "bekymringsmelding" sendt til utviklingsminister Nikolai Astrup.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 29.01.2018 13.37.24

Blant underskriverne er store organisasjoner som Amnesty Norge, Norsk Folkehjelp, Atlas-alliansen og Regnskogfondet.

De ti organisasjonene kritiserer ulike utsagn fra Norfunds direktør, blant annet uttalelser om at organisasjonenes stadige menneskerettighetsfokus er til skade for norske bedrifters omdømme - og derfor svekker deres investeringsiver i utviklingsland. Organisasjonene ber samtidig Utenriksdepartementets politisk ledelse avklare regjeringens syn på næringslivsbistand og menneskerettigheter.

– Et stort problem i diskusjonen er en utrolig mangel på presisjon, som ikke underbygges av fakta, kommenterer Kjell Roland, administrende direktør i Norfund til Bistandsaktuelt – på telefon fra Manila.

Allerede i flere uker før brevet, som kalles «En bekymringsmelding om Norfund», ble sendt til utviklingsministeren fredag, har debatten versert i Dagens Næringsliv.

Med unntak av Norsk Folkehjelp har ingen av "de fem store" norske bistandsorganisasjonene undertegnet brevet. Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp har med andre ord ikke skrevet under. Sistnevnte forklarer at de ikke fikk tid til å gjøre «en god nok vurdering av brevet».

Plan Norge har heller ikke underskrevet brevet, men sier at de i prinsippet er enige i innholdet.

– Årsaken til at vi ikke er med å undertegne brevet er at vi ikke har ferdig utviklet vår egen politiske posisjon, og vi hadde ikke kapasitet til å delta i dette brevet nå. Vi forventer at bærekraftsmålene, FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ligger til grunn når Norfund investerer, skriver Siv Meisingseth, kommunikasjonssjef i Plan til Bistandsaktuelt.

 

Krever avklaring

De 10 organisasjonene gir i brevet uttrykk for bekymring over at Norfund-sjef Kjell Roland står for en rettighetstenkning som ikke er i tråd med internasjonale avtaler, slik de oppfatter det. Det statlige investeringsfondet for utviklingsland har med årene vokst seg til en betydelig aktør i utviklingsbransjen og har en investeringsportefølje på nærmere 20 milliarder kroner. 

De ti skriver i brevet at «det er et paradoks at Norfund med sitt utviklingsmandat, ikke viser vilje til å etterleve disse (internasjonale konvensjoner og rammeavtaler. red.anm.), samtidig som en rekke betydelige private norske selskaper og investorer jobber konstruktivt for å leve opp til standardene. Mange av dem i nært samarbeid med norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Roland mener videre at organisasjoner i Norge hindrer utvikling i Sør gjennom å påpeke menneskerettighetsbrudd.»

Organisasjonene ber i brevet om  «en avklaring fra politisk ledelse om Norfunds uttalelser er i tråd med mandatet og rollen fondet er forventet å ivareta. Vi ønsker også avklaring på om regjeringen deler Rolands syn på norske sivilsamfunnsorganisasjoner og på de internasjonale rammeavtalene.»

 

Roland svarer kritikerne

Overfor Bistandsaktuelt avviser Roland påstandene i brevet og framhever at Norfunds rettighets- og miljøarbeid bygger på International Finance Corporation sine standarder for sosial og miljømessig opptreden. IFC er del av Verdensbank-gruppen.

– IFCs Performance Standard er den internasjonale gullstandarden for oppfølging av sosiale og miljømessige standarder, slik som arbeidstagerrettigheter og arbeidsmiljø, sier Roland.

Norfund-direktør forsikrer om at investeringsfondet er genuint opptatt av menneskerettigheter.

– Vi følger IFCs Performance Standard, og bruker mye ressurser på dette. Vi advarer mot å komplisere dette med flere konkurrerende og overlappende standarder, som etter vår mening dekkes av IFC. Hvis det skulle vise seg at det er områder som ikke er godt nok ivaretatt, så er det viktig å få det dokumentert og satt i gang et arbeid for å dekke hullene, sier han.

