I flere tiår har Joan Carling kjempet for urfolks og kvinners rettigheter og har blitt utnevnt til en av FNs eksperter i urfolkspørsmål. Foto: Bibiana Piene

Filippinske menneskerettsaktivister satt på terrorliste

Filippinenes president Rodrigo Duterte har satt minst 600 menneskerettsforkjempere på en liste over angivelige terrorister. En av dem er den norskstøttede urfolksaktivisten Joan Carling.

Av Bibiana Piene /New York Sist oppdatert: 15.03.2018 16.54.34

- Jeg føler meg som en levende målskive. Dette har satt både arbeidet mitt og livet mitt på vent, sier Carling til Bistandsaktuelt.

I flere tiår har hun kjempet for urfolks og kvinners rettigheter og har blitt utnevnt til en av FNs eksperter i urfolkspørsmål. To ganger har hun blitt valgt til generalsekretær for Norad-støttede Asia Indigenous Peoples Pact (AIPP), og har tidligere ledet organisasjonen Tebtebba Foundation, som begge har mottatt nærmere 30 millioner kroner i støtte fra Norge.

 

- Alvorlig risiko

I begynnelsen av mars kom Carling til New York, blant annet for å delta på FNs kvinnekonferanse som i år retter søkelyset spesielt mot kvinner på landsbygda, herunder urfolk. Et par dager senere fikk hun beskjeden om at hennes navn sto på terrorlista like etter at hun kom til USA i mars.

Nå sitter hun fast her. Hennes filippinske advokater har på det sterkeste rådet henne til ikke å vende hjem.

- Risikoen er alvorlig. President Duterte er helt uberegnelig, og ingen vet hva som kan skje. Han kan beordre noen til å drepe meg, frykter Carling.

 

Økende trussel

Den siste tida har trusselen mot aktivister på Filippinene økt markant. I begynnelsen av mars ble en av lederne for bondebevegelsen Ifugao Peasant Movement (IPM), Ricardo Mayumi, skutt og drept i hjemmet sitt i Ifugao etter at IPM hadde protestert mot et stort damprosjekt i distriktet.

Men også andre som står opp for menneskerettigheter, blir truet: Nylig ble senatoren Leila de Lima fengslet, mens det er utstedt tiltale mot landets første kvinnelige leder for høyesterett, Maria Lourdes Sereno.

Det filippinske justisdepartementet (DOJ) hevder aktivistene på terrorlista er medlemmer av landets kommunistparti (CPP) og partiets væpnede fløy New People’s Army (NPA).

- Anklagen er både grunnløs og ondsinnet. Jeg har aldri vært medlem av partiet, og navnet mitt har aldri kommet opp i forbindelse med noen av de voldelige episodene som har vært. Men regimet til Duterte kan forfalske dokumentasjon og plante bevis, sier Carling.

 

- Klart motiv

Hun tror det ligger et helt klart motiv bak Dutertes angrep på henne og andre urfolksaktivister. Mange av dem på terrorlista kommer i likhet med Carling fra Cordillera nord på Filippinene.

- Duterte har en plan for hvordan han skal tiltrekke seg investorer på Filippinene. Den innebærer blant annet å ta landet fra urfolk, for å bruke det til planteoljeplantasjer, agrobusiness og turisme. Men han vet at vi motsetter oss dette på det sterkeste, at de skal ta fra oss landet vårt. Målet er helt klart å skade urfolksbevegelsen, sier hun.

Også FN har reagert skarpt mot Dutertes terrorliste, ikke minst fordi deres egen rapportør om urfolks rettigheter på Filippinene, Victoria Tauli-Corpuz, er satt på lista.

- Vi er sjokkert, sier FNs spesialrapportør for menneskerettighetsaktivister Michel Forst i en pressemelding.

 

Sametinget ber UD reagere

Det norske sametinget har tidligere jobbet tett sammen med Carling og er nå i ferd med å skrive en uttalelse til hennes forsvar, opplyser sametingspresident Aili Keskitalo til Bistandsaktuelt. Hun er også tilstede i New York og har hatt flere møter med Carling.

Nå håper Keskitalo at norske myndigheter og Utenriksdepartementet vil stille seg bak uttalelsen.

- Dette er noe norske myndigheter er opptatt av rent generelt, sier Keskitalo til Bistandsaktuelt.

Selv mener Carling at verdenssamfunnet snart må få øynene opp for menneskerettsbruddene på Filippinene.

- Filippinene er medlem av FNs menneskerettsråd. Det er helt absurd. Hvordan kan verden tillate dette, spør hun.

Norge har siden 2001 vært tilrettelegger for fredsprosessen mellom myndighetene og kommunistbevegelsen på Filippiene, som har stått bak en av Asias lengste geriljakriger.

I fjor høst erklærte imidlertid president Duterte at han ikke lenger ønsket noen fredssamtaler.

 

Publisert: 15.03.2018 16.54.34 Sist oppdatert: 15.03.2018 16.54.34

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.