Copyright © fotograf

620 personer ble i fjor sendt på utveksling i Fredskorpsets regi, blant annet hit, til Malawi. 

Foto: © Ken Opprann

Fire av fem slutter i Fredskorpset

Fredskorpset har startet flyttingen fra Oslo til Førde. Åtte ansatte blir med videre. Flyttingen kan bli enda dyrere enn antatt.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 25.05.2018 13.34.50

For ett år siden ble det klart at Fredskorpset skulle flyttes til Førde, som en del av satsingen på arbeidsplasser i distriktene. Beskjeden vakte sterke reaksjoner, særlig blant ansatte, som fryktet at fagmiljøet ville bli fullstendig ødelagt. 

Så mange som 90 prosent av medarbeiderne faller fra når statlige virksomheter flyttes ut på denne måten, viser en evaluering Asplan Viak gjennomførte i 2009. Fullt så hardt rammes riktignok ikke Fredskorpset, kan direktør Jan Olav Baarøy fortelle. 8 av 42 ansatte er med når driften i Førde starter til høsten. 

 Det er jeg fornøyd med. Det er åtte personer i ulike funksjoner og med ulike oppgaver, som blir en kjerne vi kan bygge videre på. Flyttingen gjør at vi må samle oss i bunn, og om en ny retning, sier han.

I tillegg skal fem programrådgivere pendle ut året for å lære opp sine etterfølgere, som ble rekruttert i en stor ansettelsesrunde nå i vår. Ifølge Baarøy søkte 236 personer på totalt 10 stillinger. Resten vil bli ansatt utover høsten.

 Det var veldig mange godt kvalifiserte søkere, flere enn jeg hadde trodd. Mange fryktet at vi ikke ville finne kvalifisert arbeidskraft, men det stemmer ikke, sier Baarøy, som samtidig innrømmer at noen stillinger har vært vanskeligere å bekle enn andre.

 

– Dyrere enn antatt

Da Utenriksdepartementet utredet flyttingen ble det anslått at prisen ville ligge et sted mellom 45 og 50 millioner kroner. Anslaget inkluderte kostnader til planlegging, rekruttering av nye ansatte og parallell drift. I statsbudsjettet for 2018 fikk Fredskorpset likevel bare 10,4 millioner kroner ekstra til flyttingen. 

 Vi vil prøve å klare oss med dette, men skulle gjerne hatt veldig mye mer, sa konstituert direktør Hege Hertzberg den gangen.

Jan Olav Baarøy avslører at flyttingen kan bli enda dyrere enn antatt. Fredskorpset har måttet legge mer på bordet for å få kvalifiserte søkere. Ansatte bruker mer tid og penger på å reise. Husleien i Førde er dyrere enn antatt. Og selv om det jobbes med å avslutte den gamle leieavtalen, må Fredskorpset betale 2,7 millioner kroner årlig frem til 2020 på tomme lokaler i Oslo. 

 Når det er sagt, så skal det være fullt mulig å drive Fredskorpset fra Førde. Men det er ikke besparende, det blir muligens fordyrende. Hvor mye vet ikke før vi har gjort opp regnskapet for 2019. Da er alle nyansatte på plass, alle som skal slutte, har sluttet, og vi har vært i Førde et helt år, sier Baarøy.

I tillegg til økte kostnader, har mange vært bekymret for Fredskorpset mister nærheten til bistandsmiljøet i Oslo. 

 Det blir færre rapportlanseringer og seminarer, heldigvis. Vi skal alle skal reise mindre med fly, og med tilgang Skype og ”webinarer” kan vi holde kontakten med miljøet uten å være med på alle arrangementer, sier han.

– Kommer Fredskorpset styrket eller svekket ut av flyttingen? 

– Det vil bare historien vise. Men vi vet at drastiske endringer som flytting og bemanningsendring, kan skape nye muligheter, ny energi, ny retning og i vårt tilfelle et nytt Fredskorps. Da blir det opp til oss alle, og meg spesielt å jobbe for at vi om tre, fire år ser et styrket Fredskorps i Førde, sier han. 

 

– Roen har senket seg

Da de ansatte ble orientert om flytteplanene i fjor sommer, reagerte de med"sjokk og tårer"  Tillitsvalgte var "skuffa og forbanna" og fryktet at fagmiljøet skulle bli "rasert". Nå har situasjonen på arbeidsplassen roet seg, forteller Susanne Brovold Hvidsten, som er leder i fagforeningen Delta Fredskorpset. 

– Vi snakker ikke like mye om flyttingen lenger. Tidligere var mange redde for hva som skulle skje. Nå har alle bestemt seg om de vil være med eller ikke. Det var jo ikke dette vi hadde lyst til, de fleste av oss, men det var sånn det ble, sier hun. 

– Fire av fem slutter. "Raseres" fagmiljøet i Fredskorpset?

– Med "rasering" tenkte man nok først og fremst på alle de som har jobbet her svært lenge, og på all den kompetansen og historien som hver enkelt sitter på. Når det nå ansettes mange nye er det ikke tvil om at det blir en litt annen type stab. Mange er yngre og har kortere arbeidserfaring, men det kan jo også by på spennende nye perspektiver på ting, sier Brovold Hvidsten. 

Direktør i Fredskorpset, Jan Olav Baarøy. Foto: Liz Palm

Leder i fagforeningen Delta Fredskorpset, Susanne Brovold Hvidsten. FOTO: Liz Palm

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.05.2018 13.34.49 Sist oppdatert: 25.05.2018 13.34.50

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.