Roland mener det er et stort problem i diskusjonen at det er en «utrolig mangel på presisjon, som ikke underbygges av fakta. Vi får ikke svar fra de kritiske organisasjonene på hva slags hull det er.»

–  Hvis det er noen hull og noen kan identifisere dem, så må Norge i gang med et internasjonalt arbeid for å oppgradere IFCs standard, sier han.

Roland sier at noen frivillige organisasjoner lever av «å slenge rundt seg med allmenne og ubegrunnede påstander om at næringslivet ikke ivaretar menneskerettigheter. Deres eneste livsbetingelse er å få oppslag i Norge, der de etterlater et inntrykk av at de har en viktig rolle å spille for å ivareta menneskerettigheter.»

– Hvis vi gjør det mer komplisert for næringslivet enn IFCs 700-sider lange Performance Standard, med andre standarder som man ikke vet rekkevidden av eller presisjonsnivået på, så blir det vanskelig for næringslivet å bli i disse landene, sier han.

 

Bedrifter vegrer seg for å se på Afrika

Roland forteller at flere norske investorer har gitt uttrykk overfor han at det er bare nedsider ved å investere i Afrika. Han viser til at Statkraft har trukket seg ut, og at Norfund har overtatt deres aksjer i SN Power. Norfund er også i gang med å kjøpe ut energiselskapet BKK, som heller ikke lenger vil være med på Afrika-engasjementer.

– Omdømme-frykten er ikke det eneste hensynet. De vil si at dette er en ren kommersiell vurdering, og at de har endret strategi. For dem å si at det er av frykt for omdømme-tap vil i seg selv være en unødvendig belastning, sier Roland.

Han mener det er et problem at flere norske frivillige organisasjoner har det som «levebrød å finne feil».

– Hvis du skulle pålegge vanlig norsk bistand tilsvarende krav til dokumentasjon, studier og klargjøring av virkninger som næringslivet, så hadde norsk bistand brutt sammen. Det er helt andre krav til næringslivet enn til norske organisasjoner som Norsk Folkehjelp. Skulle Norsk Folkehjelp i deres mineryddingsarbeid blitt pålagt å følge IFCs Performance Standard, hadde de hatt en lang vei å gå før de kunne starte et prosjekt, sier Roland.

 

Hva som er sagt i debatten til nå

Den tilspissede debatten mellom Norfund-sjefen og organisasjonene begynte med et innlegg i Dagens Næringsliv signert Kjell Roland.

«I kampen for det gode – menneskerettigheter og miljøhensyn – er det laget mange, til dels konkurrerende og overlappende retningslinjer og krav for bedrifter som skal operere i fattige land. For å nevne noen: FN har vedtatt «Guiding Principles on Human Rights», OECD har vedtatt «Guidelines for Multinational Enterprises» for selskaper med virksomhet i flere land, og Verdensbanken (IFC) har sine flere hundre sider lange «Environmental and Social Performance Standards». I praksis oppleves dette som en jungel som er ugjennomtrengelig for små og mellomstore bedrifter, og som de største bedriftene må ansette egne «diplomater» for å håndtere.

Selv om retningslinjer og krav er viktig, er hva som gjøres i praksis på bakken det som er avgjørende. Vi i Norfund bruker mye tid og krefter på å sikre at bedriftene vi investerer i følger avtalte retningslinjer og opererer ansvarlig i praksis. Problemet oppstår når næringslivskritikere og media mener at det å følge ett sett retningslinjer ikke er nok. Når deres iver etter å oppnå det aller beste, gjør det umulig å få gjort jobben i praksis…..Tydelige krav og retningslinjer for næringslivet er viktig. Men slik situasjonen er i dag, med urealistiske forventningene til hva kommersielle aktører skal utrede, dokumentere, håndtere, ta ansvar for og selvsagt betale for – så blir det nærmest umulig å satse i de fattigste landene, der vi trengs mest», skrev Roland i DN 9. januar.

– Vestlige investorer er i all hovedsak løsningen på korrupsjon i Afrika, sa Roland på møtet «Africa in 2018» en uke senere. Der gjentok han at det var et «problem i bistandsdebatten» at sivilsamfunnsorganisasjoner ikke hadde en god nok forståelse av privat sektors rolle i utvikling.

Han gjentok sine tidligere påstander om at frykten for omdømmet gjorde at firmaer vegret seg for å engasjere seg i Afrika. I den sammenhengen nevnte han Statkraft. Norfund overtok i 2017 Statkrafts aksjer i SN Power.

 

Klare forventninger

Til dette svarte Gro Lindstad og Gunhild Ørstavik i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) at «Vi skulle ønske at Kjell Roland var mer bekymret for om Norfunds investeringer faktisk undergraver menneskerettigheter og miljø, enn for mulig kritikk fra interesseorganisasjoner.» 

De påpekte ellers at: «Ja, vi trenger private investeringer, arbeidsplasser og skattegrunnlag i lavinntektsland for vekst og velferd. Men det betyr ikke at enhver privat investering er av det gode. Selskapene er ikke, og skal ikke være, ideelle aktører, men vi kan og skal forvente at de gjør det de kan for å ikke bidra til menneskerettighetsbrudd, direkte eller indirekte. Og mange av dem har et langt mer konstruktivt forhold til egne forpliktelser på dette området enn det Norfund gir uttrykk for.»

 

Feiltolkning

Rolands svarte dagen etter med at FOKUS «bevisst feiltolker».

«I min artikkel skriver jeg eksplisitt at nettopp hensyn til menneskerettigheter, sosiale og miljørettede faktorer er sentralt i Norfunds arbeid. Om disse spørsmålene er Norfund og hele norsk næringsliv selvsagt helt enige.

Det bemerkelsesverdige er at Fokus, som arbeider med likestilling, kritiserer oss for at vi ikke gjør nok på dette området. Krav om ikke-diskriminering er ikke nok. Forventningene fra Fokus er at våre bedrifter skal være aktive forkjempere for likestilling. Dette er en rolle myndighetene i Norge ikke krever av norske bedrifter. Men likevel skal vi kreve det i Afrika. Og når vi ikke gjør det, så mistenkes vi for ikke å være villig til å ivareta menneskerettighetene.» skrev Roland.

 

Underlig

Også Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe sa seg uenig med Roland.

«Argumentasjonen til Roland bygger tydeligvis på en forutsetning om at det er vestlig næringsliv som skal investere i utviklingsland. Noe som i seg selv virker noe underlig siden Norfund vitterlig er en del av den norske bistandsforvaltningen med et særlig formål å fremme et bærekraftig næringsliv i utviklingsland, altså ikke et fond til støtte for norsk og annet vestlig næringsliv.

Det er pussig at Roland velger seg et perspektiv der internasjonale standarder ses på som hindringer», skrev Bastøe 17. januar i DN.

Bastøe opplyste samtidig at evalueringsavdelingen nå gjør en evaluering av menneskerettigheter i næringslivsbistand.

«Utallige evalueringer viser at bistand har størst effekt i krevende sammenhenger når også hensynet til mennesker og miljø ivaretas. Når det ikke gjøres, ligger det en fare for at utviklingssamarbeid bidrar til å gjøre situasjonen verre,» skrev Bastøe i DN.

 

Høye standarder

Roland mener Bastøe misforstår.

«Som Bastøe vet, bruker Norfund daglig store ressurser på å følge standardene som han viser til – Verdensbankens performance standards (IFC PS). Hindringene oppstår når det kreves at vi og næringslivet for øvrig må forholde oss til flere og overlappende standarder…. Norfund er helt enig med Bastøe i at vi trenger standarder; felles, entydige og operasjonaliserbare standarder. Næringslivet trenger en god veiledning til hvordan man i praksis skal operere i fattige land der staten ofte ikke har evne eller vilje til å håndheve lovverk og regler. Med slike høye og felles standarder vil store næringslivsinvesteringer kunne bli ryggraden i langsiktig bærekraftig kamp mot fattigdommen i verden", skrev Roland 19. januar.

I samme innlegg trakk Roland fram at han er enig med FOKUS om følgende: «Kvinner skal ikke få sparken når de blir gravide, kvinner skal ikke utsettes for seksuell trakassering og utnytting på jobben, de skal ha likt betalt for likt arbeid som menn og så videre.

Alt dette og ivaretagelse av menneskerettighetene for øvrig er vi helt enige om. I Norfund har vi systemer og prosesser for å ivareta menneskerettighetene, vi jobber med disse problemstillingene daglig og har rutiner for å forankre dem i våre investeringsavtaler. Jeg er også overbevist om at hele norsk næringsliv er enige om dette.»

Rolands svar på ulike innlegg har likevel ikke ført til ro rundt spørsmålene om næringslivsinvesteringer og menneskerettigheter. I kjølvannet av innleggene i Dagens Næringsliv føler nå 10 norske organisasjoner behov for å få Utenriksdepartementet, eieren av Norfund, på banen. Se brev i sidespalten

 

 

 

 

Det er med stor bekymring vi registrerer at (...) Kjell Roland, hevder at det stilles for mange og for kompliserte krav til investeringer i utviklingsland.

Åpent brev til utviklingsministeren

Åpent brev om Norfund

Flere organisasjoner har gått til det uvanlige skritt å sende et åpent brev om en annen aktør i utviklingsbransjen til regjeringen. Brevet er stilet til Norges nye utviklingsminister Nikolai Astrup (Høyre). I brevet uttrykker organisasjonene bekymring over Norfund-direktør Kjell Rolands ulike utsagn og hans kritikk av hvordan norske organisasjoner utøver sin rolle som vokter av menneskerettigheter:

 

Kjære Nikolai Astrup,

Gratulerer med ny jobb som utviklingsminister, vi ser fram til et konstruktivt samarbeid med deg.

Sivilsamfunnet har lenge fått være konstruktive kritikere og forslagsstillere i norsk utviklingsarbeid. Vi vet at resultatene blir best når alle aktører bidrar aktivt med sin kompetanse. I tråd med denne tradisjonen ønsker vi med dette brevet å rette din oppmerksomhet mot et av norsk bistands flaggskip; Norfund.

Med sin store investeringskapital og mandat til å gå inn i markeder med store utfordringer, gir fondet gode muligheter til å skape økonomisk aktivitet og arbeidsplasser i utviklingsland. Slike investeringer er grunnleggende for utvikling, dersom de «utøves i samsvar med grunnleggende prinsipper for norsk utviklingspolitikk», slik Regjeringens eierskapsmelding selv sier.

Derfor er det med stor bekymring vi registrerer at Norfund, ved sin direktør, Kjell Roland, offentlig hevder at det stilles for mange og for kompliserte krav til næringsinvesteringer i utviklingsland. I Dagens Næringsliv 12. januar nevner han spesielt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper og Verdensbankens IFC-standarder som altfor krevende å etterleve.

Han har tidligere uttalt til Bistandsaktuelt at også urfolkskonvensjonen ikke kan etterleves. Men dette er internasjonalt anerkjente rammeverk og standarder som er fremforhandlet og vedtatt av blant andre Norge. Roland går til og med så langt som å omtale de internasjonale standardene som et hinder for utviklingen – samtidig som vi vet at trepartssamarbeid, konsultasjoner og rettigheter har vært selve grunnlaget for utviklingen i vårt eget land.

Det er et paradoks at Norfund med sitt utviklingsmandat, ikke viser vilje til å etterleve disse, samtidig som en rekke betydelige private norske selskaper og investorer jobber konstruktivt for å leve opp til standardene. Mange av dem i nært samarbeid med norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Roland mener videre at organisasjoner i Norge hindrer utvikling i Sør gjennom å påpeke menneskerettighetsbrudd. Han hevder at kritikken av næringslivet fører til at ingen tør å investere i utviklingsland på grunn av frykt for omdømmetap. Vi opplever at dette er å snu problemstilling på hodet: I stedet for å rette kritikken av manglende standarder mot bedriftene de investerer i, har Norfund valgt å gå til angrep på norske sivilsamfunnsaktører.

Vi som signerer dette brevet, er ikke næringslivsfiendtlige, slik vi ofte blir beskyldt for. Tvert imot jobber mange av oss med å tilrettelegge for arbeidsplasser og kompetanseheving i utviklingsland. Vi vet at bærekraftig utvikling er umulig uten næringslivet på laget.

Nå ber vi om en avklaring fra politisk ledelse om Norfunds uttalelser er i tråd med mandatet og rollen fondet er forventet å ivareta. Vi ønsker også avklaring på om regjeringen deler Rolands syn på norske sivilsamfunnsorganisasjoner og på de internasjonale rammeavtalene som er nevnt.

Vennlig hilsen

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge                              

Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-alliansen

Jonas Ådnøy Holmqvist, daglig leder i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS)

Gro Lindstad, daglig leder i Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (Fokus)

Anja Bakken Riise, daglig leder i Framtiden i våre hender

Marianne Gulli, daglig leder i Latin Amerika-gruppene

Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet

Sigrid Klæboe, daglig leder i Tax Justice Network Norge

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge

Norfund svarer organisasjonene

Norfunds mandat og samfunnsoppdrag

Av Kristin Clemet og Kjell Roland, Norfund

 

Utviklingsminister Astrup har fått et åpent brev fra 10 NGO’er, der det hevdes at Norfund ikke viser vilje til å etterleve internasjonale standarder for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter.

Dette er feil.

Vi bruker IFCs performance standarder (IFC PS), som er den internasjonale gullstandarden på området.

IFC PS er i dag den felles standarden som ligger til grunn for alle multi- og bilaterale banker og fond som Norge er eier av, og den benyttes også av de store private bankene i verden (Ekvatorprinsippene). IFC PS er på 700 sider, inkludert praktisk veiledning til investorer om hvordan lokalsamfunn som berøres, skal konsulteres, hvordan hensyn til biodiversitet skal ivaretas osv. ILOs kjernekonvensjoner er innarbeidet, og selvsagt også nulltoleranse for korrupsjon. 

IFC PS er oppgradert flere ganger og dekker nå alle områder og alle andre sentrale konvensjoner, inkludert FNs veiledende prinsipper. Dersom det likevel kan påvises at det er områder som ikke er dekket godt nok, bør det tas initiativ til en ny oppgradering. Hvis de 10 NGO’ene har slike eksempler, vil Norfund selvsagt følge opp dette.

En felles standard er et enormt skritt fremover sammenliknet med situasjonen slik den var tidligere. Å etablere stadig nye, konkurrerende og overlappende standarder kan i praksis bidra til undergrave den brede enigheten man i dag har internasjonalt om å legge IFC PS til grunn, og det kan skape et uhåndterlig og uoversiktlig byråkrati som skremmer bort private bedrifter.

Selv om Norfund legger til grunn de beste standarder for miljø, likestilling, arbeidstakerrettigheter og lokalsamfunn i våre investeringer, lykkes vi ikke alltid. Vi er for tiden investert i mer enn 750 bedrifter i verdens fattigste land. Vi kan ikke kreve at våre bedrifter skal være perfekte fra dag én, men at det skal iverksettes arbeidsplaner for på sikt å nå IFC PS. Vi forsøker altså å dytte utviklingen i riktig retning – ikke bare med penger, men også med kompetanse.

I egen organisasjon, altså i Norfund, kan vi selvsagt være mer ambisiøse.

 

Publisert: 29.01.2018 13.37.23 Sist oppdatert: 29.01.2018 13.37.24

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.